Tennisalbue

Hva er tennisalbue (Epicondylitis lateralis humeri)?

De musklene som strekker fingrene ut og bøyer håndleddet bakover springer ut fra et lite knokkelutspring på yttersiden av albuen. Ved en tennisalbue vil man ha smerter i dette området. Smertene kan eventuelt stråle opp i overarmen og ned langs yttersiden av underarmen.

Smertene skyldes små brister i det bindevevet som holder musklene på plass. Vevet blir irritert og det oppstår en betennelsestilstand uten bakterier. Lidelsen oppstår sannsynligvis som følge av en overbelastning av vevet i området.

Lidelsen rammer som oftest personer i 40 års alderen eller eldre. Kvinner rammes oftere enn menn. Lidelsen kan gå over av seg selv, men hos enkelte kan smertene vare i over fem år.

Hvorfor får man sykdommen?

Tennisalbue rammer ikke bare tennisspillere. Den kan ramme folk innenfor andre idrettsgrener og folk som utfører gjentatte, ensformige bevegelser på jobben.

Bevegelser som skjer med bøyd albue samtidig som hånden griper hardt fast om noe, for eksempel en racket eller et verktøy, regnes som særlig belastende.

Hvordan oppleves sykdommen?

Plagene starter som regel med gradvis økende smerter omkring knokkelutspringet på yttersiden av albuen. Det er ømt hvis noen trykker på området. Hvis man bøyer håndleddet oppover med litt motstand, vil man kjenne smerter svarende til knokkelutspringet.

Tennisalbue

Smertene kan etter hvert stråle opp i overarmen og ned langs yttersiden av underarmen. Det kan komme en svakhetsfornemmelse i håndleddet, slik at det kan være vanskelig å gjøre ting som krever at man bruker kreftene i hånden.

Hva kan man selv gjøre?

I begynnelsen kan man forsøke å minske smertene ved hjelp av is. Man skal ikke legge is direkte på huden, men legge et håndkle eller lignende mellom huden og isposen. Isen kan ligge på i 20 - 30 minutter om gangen. Deretter skal det være ca. én times pause før man legger på ny is.

Man skal sørge for å holde armen i ro og unngå å gjøre ting som fremkaller smerte.

Man kan gjøre en avspenningsøvelse:
Håndleddet bøyes helt ut og hånden holdes nede av den andre hånden. Albuen skal strekkes helt ut og underarmen skal dreies innover (sånn at fingerspissene peker litt ut til siden). Hold armen slik i 15 sekunder. Etter en kort pause gjentar du øvelsen. Dette gjøres mange ganger daglig.

Man kan prøve å legge en bandasje på tennisalbuen. Det finnes spesialbandasjer som kan kjøpes hos bandasjist eller i velutstyrte sportsforretninger.

Mer spesifikk trening bør foregå i samråd med lege eller fysioterapeut.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Legen stiller diagnosen ved dels å høre om hvordan plagene har oppstått og dels ved en alminnelig undersøkelse av armen. En tennisalbue kan ikke sees på et røntgenbilde.

I noen situasjoner kan det være nødvendig å ta et røntgenbilde for å utelukke en eventuell lidelse inne i albueleddet. Legen undersøker om det er ømt rundt albuen ved å trykke på den. Det undersøkes også om det fremkaller smerte å bøye hånden oppover med motstand. Det er viktig at legen ved sin undersøkelse utelukker at plagene ikke kommer av at en nerve er kommet i klem. I noen få tilfeller kan det være andre årsaker til plagene i armen og disse skal også utelukkes.

Hvordan er prognosen?

Mange tilfeller av tennisalbue går over av seg selv uten egentlig behandling.

Langt de fleste tilfeller går over med det man kaller konservativ behandling, det vil si behandling uten operasjon.

Ved langvarige symptomer på tross av konservativ behandling, vil noen kirurger velge å operere.

Hvordan behandles sykdommen?

I begynnelsen kan man nøye seg med å skåne armen og eventuelt supplere med inflammasjonsdempende medisin i en kortere periode. Ved mer uttalte plager kan man forsøke å legge albuen og håndleddet i gips i et par uker.

Man kan forsøke med blokader svarende til det ømme område ved muskelutspringet. En blokade er en innsprøytning av et bedøvende middel som legges inn omkring de nervene som forsyner området. Dermed får man dempet smertene fra området.

En effektiv behandlingen på kort sikt er å gi kortisoninjeksjoner ved senefestet. Injeksjonen skal ikke gis i senen, kun i senefestet. Behandlingenkan gjentas flere ganger. Kortisoninjeksjoner er ofte brukt i allmennpraksis. Pasientene blir fornøyde fordi man får en rask effekt av behandlingen. De senere år er det kommet studier som peker i retning av at langtidseffektene ved kortisoninjeksjoner ikke er bedre enn avventende behandling eller behandling med fysioterapi.

Fysioterapeuter kan ofte gi god behandling ved tennisalbue. Behandling med aktive øvelser kan ha god effekt. Ofte er det behov for supplerende tverrfriksjonsmassasje (massasje på tvers av senefibrene). Noen forsøker med ultralyd over det ømme område. Effekten av ultralyd til denne lidelsen er ikke sikkert påvist. Hos noen få vil man velge å operere. Operasjonen består av en liten gjennomskjæring av senen ved muskelutspringet. Dermed oppnås en avlastning av vevet i området.

Hvilken medisin kan man bruke?

Man kan prøve med inflammasjonsdempende medisin som i dagligtale ofte kalles "giktmedisin" og på fagspråket benevnes med forkortelsen NSAID. Det finnes mange forskjellige preparater på markedet med kun små forskjeller i virkemåten.

Skrevet av Hans Gad Johannsen, spesialist, Ejnar Kuur, overlege og Satya Pal Sharma, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler