Urinlekkasje hos kvinner (urininkontinens)

Redaksjon: Steinar Hunskår, spesialist i allmennmedisin

Hva er urininkontinens?

Fra vi var små, har det å tisse i buksen vært forbundet med noe flaut. Slik er det også for voksne. Problemet er vanligst hos kvinner, og øker med økende alder. I en norsk undersøkelse ble inkontinens rapportert hos omlag 30 prosent av kvinnene.  

Det finnes flere former for inkontinens. Det  vanligste er urinlekaksje i forbindelse med fysisk aktivitet eller hoste og latter (stress-inkontinens). I tillegg har  noen ufrivillig vannlating i forbindelse med plutselig sterk tissetrang (trang-inkontinens, også kalt urge-inkontinens). Da rekker man ikke fram til toalettet før urinen kommer. Det sier seg selv at urininkontinens kan være svært irriterende og hemmende, f.eks. når man er ute for å more seg, ved dans eller gymnastikk.

Det finnes andre sjeldnere former for urininkontinens, f.eks. i forbindelse med dårlig tømming av blæren. Det kan oppstå en falsk forbindelse mellom blæren og skjeden, som kan føre til at urinen siver (sivende urininkontinens).

Symptomene kan opptre periodevis eller utgjøre et daglig problem.

Hvorfor får man urininkontinens?

Urininkontinens er et symptom som kan forekomme selvstendig eller i forbindelse med en sykdom.

Visse kjente sykdommer i blære, urinrør, bekkenbunn eller nervesystemet kan medføre urininkontinens, men symptomet kan også skyldes dårlig vane (stort væskeinntak eller sjelden vannlating), overvekt, hoste m.m.

Det er derfor vanligvis nødvendig å bli undersøkt av lege for å finne årsaken til problemet og gi den riktige behandlingen.

Hvordan føles urininkontinens?

For det første kan urinlekkasje føre til problemer med hygienen og hudproblemer direkte eller indirekte på grunn av bind og bleier.

Det andre er at det påvirker hvor godt man har det i  hverdagen. Man føler seg kanskje ikke helt ren og kan være redd for at det lukter. I mange tilfeller har  urininkontinens en negativ innvirkning på livskvaliteten, fordi  vanlige  hverdagslige aktiviteter som  innkjøp, reise og lignende, påvirkes betydelig.

Symptomet kan også ha innvirkning på  sosiale relasjoner og kan nedsette evnen til å være sammen med andre mennesker, noe som i verste fall kan medføre sosial isolasjon.

Hva er symptomene på de to typene inkontinens?

Slik kan du skille mellom de to vanligste inkontinens-formene: 

Hva kan man selv gjøre?

• Den beste forebyggelse er å trene bekkenbunnens muskler daglig.

• Det er en god regel å gå på toalettet med jevne mellomrom, dvs. med ca. fire timers intervall og gi seg god tid med å få tømt blæren.

• Kontrollere eventuelle medisiner man går på, fordi noen medisiner påvirker evnen til å holde på vannet.

• Passe på vekten: Overvekt gir økt sjanse for lekkasjeplager.

• Få behandlet hoste, hvis det er et problem.

• Regulere avføringen, hvis man er plaget med forstoppelse.

Hvordan stiller legen diagnosen? 

Diagnosen baseres på:

• Grundig samtale

• Enkel undersøkelse inkludert gynekologisk undersøkelse 

• Urin-undersøkelse for bakterier, blod m.m. 

• Vannlatingsdagbok, hvor man fører regnskap over hvor mye man drikker, og hvor store mengder urin man later i løpet av noen dager.

Denne grunnleggende utredningen kan foregå hos den faste allmennpraktiserende lege.

I vanskelige tilfeller kan det være nødvendig å henvise til spesialist for ytterligere undersøkelse. Dette kan omfatte kikkertundersøkelse av blæren [link], eller fylling av blæren med vann via et lite kateter (cystometri). Det kan også være snakk om ultralydundersøkelse m.m.

Mosjon

Mosjon kan medføre vekttap, og mosjon medfører ofte at man trener bekkenbunnen. Dette kan bedre såvel stress- som trang-inkontinens.

Hva er prognosen?

De fleste pasienter kan få forbedret sin urininkontinens, noen blir også helbredet. I mellomtiden er man nødt til å prøve forskjellige behandlingsformer, og det kan være snakk om å kombinere forskjellige typer behandling for å oppnå et tilfredsstillende resultat.

Hvordan behandles sykdommen?

Behandlingen av urininkontinens avhenger av årsak og type. Det kan dreie seg om enkle øvelser som gis hos allmennpraktiserende lege eller fysioterapeut, som opptrening av bekkenbunn og medisinsk behandling. For noen kan det eventuelt være aktuelt med  kirurgisk behandling (operasjon).

De fleste pasienter kan bli bedre eller helbredes.

Hvis det ikke oppnås effekt ved de nevnte behandlingsformene, kan man benytte forskjellige former for inkontinensbind, som alle har en god sugeevne. Disse og mange andre hjelpemidler kan skrives ut av lege på blå resept.

Urininkontinens kan oppstå når som helst i livet. Etter overgangsalderen kan hormonmangel være en medvirkende årsak. Noen kvinner som får tilført hormoner opplever at inkontinensen reduseres.

Behandlingen skal fortsette så lenge den har effekt.

Kilder:

Allmennmedisin, klinisk arbeid. Steinar Hunskår 

Etter et opplegg av Gunnar Lose, overlege

• Stressinkontinens hos kvinner
• Urinlekkasje hos kvinner
• Blærekatarr

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden