Forsiden >
Sykdommer >
Skiveprolaps (diskusprolaps)
Redaksjon: Satya
Pal Sharma, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin
Hva er
en skiveprolaps/skiveprotrusjon?
Ordene
skiveprolaps og skiveprotrusjon brukes om en annen. En bør imidlertid
bruke skiveprotrusjon for en liten utbuling eller utposning av
diskmateriale. Det er disse man ser flest av.
Når en større mengde diskmateriale buler ut eller renner ut av
disken bør ordet skiveprolaps brukes.
Ryggsøylen er bygget opp av virvelknokler med
mellomliggende båndskiver. En båndskive kalles også for en diskus (flertall: disci). En
diskus består av en bindevevsring og en sentralt beliggende geléaktig kjerne. Den
muliggjør økt bevegelse av ryggsøylen og fungerer samtidig som en støtdemper.
Virvelknoklene, som er stablet oppå hverandre med disci imellom, danner til sammen
virvelkanalen. Kanalen inneholder ryggmargen samt blodkar til denne. Ryggmargen strekker
seg fra hjernestammen, som er ryggmargens forbindelse til hjernen, ned til første eller
andre virvel i korsryggen. Her fortsetter ryggmargen som den forlengede marg.
Den forlengede margen er en
nervebunt som strekker seg ned mot korsbenet (forlengelsen av ryggsøylen) og avgir
nerverøtter. Nerverøttene forlater virvelkanalen mellom virvelknoklene.
Vannligvis deler man ryggsøylen opp i tre deler:
En halsdel, en brystdel og en korsryggdel. Brystdelen er den delen av ryggsøylen som danner
leddforbindelse til ribbenene.
En skiveprolaps
er en utposning av den bløte delen av diskusen gjennom bindevevsringen. I
hals- og brystdelen kan prolapsen trykke på ryggmargen og/eller på de
nerverøttene som avgår fra ryggmargen mellom hver virvelknokkel. I
korsryggen kan prolapsen trykke på nerverøttene og/eller den forlengede
ryggmargen. Det er imidlertid slik at en stor del (20%) av befolkningen har
en skiveprolaps uten å merke noe til den.
Hva
skyldes skiveprolaps?
En skiveprolaps skyldes en
aldersbetinget nedbrytning av bindevevsringen i diskusen, som medfører en
svakhet slik at den bløte delen kan pose ut. Det er mulig at hardt fysisk
arbeid øker sjansen for skiveprolaps. En skiveprolaps sees av og til i
tilslutning til et egentlig traume (fallulykker, trafikkulykker osv.).
Når får
man skiveprolaps?
Skiveprolaps
i korsryggen sees oftest i 30-50 års alderen. I halsvirveldelen
forekommer diskusprolapser oftest i 40-60 års-alderen. Skiveprolapser i
korsryggen er de vanligste. Skiveprolapser i brystdelen er mindre hyppige.
Hva er
symptomene på en skiveprolaps?
En skiveprolaps kan være symptomfri. Hvis den
medfører symptomer skyldes det hovedsakelig trykk på nerverøtter, ryggmarg eller den
forlengede marg.
- Symptomer på nerverotstrykk:
Det
begynner med utstrålende smerter til arm og ben. I brystdelen av ryggen følger
smertene nervetrådene rundt halvdelen av brystkassen. Når trykket fra
prolapset øker ytterligere begynner denne å blokkere ledning av
nerveimpulser. Dette gir seg utslag i form av nummenhet og etter hvert
redusert styrke i muskulatur, eventuelt lammelser.
- Symptomer på trykk på ryggmargen:
Krampeaktige
trekninger og/eller lammelse og/eller føleforstyrrelser kan oppstå i den
delen av kroppen som forsynes nedenfor ryggmargsdelen. For eksempel vil
trykk på ryggmargen i brystdelen gi krampeaktige trekninger i benene og
ikke i armene. Ved trykk på ryggmargen kan det være problemer med
vannlatningen.
- Symptomer på trykk på den forlengede
margen:
Manglende
kontroll av blærefunksjon og/eller føleforstyrrelser ved endetarmen og
innersiden av lårene og/eller lammelse av begge ben.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Sykehistorien og den kliniske undersøkelsen (
ved sengen) er svært viktig. I mange tilfeller kan man med en grundig klinisk
undersøkelse avgjøre hvilken diskus prolapsen utgår fra. Ved mistanke om skiveprolaps
kan man undersøke pasienten videre med enten en såkalt CT-scanning, MR-scanning eller en
myelografi (kontrastvæske i ryggmargskanalen).
Det er viktig å stille en korrekt diagnose da en
del andre sykdommer kan gi symptomer som ligner på symptomene ved
skiveprolaps.
Hvordan behandles skiveprolaps?
I
dag er det enighet om at skiveprolaps bør behandles uten operasjon
til å begynne med (også kalt konservativ behandling). Ved
vedvarende symptomer skal operasjon vurderes. Den konservative
behandlingen vil typisk bestå av et kortvarig sengeleie som kan suppleres
med
milde former for smertestillende
medisin,
fysioterapi, manuell terapi og/eller kiropraktisk behandling. Hovedsakelig
består konservativ behandling av: 1) at pasienten holder seg i ro 2)
fysioterapi som kan omfatte lette øvelser og annen form for
smertelindrende metoder som: elektrisk stimulering av huden med lavgradig
strøm (såkalt trans kutan nervestimulering), ispakninger, varme
pakninger eller traksjon. 3) Instruksjon i ergonomi dvs. hvilestillinger,
arbeidsstillinger og løfteteknikker.
Det er imidlertid
alltid en legevurdering om det skal opereres tidligere.
- Ved symptomer på trykk på ryggmargen skal det
opereres snarlig eller akutt.
- Ved omfattende eller tiltagende lammelse skal det
opereres akutt.
- Ved symptomer på trykk på den forlengede margen skal
det opereres akutt.
Ved endringer i symptomene bør lege alltid
oppsøkes. Vannlatningsproblemer, tiltakende lammelse samt
krampaktige trekninger bør alltid
føre til øyeblikkelig kontakt med lege.
Etter et opplegg av Per Rochat, lege,
Henrik Wulff Christensen, lege/kiropraktor,
Jan Hartvigsen, kiropraktor og Satya Pal Sharma, spesialist i allmennmedisin og
samfunnsmedisin.
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|