Forsiden >
Sykdommer >
Stressinkontinens hos
kvinner
Redaksjon:
Steinar Hunskår, spesialist i allmennmedisin
Hva er stress-inkontinens?
Fra
vi var små har det å tisse i buksen vært forbundet med noe flaut.
Slik er det også for voksne. Det er hyppigst et problem for
middelaldrende og eldre kvinner.
Tilstander
som gjør at man ikke kan holde på vannet og lekker urin kalles
inkontinens og det finnes flere former.
Stress-inkontinens
rammer overveiende kvinner. Symptomet gjør seg gjeldende ved at kvinnen
har vanskelig for å holde på urinen, når hun gjør forskjellige
former for fysisk aktivitet som gymnastikk, jogging, dans osv. Det kan være
meget irriterende og hemmende for livsutfoldelsen.
Det
kan også opptre urinlekkasje i forbindelse med hosting og nysing.
De
finnes forskjellige behandlingsformer, som spenner fra
bekkenbunnstrening til operasjon. De fleste kan hjelpes eller helbredes.
Hvorfor får man sykdommen?
Lekkasjen
skylles at blærebunnens muskler og bindevevet som holder blæren og
urinrøret på plass svekkes.
Svekkelsen
oppstår oftest i forbindelse med fødsel, spesielt første fødsel ser
ut til å innebære en risiko. Stress-inkontinens kan også skylles
kronisk hoste eller overvekt. Det finnes imidlertid også forskjellige
former for medisin, som kan svekke urinrørets lukkefunksjon og medføre
stress-inkontinens. Problemet kan i
tillegg komme, hvis blæren ikke tømmes tilstrekkelig, enten på grunn
av dårlig vane eller en svekket blæremuskel.
Hvordan føles sykdommen?
Stress-inkontinens
merkes når man lekker urin, dråpevis eller litt større mengder i
forbindelse med fysisk aktivitet.
Det
kan oppstå urinlekkasje i forbindelse med jogging, dans, gymnastikk,
løping og gange. I vanskeligere tilfeller opptrer det lekkasje i
forbindelse med mindre bevegelser.
Man
har sjelden urinlekkasje når man sover eller holder seg fullstendig i
ro.
Hva kan man selv gjøre?
Den
beste forebyggelse er å trene opp bekkenbunnens muskler. For at dette
skal være effektivt, er det en god idé å oppsøke en fysioterapeut
som interesserer seg for bekkenbunnstrening. Det er spesielt viktig å lære
å knipe riktig. Deretter er det viktig at gjøre øvelser daglig,
kanskje 2 x 5 minutter.
Andre ting man kan gjøre:
Ved
å gå jevnlig (hver fjerde time) på toalettet og tømme blæren vil
man også redusere symptomene.
Er
det snakk om overvekt, kan symptomet forbedres dersom man slanker seg.
Hvis
det er daglig hoste, evt. på grunn av stort tobakksforbruk, kan
inkontinensen minskes ved å få behandlet hosten eller ved å røyke
mindre, eventuelt slutte å røyke.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Diagnosen
er som regel lett å stille på grunn av de typiske symptomene i
forbindelse med fysisk aktivitet. Man kan selv stille diagnosen ved å
stå med lett spredte ben og hoste gjentatte ganger med full blære.
Denne undersøkelsen kan også foretas hos legen.
Dessuten
vil legen i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse vurdere
knipekraften. Det finnes spesielle anbefalinger angående mosjon ved
urininkontinens.
Hvordan behandles sykdommen?
Hvis
man ikke selv klarer å bli kvitt problemet, har man følgendemuligheter:
Bekkenbunnen
kan trenes ved hjelp av såkalte knipeegg, som benyttes i skjeden. Disse
fås på apoteket . Det er også mulig å forbedre bekkenbunnsfunksjonen
ved elektrostimulasjonsbehandling. Det innebærer at man med noen små
elektroder stimulerer bekkenbunnen.
Hjelpemidler:
Man
har ulike hjelpemiddel. Noen er til benyttelse i skjeden, i tillegg har
man små propper til benyttelse i urinrøret (hvordan settes de opp og
hvem gjør det?). Disse hjelpemidler kan eventuelt benyttes i
forbindelse med fysisk aktivitet.
Medisin:
Det
finnes medikamenter som bedrer urinrørets lukkefunksjon. Hos eldre
kvinner som har tegn på hormonmangel, kan man gi østrogen, evt. som
stikkpiller som benyttes i skjeden to til tre ganger i uken.
Operasjon:
Hvis
man ikke har fått et akseptabelt resultat fra de øvrige metoder, vil
det hos pasienter med stressinkontinens være mulighet for operasjon,
enten gjennom skjeden eller gjennem bukveggen, eller en kombinasjon av
begge.
Operasjon
er generelt effektivt, selv om det ikke alltid oppnås den
ønskede effekten. Det er også risiko forbundet med en operasjon,
f.eks. kan operasjonen medføre at det oppstår problemer med å tømme
blæren.
Hva er utsikten for fremtiden?
De
fleste mennesker kan hjelpes, og mange kan helt helbredes for symptomet.
Det
kan noen ganger være nødvendig å bli henvist til spesialist og
eventuelt til en avdeling som har spesiell interesse og ekspertise på
behandling av urin-inkontinens.
Kilder:
Allmennmedisin,
klinisk arbeid. Steinar Hunskår
Etter
et opplegg av Gunnar Lose, overlege
|