|
 |
 |
 |
Forsiden >
Sykdommer >
Utflod
og skjedebetennelse (skjedekatarr)
Redaksjon
Hva er utflod - og hva er normalt?
Utflod er oftest gulfarget eller melkehvit, og forekommer i alle aldre.
Rundt 20 prosent av alle fruktbare kvinner synes utflod er plagsom og bruker daglig
truseinnlegg eller bind. Det er vanskelig å angi hva som er normalt i forhold til når
man har for mye utflod. Dette fordi både mengde utflod og lukten denne avgir varierer,
samtidig som kvinner oppfatter mengden av utflod forskjellig.
Er utfloden misfarget, f.eks. grønnlig eller brunlig, eller man har
kløe i skrittet, kan man ha en skjedebetennelse.
Mange tenåringer opplever utfloden sin som unormal, mens andre er
plaget av kløe - uten et det er snakk om skjedebetennelse. Ofte handler det om å
venne seg til og akseptere sin utflod.
Etter overgangsalderen får mange kvinner
økt utflod eller skjedebetennelse på grunn av hormonmangel og tørre slimhinner i
skjeden.
Hva er skjedebetennelse?
Skjedebetennelse, også kalt vaginitt, forekommer hvis
man har økt mengde utflod og samtidig har vekst av f.eks. bakterier, virus eller sopp i
skjeden.
Man har normalt et surt miljø i skjeden med en pH mellom 3,8 og 4,2. pH i
skjeden endres hele tiden og er avhengig av blant annet menstruasjonssyklus. Det sure
miljøet i skjeden er hensiktsmessig og regulerer bakteriefloraen. De mest kjente
bakteriene i skjeden er for eksempel tarmbakterier (E.coli), stafylokokker og
streptokokker - disse bakteriene finnes normalt hos friske kvinner.
Andre grupper av bakterier i skjeden kan imidlertid være
sykdomsfremkallende. Hvis pH endres kan det medføre en overdreven vekst av forskjellige
skjedebakterier og man får en skjedebetennelse. Dette er altså en type skjedebetennelse
man ikke blir smittet av - den oppstår av den bakteriefloraen man allerede har i kroppen.
Man kan også bli smittet
med fremmede bakterier og virus f.eks. ved samleie eller andre former for sex - oralt
eller analt.
Hva er symptomene på skjedebetennelse?
Symptomene er først og fremst:
- Endret utflod, både i lukt og farge.
- Kløe, svie og smerter ved vannlating eller samleie.
- Blødningsforstyrrelser.
- Tyngdefornemmelse i underlivet.
Hvilke former for
skjedebetennelse finnes det?
Ved skjedebetennelse er den normale bakteriefloraen i skjeden blitt
erstattet med sykdomsfremkallende mikroorganismer som bakterier, sopp, virus eller parasitter.
De mest kjente er:
Gardnerella
skyldes gardnerella- bakterien. Den vokser hvis pH
i skjeden blir mer basisk. Man har oftest grålig, skummende utflod med en fiskeaktig
lukt.
Mobiluncus
er en annen bakterie. Denne gir de samme symptomene
som gardnerella.
Gonoré
skyldes gonokokkbakterien og
er alltid en seksuelt overført sykdom. Gonoré kan være uten symptomer, men noen har
smerter ved vannlating. Gonoré ses sjelden i dag.
- Klamydia
er en seksuelt
overført sykdom og gir dessverre ofte ingen symptomer før det er for sent, og
betennelsen har bredt seg til livmorhalsen, livmorhulen eller egglederne.
Trichomonas
skyldes en liten parasitt, også kalt en
flagellat. Man har som regel rikelig, illeluktende, grønn-gul utflod og kløe, svie
eller smerter i skjeden.
Sopp i skjeden, også kalt candida,
er svært utbredt og ubehagelig for mange kvinner. Man er først og fremst plaget av en
ulidelig kløe i skrittet og skjeden, og behøver ikke å ha økt utflod. Sopp ses hyppig
etter bruk av antibiotika, inntak av rikelig med sukkerholdige matvarer eller når man
spiser p-piller. Dessuten har sukkersyke,
gravide og immunsvekkede økt risiko for gjentatte soppinfeksjoner.
Utover dette kan virusinfeksjonene nedenfor gi symptomer på
skjedebetennelse selv om disse infeksjonene oftest sitter i skrittet, altså utenfor
skjedeinngangen.
Herpes
skyldes at man er
smittet med herpesvirus dvs. det er en seksuelt overført sykdom. Herpes forekommer som
små blærer og sår som vanligvis sitter på skamleppene - altså ikke inne i selve
skjeden. Den første gangen man har et herpesutbrudd har man ofte feber, føler seg
allment dårlig, har smertefull vannlating og er rød og hevet i skrittet.
Herpes medfører i tillegg ofte en bakteriell infeksjon av typen nevnt ovenfor.
Kjønnsvorter, også kalt
kondylomer, skyldes et virus og er også en seksuelt overført sykdom. Lidelsen viser seg
som små vortelignende knopper, ofte beskrevet som blomkållignende. Disse vokser som
regel utenfor skjeden, dvs. på skamleppene, ved urinrøret, på venusberget og på huden
ned mot endetarmen. Kjønnsvorter kan også vokse i skjeden.
Hvordan stilles diagnosen og hvordan behandles
skjedebetennelse?
Legen foretar en gynekologisk undersøkelse. I
mange tilfeller kan legen med det samme se - eller lukte - hva man feiler. Utover dette
tar legen noen prøver fra skjeden med en vattpinne eller en trespatel. Disse prøvene
sendes til mikrobiologene på sykehuset, hvor man undersøker hvilken mikroorganisme det
dreier seg om - og hvilken slags medisin som egner seg til behandlingen.
Behandlingen avhenger alltid av årsaken og er derfor forskjellig
avhengig av om man har bakterier, virus eller sopp i skjeden.
Hva kan man selv gjøre for å unngå
skjedebetennelse?
En skjedebetennelse man ikke er blitt smittet med skyldes som
regel endringer i pH i skjeden etter f.eks. en penicillinkur. Dette kan man ikke forebygge
- skjedebetennelsen må behandles etter legens anvisning.
For å unngå seksuelt overført skjedebetennelse er
den eneste muligheten for å unngå smitte å bruke kondom.
Virker yoghurt og andre sure
melkeprodukter helbredende eller forebyggende?
Det finnes ikke noe vitenskapelig belegg for at sure melkeprodukter
kan motvirke bakterier, virus eller sopp i skjeden.
Noen bruker daglig sure melkeprodukter eller f.eks. stikkpiller i
skjeden for å "stabilisere miljøet". Dette skader ikke, men
hjelper faktisk heller ikke. Nylig viste et dansk forsøk med
"Vivag-stikkpiller " gitt til friske kvinner uten tidligere tilfeller av
sopp i skjeden at noen faktisk fikk sopp i skjeden etter bruk av slike stikkpiller.
Det er derfor tvilsomt om disse kan anbefales.
Etter et opplegg av Niels Lund, spesialist og Charlotte Floridon, lege
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|
 |
 |
 |
|