Forsiden >
Sykdommer >
Toksoplasmose
Redaksjon
Hva er toksoplasmose?
Toksoplasmose er en sykdom som skyldes en
parasitt. Parasitten heter Toxoplasma gondii og kan smitte mennesker i alle aldre. Som
regel merker man ikke noe til smitten, eller man får kun lette tegn på sykdom.
I Norge har ca. 11 prosent av de gravide
hatt sykdommen og er immune for den. Bare 0,17 prosent blir smittet i
løpet av svangerskapet. Om en gravid blir smittet kan parasitten
overføres til fosteret og gi lette til alvorlige skader.
Alvorlighetsgraden og smitterisiko til fosteret avhenger når i
graviditeten man smittes.
Sykdommen er også farlig for mennesker med
alvorlige immundefekter som HIV.
Hvordan
får man toksoplasmose?
For å få sykdommen skal man smittes med
Toxoplasma gondii. Katten er hovedvert for parasitten, hvor den formerer seg i kattens
tarmer. Forstadier til parasitter, såkalte oocyster, utskilles med katteavføringen.
Disse er ikke smittsomme, men etter modning i et døgn, kan de overføre sykdommen. Når
de først er modne er de smittefarlige i mange måneder. Mennesker og mange andre
dyrearter kan smittes.
Man får parasittene i seg gjennom munnen og de føres videre til tarmsystemet. Parasittene opptas gjennom tarmveggen til blodet og føres så rundt i kroppen. Tilslutt innkapsler de seg i cyster i vevene. Fra disse cystene kan de senere aktiveres og gi sykdom.
Mennesker smittes via avføring fra katter, for
eksempel fra forurensede grønnsaker og frukt eller fra
"kattetoaletter"/sandkasser. Vi kan også smittes ved å spise kjøtt som
inneholder cyster med parasitter.
Man vet ikke hvor lang tid det går fra man har
blitt smittet til man eventuelt får symptomer (inkubasjonstiden).
Gravide som smittes kan overføre smitten til
fosteret.
Hvordan
vil man oppleve sykdommen?
85-90 prosent av de som smittes med parasitten vil
ikke merke noe til det.
De få som blir syke vil som oftest få en mild
feber som eneste symptom eller de får feber, hovne lymfeknuter og føler seg trøtte.
Gode råd
Gravide som ikke har vært smittet før eller som
ikke vet om de har vært smittet kan ta noen enkle forholdsregler for å redusere
smitterisikoen. Parasitten drepes av koking, steking, frysing og vasking
med kokende vann.
- Husk alltid å vaske hender etter at du har tatt på
rått kjøtt, frukt, bær eller grønnsaker.
- Bruk hansker ved hagearbeid og husk alltid å vaske
hendene etterpå.
- Spis ikke rått kjøtt. Kjøtt bør alltid være
gjennomstekt eller kokt.
- Frukt, bær og grønnsaker skal alltid vaskes før
det spises.
- La andre stelle katten. Hvis den har en
"sandkasse" skal andre tømme og rengjøre den hver dag. Ved å gjøre det kan
man unngå at oocystene rekker å modne og dermed bli smittefarlige.
Gravide som har katt har ikke større risiko for å
få toksoplasmose enn gravide som ikke har.
Risikoen for å bli smittet med toksoplasmose er
mye større i sydligere strøk enn her i Norge. Hvis en gravid ønsker å reise på
sydenferie anbefaler man at hun testes for antistoffer mot parasitten før hun reiser.
Hvis prøven viser at kvinnen har antistoffene er det ikke noe problem, da man ikke
smittes mer enn én gang. Hvis prøven derimot viser at hun ikke har vært utsatt for
toksoplasmose før, og hun allikevel velger å reise, bør hun testes igjen tre uker etter
hjemkomsten. På den måten kan man se om hun er blitt smittet i løpet av ferien og så
eventuelt behandle henne.
Hvordan
stilles diagnosen toksoplasmose hos legen?
Ved mistanke om toksoplasmose vil legen ta en blodprøve av deg.
Blodprøven vil bli undersøkt for antistoffer mot parasitten. Ved hjelp av denne kan
legen se om du har vært smittet med toksoplasmose før, og om du har en aktiv infeksjon
nå. Hvis man er gravid og det viser seg at man er smittet kan man ta en prøve av
fostervannet for å se om fosteret også har blitt smittet.
Hvordan
behandles toksoplasmose?
Normalt kreves det ingen behandling om en smittes av toksoplasmose. Noe annet er det om en gravid blir smittet, da sykdommen kan gi lette til alvorlige skader på fosteret.
Behandlingen er en kombinasjon av forskjellige antibiotika.
Hva er prognosen?
Forløpet av toksoplasmose hos voksne er som nevnt nesten
alltid mildt og uten problemer. I ytterst sjeldne tilfelle har man sett at sykdommen
har gitt betennelse i hjernen (encefalitt), i hjertet
(myokarditt) eller i netthinnen i øyet (chorioretinitt).
Når man først har vært smittet med parasitten
én gang, lager kroppen antistoffer mot den. Hvis man senere kommer i kontakt med
parasitten vil antistoffene forhindre at man blir syk, man har blitt immun mot sykdommen.
Hvis en gravid blir smittet overføres smitten til fosteret i gjennomsnittlig 23 %. Dette tallet varierer etter hvor lang i svangerskapet man er kommet. I første trimester smittes 13%, mens i tredje trimester smittes 50% av fostrene. Det er bare noen få av de smittede fosterene som utvikler skader. Risikoen for alvorlige konsekvenser som fosterdød, vannhode og hjerneskade er størst om fosteret smittes i første trimester. Om barnet smittes i tredje trimester kan barnet få betennelse eller arr på netthinnen (chorionretinitt).
I Norge vil det fødes ca 15-20 barn pr år som er smittet av toksoplasmose. De aller fleste av disse er friske og har ingen tegn på infeksjon. I gjennomsnitt vil 2-4 barn pr.år få skader etter smitte, hvorav skaden er alvorlige hos 1-2 barn. Det er vist at antibiotika-behandling gitt etter smitte hos den gravide vil redusere antall og alvorlighetsgrad av smitte.
|

|
Kilder:
Jenum PA. Diagnosis and epidemiology of Toxoplasmosis gondii infection among pregnant women in Norway. Thesis 1999. ISBN 82-7633-112-2
Jenum PA et al., Prevalence of Toxoplasma gondii specific immunoglobulin G antibodies among pregnant women in Norway. Epidemiol. Infect. 120:87-92, 1998
Jenum PA et al. Incidence og Toxoplasma gondii infection in 35,940 pregnant woman in Norway and pregnancy outcome for infected women. J Clin Microbiol. 36:2900-2906, 1998
Foulon W et al. Treatment of toxoplasmosis during pregnancy: impact on fetal transmission and children’s sequelae aat one yeaar of age: a multicenter study. Am J Obs Gyn 1999
|
Etter et opplegg av Hanne Korsholm, lege og
Court Pedersen, professor, overlege
dr.med
(Sist
oppdatert: fredag
14.
juli, år 2000)
|