Forsiden >
Sykdommer >
Elveblest (Urticaria)
Redaksjon
Hva er elveblest?
Elveblest er et rosa eller rødt utslett som ligner på
utslettet som oppstår etter kontakt med en brennenesle (Urtica er det latinske ordet for
nesle). På folkemunne kalles utslettet også for vabler eller neller.
Utslettet kan variere i form og utbredelse. Det kan
være små flekker eller større sammenhengende områder. Utslettet klør kraftig og
forsvinner som regel i løpet av et døgn. Elveblest kan opptre én enkelt gang eller det
kan være stadig tilbakevendende (kronisk urticaria).
Hvorfor
får man elveblest?
Elveblest skyldes en frigjøring av histaminer og
andre irritamenter som får hudens blodkar til å åpne seg så mye at det siver væske ut
i huden. Histaminet frigis av mastceller (allergiceller) i huden.
Utslettet skylles den lokale vannansamling i huden (ødem) som i
mer ekstreme tilfeller
er ledsaget av ødemer andre steder på kroppen (leppene, tungen, hendene og så videre).
Slike hevelser kalles for angioødemer og kan vare lengre enn de mer overfladiske vablene.
Barn og
elveblest
Spesielt barn rammes relativt ofte av gjentatte
utbrudd av uregelmessige vabler på et større eller mindre område av
kroppen. Hos dem man finner en årsak hos, dreier det seg
som regel om en allergisk respons på loppebit, matvarer
eller en lett infeksjon. Også planter barna kommer i kontakt med kan forårsake
lignende utbrudd.
Hvordan
man skiller forskjellige typer elveblest
Elveblest inndeles etter årsaken og om det
er akutt eller kronisk. Kroniske utbrudd er utbrudd som varer i over en måned.
Akutt elveblest kan utløses av spesielle matvarer (for eksempel egg, nøtter og skalldyr), medikamenter
(blant andre antibiotika,
NSAID, og
ACE-hemmere), ved insektstikk (lopper, mygg
og lignende), ved berøring av planter (brennenesler) og dyr (brennmaneter) samt en rekke
andre ting.
Akutt elveblest kan inndeles i allergisk og ikke-allergisk (non-immunologisk)
elveblest:
- Ved akutt allergisk elveblest er
man som regel ikke i tvil om årsaken.
Anfallet starter som regel mindre enn en time etter
kontakten med det man er allergisk for (allergen), og utløses hver gang man blir utsatt for dette
allergenet.Man behøver ikke spise et allergen for å få
elveblest. Berøring eller innånding av for eksempel pollen eller soppsporer kan være
nok.
- Akutt ikke-allergisk elveblest kan
være en respons på giftstoffer i f.eks. skalldyr, planter eller dyr sammen med
infeksjoner (spesielt virusinfeksjoner,
men også ved parasitter og bakterieinfeksjoner).
- Akutt lokalisert elveblest kan
skyldes både allergi og reaksjon på giftstoffer. Det er typisk at man får utslett etter
berøring av planter eller brennmaneter.
Kronisk elveblest er mer problematisk både for pasienten og legen enn det akutte
anfallet. Et kløende utslett
i flere
uker er dypt frustrerende, ikke minst når det viser seg at man i
de fleste tilfellene ikke finner en årsak til utslettet. I opptil
70 prosent av tilfellene er det ingen påviselig
årsak. Denne typen kronisk elveblest kalles for "idiopatisk urticaria".
I et fåtall av tilfellene kan det påvises en
årsak. Det vil ofte være snakk om en underliggende systemsykdom (sykdom i bindevevet,
sykdom i skjoldbruskkjertelen, hudlidelser, kreft i indre organer og annet). Det kan også være en
legemiddelreaksjon som viser seg som kronisk elveblest.
Hvis man ved en grundig undersøkelse ikke kan
finne noen årsak til den kroniske elveblesten, skal man likevel ikke fortvile. Kronisk
elveblest kan behandles og i omkring halvparten av tilfellene går utslettet over på egen
hånd i løpet av et halvt år. Hos noen kan imidlertid lidelsen fortsette i flere år.
Andre
årsaker
Fysiske påvirkninger:
Hos en del mennesker utløses elveblest ved fysiske påvirkninger som for eksempel
kulde, sollys, trykk, varme eller vann.
Hereditært angioødem: Det finnes også en arvelig tendens til elveblest og angioødem. Denne kalles for
hereditært angioødem eller C1-esterase inhibitormangel.
Hva er
tegnene på elveblest?
Elveblestutbruddet starter som regel med en
irriterende kløe. Etter kort tid utvikles det et rødlig utslett
av varierende størrelse, fra små flekker til større, sammenhengende flater.
Flekkene holder seg som regel i to til tre timer,
forsvinner så ,og avløses av en gruppe flekker et annet sted.
Hva kan
fremkalle symptomene?
- I de fleste tilfellene er det ingen påviselig
årsak
- Allergener (spesielt matvarer,
pollen, soppsporer)
- Medikamenter (spesielt antibiotika, NSAID og
ACE-hemmere)
- Infeksjoner (virus, parasitter eller bakterier)
- Fysiske påvirkninger (kulde, varme, sol, vann, svette, trykk)
- Giftstoffer (konserveringsmidler og farvestoffer, insektstikk, brennmaneter, planter)
- Systemsykdommer (thyreotoksikose,
kreft i de indre organer, bindevevssykdommer)
- En arvelig lidelse (hereditært angioødem)
Hvordan
kan legen stille diagnosen elveblest?
De akutte tilfellene av elveblest blir forholdsvis
sjeldent sett av leger, fordi utslettet går så fort over av seg selv, eller
pasienten finner selv ut av hva som utløser utslettet og prøver å unngå
dette. Verre tilfeller med angioødemer bør undersøkes av lege.
Det er ofte nok å fortelle legen når, hvor og
hvordan man får symptomene. Hudprøver og en grundig undersøkelse med forskjellige blodprøver kan brukes til å
bekrefte mistanken om en bestemt utløsende faktor.
Gode råd
Hvis det finnes en spesifikk årsak til elveblesten
bør denne unngås så vidt det er mulig. F.eks kan man unngå mat som man har erfart at gir elveblest.
Spesielt i tilfeller med kronisk elveblest er det
viktig å etablere et godt samarbeid med legen, så behandlingen kan tilpasses
dine behov inntil elveblesten forhåpentligvis går over.
Tegn på mulig
forverring
Vanskeligheter med å sove, irritabilitet.
Angioødem (oppsvulmede slimhinner) bør føre til
omgående legebesøk.
Behandling
Ved uttalt kløe eller hevelser kan allergimedisiner
(antihistaminer) lindre plagene. Noen av disse kan fås uten resept på apoteket.
Ved store utbrudd vil legen enkelte ganger forordne
en kortvarig kur med tabletter som inneholder kortikosteroider. Disse er reseptbelagt.
Hvordan er prognosen?
De akutte tilfellene går som regel over av seg selv
når man kommer vekk fra den utløsende faktoren.
De kroniske tilfellene er vanskeligere og krever
ofte langvarig behandling før de forsvinner.
Med de nåværende behandlingsformene er
fremtidsutsiktene i tilfeller med hereditært angioødem gode.
Etter et opplegg av Flemming Andersen, Lege.
Oppdatert: 14.07.00
|