|
|
|
![]() |
|
||
|
Elveblest er et rosa eller rødt utslett som ligner på utslettet som oppstår etter kontakt med en brennenesle (Urtica er det latinske ordet for nesle). På folkemunne kalles utslettet også for vabler eller neller. Utslettet kan variere i form og utbredelse. Det kan
være små flekker eller større sammenhengende områder. Utslettet klør kraftig og
forsvinner som regel i løpet av et døgn. Elveblest kan opptre én enkelt gang eller det
kan være stadig tilbakevendende (kronisk urticaria).
Elveblest skyldes en frigjøring av histaminer og
andre irritamenter som får hudens blodkar til å åpne seg så mye at det siver væske ut
i huden. Histaminet frigis av mastceller (allergiceller) i huden.
Spesielt barn rammes relativt ofte av gjentatte
utbrudd av uregelmessige vabler på et større eller mindre område av
kroppen. Hos dem man finner en årsak hos, dreier det seg
som regel om en allergisk respons på loppebit, matvarer
eller en lett infeksjon. Også planter barna kommer i kontakt med kan forårsake
lignende utbrudd.
Elveblest inndeles etter årsaken og om det er akutt eller kronisk. Kroniske utbrudd er utbrudd som varer i over en måned. Akutt elveblest kan utløses av spesielle matvarer (for eksempel egg, nøtter og skalldyr), medikamenter (blant andre antibiotika, NSAID, og ACE-hemmere), ved insektstikk (lopper, mygg og lignende), ved berøring av planter (brennenesler) og dyr (brennmaneter) samt en rekke andre ting. Akutt elveblest kan inndeles i allergisk og ikke-allergisk (non-immunologisk) elveblest:
Kronisk elveblest er mer problematisk både for pasienten og legen enn det akutte anfallet. Et kløende utslett i flere uker er dypt frustrerende, ikke minst når det viser seg at man i de fleste tilfellene ikke finner en årsak til utslettet. I opptil 70 prosent av tilfellene er det ingen påviselig årsak. Denne typen kronisk elveblest kalles for "idiopatisk urticaria". I et fåtall av tilfellene kan det påvises en årsak. Det vil ofte være snakk om en underliggende systemsykdom (sykdom i bindevevet, sykdom i skjoldbruskkjertelen, hudlidelser, kreft i indre organer og annet). Det kan også være en legemiddelreaksjon som viser seg som kronisk elveblest. Hvis man ved en grundig undersøkelse ikke kan
finne noen årsak til den kroniske elveblesten, skal man likevel ikke fortvile. Kronisk
elveblest kan behandles og i omkring halvparten av tilfellene går utslettet over på egen
hånd i løpet av et halvt år. Hos noen kan imidlertid lidelsen fortsette i flere år.
Fysiske påvirkninger: Hos en del mennesker utløses elveblest ved fysiske påvirkninger som for eksempel kulde, sollys, trykk, varme eller vann. Hereditært angioødem: Det finnes også en arvelig tendens til elveblest og angioødem. Denne kalles for
hereditært angioødem eller C1-esterase inhibitormangel.
Elveblestutbruddet starter som regel med en
irriterende kløe. Etter kort tid utvikles det et rødlig utslett
av varierende størrelse, fra små flekker til større, sammenhengende flater.
Flekkene holder seg som regel i to til tre timer,
forsvinner så ,og avløses av en gruppe flekker et annet sted.
De akutte tilfellene av elveblest blir forholdsvis sjeldent sett av leger, fordi utslettet går så fort over av seg selv, eller pasienten finner selv ut av hva som utløser utslettet og prøver å unngå dette. Verre tilfeller med angioødemer bør undersøkes av lege. Det er ofte nok å fortelle legen når, hvor og
hvordan man får symptomene. Hudprøver og en grundig undersøkelse med forskjellige blodprøver kan brukes til å
bekrefte mistanken om en bestemt utløsende faktor.
Hvis det finnes en spesifikk årsak til elveblesten bør denne unngås så vidt det er mulig. F.eks kan man unngå mat som man har erfart at gir elveblest. Spesielt i tilfeller med kronisk elveblest er det
viktig å etablere et godt samarbeid med legen, så behandlingen kan tilpasses
dine behov inntil elveblesten forhåpentligvis går over.
Vanskeligheter med å sove, irritabilitet. Angioødem (oppsvulmede slimhinner) bør føre til
omgående legebesøk.
Ved uttalt kløe eller hevelser kan allergimedisiner (antihistaminer) lindre plagene. Noen av disse kan fås uten resept på apoteket. Ved store utbrudd vil legen enkelte ganger forordne en kortvarig kur med tabletter som inneholder kortikosteroider. Disse er reseptbelagt.
De akutte tilfellene går som regel over av seg selv når man kommer vekk fra den utløsende faktoren. De kroniske tilfellene er vanskeligere og krever ofte langvarig behandling før de forsvinner. Med de nåværende behandlingsformene er fremtidsutsiktene i tilfeller med hereditært angioødem gode.
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved |