Forsiden >
Sykdommer >
 Snorking og obstruktiv
søvnapné
Redaksjon: Magne
Tvinnereim, overlege, dr.med
Hva er snorking?
Snorking er lyder fra den bløte ganen, drøvelen, tungen og andre deler av
de øvre luftveiene som kan vibrere. Snorking er hyppigst hos menn,
spesielt middelaldrende, eldre og overvektige.
Mer enn 50 prosent av voksne mennesker snorker. Mens mange menn begynner å snorke i
ungdommen, begynner langt de fleste av snorkende kvinner å få dette
problemet i overgangsalderen. Dette kan være til sjenanse for ektefelle og familie som ofte holdes våken av støyen.
Løsningen har i mange
tilfeller vært ørepropper eller å sove på hvert sitt rom.
Hva er obstruktiv
søvnapné syndrom (OSAS)?
Apne kommer fra gresk og betyr "ingen luft", obstruktiv betyr hindring. I
praksis betyr dette at de øvre luftveiene, spesielt de bløteste strukturene i svelget har en tilbøyelighet til å klappe sammen og derved
stenge av for luftstrømmen til lungene når vi trekker pusten under søvn. Oksygeninnholdet i blodet synker, pulsen stiger og kroppen settes i
alarmberedskap. Dette medfører økt muskelaktivitet for å få sugd nok luft
ned i lungene, gir hyppige oppvåkninger samt fysisk og psykisk tretthet.
Tretthet er sammen med snorking og pustestopp kardinalsymptomene på OSAS. Omkring 3 prosent av voksne mennesker har OSAS, og der er nesten 20 ganger
så hyppige trafikkulykker blandt snorkere sammenlignet med andre.
Hvorfor snorker man?
Når musklene i svelget slapper av under søvn, har strukturene i
svelget (gane, drøvel, tunge etc. ) en tendens til å bli trukket innover mot luftveisåpningen
av suget som lungene lager når luften trekkes ned under
innpusting.
Økt tretthet, alkoholinntak og visse typer avslappende medikamenter
(sovetabletter, noen typer allergi-medisiner (antihistaminer) og nervetabletter) forsterker denne tendensen og bør om mulig unngås.
Spesielt hos barn er store mandler og polypper årsak til pusteproblem under søvn, noe som igjen er medvirkende til at fjerning av disse
strukturene er den hyppigste operasjon som utføres på barn.
Overbitt eller liten underkjeve kan medføre at tungen lettere faller bakover i
svelget og tetter til under søvn, spesielt hvis man sover på ryggen. Tett
nese vanskeliggjør også innpusting, og medfører økt undertrykk og
sammenklappingstendens. Dette kan f.eks. ses ved skjev neseskillevegg, forkjølelse og polypper.
Hos overvektige vil økt mengde fettvev føre til at
de øvre luftveiene blir trangere.
Hva er symptomene på OSAS?
Det familie og venner opplever som mest plagsomt er kraftig snorking som
ofte har utviklet seg og blitt voldsommere gjennom mange år. Ofte medfører
det at ektefellene velger å sove på hvert sitt rom.
Mest skremmende er imidlertid pustestoppene, som hos enkelte kan vare opp til et minutt og
kan opptre mange ganger i timen. OSAS-pasienter betegnes som følge av dette ofte som rastløse, svettende og urolig under søvn Om morgenen føler
man seg lite uthvilt, er trett og uopplagt hele dagen. Enkelte sovner på møter, på kino, under måltider og bilkjøring. Andre tror gjerne at man er
doven eller deprimert.
Mange av pasientene er plaget med hodepine og
munntørrhet, særlig om morgenen
Hva er faresignalene?
-
Ektefellen forteller om lange pauser i pustingen mens pasienten sover.
-
Pusteoppholdene avsluttes av kraftig snorking og bevegelser i hele kroppen.
-
Kraftig snorking flere netter i uken og uttalt tretthet på dagtid.
Hva kan
man selv gjøre?
-
Gå ned i vekt ved å mosjonere og endre
kosten.
-
Unngå alkohol.
-
Unngå sovepiller og beroligende medisiner, samt noen typer
allergitabletter (antihistaminer) før sengetid.
-
Sov på siden (sy en lomme på ryggsiden på nattskjorten og legg en
tennisball der).
-
Partneren kan bruke ørepropper.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Legen lytter til en beskrivelse av symptomene, som ofte er typiske:
Snorking
Pustepauser om natten
Tretthet om dagen
De fleste henvises til en øre-nese-hals lege for å få vurdert om
det
foreligger spesielle forhold som gir nedsatt nese-svelg passasje. Søvnen undersøkes ved helnattsregistrering, enten innlagt over natten
i sykehus eller med utlånt utstyr i hjemmet.
I tillegg til antall og
varighet av pustestopp, oksygenopptak til blodet, hjerteaktivitet og
sovestilling, kan man med det mest avanserte utstyret også finne ut hvor i svelget det er trangest. Dette er av betydning hvis man velger operasjon
som behandlingsform. Noen steder måles også søvndybden.
Hvordan er prognosen?
Dersom en går ned i vekt er muligheten tilstede for at plagene
forsvinner. Ellers er det sjelden sykdommen forsvinner av seg selv.
Hvordan behandles snorking og OSAS?
CPAP-behandling:
Ved mange pustestopp anbefales behandling med en maskin (CPAP-maskin) som
blåser luft inn gjennom nesen når man sover. Navnet CPAP står for Continuous Positive Airway Pressure og beskriver det som skjer, nemlig at
det oppnås et vedvarende lite overtrykk i luftveiene, noe som holder svelget
åpent. Mange er svært godt hjulpet og snorking, pustestopp og tretthet
forsvinner etter kort tids bruk. Behandlingen er imidlertid årelang fordi
sykdommen ikke helbredes av CPAP.
Gå ned i vekt.
kan virke i en del tilfeller.
Medisinsk behandling
har vært forsøkt uten dokumentert virkning.
Kirurgisk behandling
Barn helbredes nesten alltid når mandler og polypper fjernes. Korreksjon
av en skjev neseskillevegg kan hjelpe i enkelte tilfelle. En spesiell
operasjonstype som er utviklet for denne sykdommen heter UPPP, og står
for drøvel- gane- og svelg- plastikk (Uvulo-Palato-Pharyngo-Plasty).
Med denne operasjonen tilstrebes det å utvide svelget der man har påvist trange
partier. Resultatene har vært svært varierende, og det er derfor viktig at
spesialister med kompetanse og interesse benyttes. I de senere år er det
utviklet en rekke nye og forbedrede metoder både til behandling og diagnostikk, noe som ser ut til å kunne forbedre behandlingsresultatene,
spesielt på lang sikt.
Tannskinner hjelper henimot halvparten av pasientene, men mange har problem med
å bruke disse på lang sikt..
Etter et opplegg av Christian E. Faber, lege.
(Sist oppdatert: fredag 14. juli, år 2000)
|
)
Søk i NettDoktor.no: