![]() |
|
||
|
Toksoplasmose er en sykdom som skyldes en parasitt. Parasitten heter Toxoplasma gondii og kan smitte mennesker i alle aldre. Som regel merker man ikke noe til smitten, eller man får kun lette tegn på sykdom. I Norge har ca. 11 prosent av de gravide hatt sykdommen og er immune for den. Bare 0,17 prosent blir smittet i løpet av svangerskapet. Om en gravid blir smittet kan parasitten overføres til fosteret og gi lette til alvorlige skader. Alvorlighetsgraden og smitterisiko til fosteret avhenger når i graviditeten man smittes. Sykdommen er også farlig for mennesker med
alvorlige immundefekter som HIV.
For å få sykdommen skal man smittes med Toxoplasma gondii. Katten er hovedvert for parasitten, hvor den formerer seg i kattens tarmer. Forstadier til parasitter, såkalte oocyster, utskilles med katteavføringen. Disse er ikke smittsomme, men etter modning i et døgn, kan de overføre sykdommen. Når de først er modne er de smittefarlige i mange måneder. Mennesker og mange andre dyrearter kan smittes. Man får parasittene i seg gjennom munnen og de føres videre til tarmsystemet. Parasittene opptas gjennom tarmveggen til blodet og føres så rundt i kroppen. Tilslutt innkapsler de seg i cyster i vevene. Fra disse cystene kan de senere aktiveres og gi sykdom. Mennesker smittes via avføring fra katter, for eksempel fra forurensede grønnsaker og frukt eller fra "kattetoaletter"/sandkasser. Vi kan også smittes ved å spise kjøtt som inneholder cyster med parasitter. Man vet ikke hvor lang tid det går fra man har blitt smittet til man eventuelt får symptomer (inkubasjonstiden). Gravide som smittes kan overføre smitten til fosteret.
85-90 prosent av de som smittes med parasitten vil ikke merke noe til det. De få som blir syke vil som oftest få en mild
feber som eneste symptom eller de får feber, hovne lymfeknuter og føler seg trøtte.
Gravide som ikke har vært smittet før eller som ikke vet om de har vært smittet kan ta noen enkle forholdsregler for å redusere smitterisikoen. Parasitten drepes av koking, steking, frysing og vasking med kokende vann.
Gravide som har katt har ikke større risiko for å få toksoplasmose enn gravide som ikke har. Risikoen for å bli smittet med toksoplasmose er
mye større i sydligere strøk enn her i Norge. Hvis en gravid ønsker å reise på
sydenferie anbefaler man at hun testes for antistoffer mot parasitten før hun reiser.
Hvis prøven viser at kvinnen har antistoffene er det ikke noe problem, da man ikke
smittes mer enn én gang. Hvis prøven derimot viser at hun ikke har vært utsatt for
toksoplasmose før, og hun allikevel velger å reise, bør hun testes igjen tre uker etter
hjemkomsten. På den måten kan man se om hun er blitt smittet i løpet av ferien og så
eventuelt behandle henne.
Ved mistanke om toksoplasmose vil legen ta en blodprøve av deg.
Blodprøven vil bli undersøkt for antistoffer mot parasitten. Ved hjelp av denne kan
legen se om du har vært smittet med toksoplasmose før, og om du har en aktiv infeksjon
nå. Hvis man er gravid og det viser seg at man er smittet kan man ta en prøve av
fostervannet for å se om fosteret også har blitt smittet.
Normalt kreves det ingen behandling om en smittes av toksoplasmose. Noe annet er det om en gravid blir smittet, da sykdommen kan gi lette til alvorlige skader på fosteret.
Forløpet av toksoplasmose hos voksne er som nevnt nesten alltid mildt og uten problemer. I ytterst sjeldne tilfelle har man sett at sykdommen har gitt betennelse i hjernen (encefalitt), i hjertet (myokarditt) eller i netthinnen i øyet (chorioretinitt). Når man først har vært smittet med parasitten én gang, lager kroppen antistoffer mot den. Hvis man senere kommer i kontakt med parasitten vil antistoffene forhindre at man blir syk, man har blitt immun mot sykdommen. Hvis en gravid blir smittet overføres smitten til fosteret i gjennomsnittlig 23 %. Dette tallet varierer etter hvor lang i svangerskapet man er kommet. I første trimester smittes 13%, mens i tredje trimester smittes 50% av fostrene. Det er bare noen få av de smittede fosterene som utvikler skader. Risikoen for alvorlige konsekvenser som fosterdød, vannhode og hjerneskade er størst om fosteret smittes i første trimester. Om barnet smittes i tredje trimester kan barnet få betennelse eller arr på netthinnen (chorionretinitt).
Etter et opplegg av Hanne Korsholm, lege og Court Pedersen, professor, overlege dr.med
![]()
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved |