Skiveprolaps (diskusprolaps)

Hva er en skiveprolaps/skiveprotrusjon?

Ordene skiveprolaps og skiveprotrusjon brukes om en annen. En bør imidlertid bruke skiveprotrusjon for en liten utbuling eller utposning av diskmateriale. Det er disse man ser flest av. Når en større mengde diskmateriale buler ut eller renner ut av disken bør ordet skiveprolaps brukes.

Ryggsøylen er bygget opp av virvelknokler med mellomliggende båndskiver. En båndskive kalles også for en diskus (flertall: disci). En diskus består av en bindevevsring og en sentralt beliggende geléaktig kjerne. Den muliggjør økt bevegelse av ryggsøylen og fungerer samtidig som en støtdemper. Virvelknoklene, som er stablet oppå hverandre med disci imellom, danner til sammen virvelkanalen. Kanalen inneholder ryggmargen samt blodkar til denne. Ryggmargen strekker seg fra hjernestammen, som er ryggmargens forbindelse til hjernen, ned til første eller andre virvel i korsryggen. Her fortsetter ryggmargen som den forlengede marg. Den forlengede margen er en nervebunt som strekker seg ned mot korsbenet (forlengelsen av ryggsøylen) og avgir nerverøtter. Nerverøttene forlater virvelkanalen mellom virvelknoklene.

Vannligvis deler man ryggsøylen opp i tre deler: En halsdel, en brystdel og en korsryggdel. Brystdelen er den delen av ryggsøylen som danner leddforbindelse til ribbenene.

En skiveprolaps er en utposning av den bløte delen av diskusen gjennom bindevevsringen. i hals- og brystdelen kan prolapsen trykke på ryggmargen og/eller på de nerverøttene som avgår fra ryggmargen mellom hver virvelknokkel. i korsryggen kan prolapsen trykke på nerverøttene og/eller den forlengede ryggmargen. Det er imidlertid slik at en stor del (20%) av befolkningen har en skiveprolaps uten å merke noe til den.

Hva skyldes skiveprolaps?

En skiveprolaps skyldes en aldersbetinget nedbrytning av bindevevsringen i diskusen, som medfører en svakhet slik at den bløte delen kan pose ut. Det er mulig at hardt fysisk arbeid øker sjansen for skiveprolaps. En skiveprolaps sees av og til i tilslutning til et egentlig traume (fallulykker, trafikkulykker osv.).

Når får man skiveprolaps?

Skiveprolaps i korsryggen sees oftest i 30-50 års alderen. I halsvirveldelen forekommer diskusprolapser oftest i 40-60 års-alderen. Skiveprolapser i korsryggen er de vanligste. Skiveprolapser i brystdelen er mindre hyppige.

Hva er symptomene på en skiveprolaps?

En skiveprolaps kan være symptomfri. Hvis den medfører symptomer skyldes det hovedsakelig trykk på nerverøtter, ryggmarg eller den forlengede marg.

Det begynner med utstrålende smerter til arm og ben. I brystdelen av ryggen følger smertene nervetrådene rundt halvdelen av brystkassen. Når trykket fra prolapset øker ytterligere begynner denne å blokkere ledning av nerveimpulser. Dette gir seg utslag i form av nummenhet og etter hvert redusert styrke i muskulatur, eventuelt lammelser.

Krampeaktige trekninger og/eller lammelse og/eller føleforstyrrelser kan oppstå i den delen av kroppen som forsynes nedenfor ryggmargsdelen. For eksempel vil trykk på ryggmargen i brystdelen gi krampeaktige trekninger i benene og ikke i armene. Ved trykk på ryggmargen kan det være problemer med vannlatningen.

Manglende kontroll av blærefunksjon og/eller føleforstyrrelser ved endetarmen og innersiden av lårene og/eller lammelse av begge ben.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Sykehistorien og den kliniske undersøkelsen ( ved sengen) er svært viktig. I mange tilfeller kan man med en grundig klinisk undersøkelse avgjøre hvilken diskus prolapsen utgår fra. Ved mistanke om skiveprolaps kan man undersøke pasienten videre med enten en såkalt CT-scanning, MR-scanning eller en myelografi (kontrastvæske i ryggmargskanalen).

Det er viktig å stille en korrekt diagnose da en del andre sykdommer kan gi symptomer som ligner på symptomene ved skiveprolaps.

Hvordan behandles skiveprolaps?

i dag er det enighet om at skiveprolaps bør behandles uten operasjon til å begynne med (også kalt konservativ behandling). Ved vedvarende symptomer skal operasjon vurderes. Den konservative behandlingen vil typisk bestå av et kortvarig sengeleie som kan suppleres med milde former for smertestillende medisin, fysioterapi, manuell terapi og/eller kiropraktisk behandling. Hovedsakelig består konservativ behandling av: 1) at pasienten holder seg i ro 2) fysioterapi som kan omfatte lette øvelser og annen form for smertelindrende metoder som: elektrisk stimulering av huden med lavgradig strøm (såkalt trans kutan nervestimulering), ispakninger, varme pakninger eller traksjon. 3) Instruksjon i ergonomi dvs. hvilestillinger, arbeidsstillinger og løfteteknikker.

Det er imidlertid alltid en legevurdering om det skal opereres tidligere.

  • Ved symptomer på trykk på ryggmargen skal det opereres snarlig eller akutt.
  • Ved omfattende eller tiltagende lammelse skal det opereres akutt.
  • Ved symptomer på trykk på den forlengede margen skal det opereres akutt.

Ved endringer i symptomene bør lege alltid oppsøkes. Vannlatningsproblemer, tiltakende lammelse samt krampaktige trekninger bør alltid føre til øyeblikkelig kontakt med lege.

Skrevet av Satya Pal Sharma, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, etter et opplegg av Per Rochat, lege, Henrik Wulff Christensen, lege/kiropraktor, Jan Hartvigsen, kiropraktor og Satya Pal Sharma, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Oppdatert i 2016.





Relevante artikler