Veksthormonmangel

Redaksjon

Hva er veksthormonmangel?

Veksthormon er et hormon som utskilles fra hypofysen. Hypofysen er en liten kjertel på undersiden av hjernen. Utskillelsen av veksthormon styres av et frigivelseshormon fra hjernen. Når veksthormon utskilles til blodbanen frigir særlig leveren de aktive vekststimulerende stoffer IgF (først og fremst IgF1).

Ved veksthormonmangel i bred forstand er det enten mangel på frigivelseshormon fra hjernen, mangel på veksthormon fra hypofysen eller IgF-hormoner, eller så er det feil i noen av de reseptorer som i cellene skal "ta imot" hormonenes "beskjed" til cellene.

Veksthormonmangelen kan være stor (total) eller mild (partiel). Alle eldre voksne produserer mindre veksthormon enn yngre voksne uten at dette oppfattes som veksthormonmangel.

Hvorfor får man veksthormonmangel?

Veksthormonmangel i bred forstand kan skyldes en kromosomfeil, som igjen i noen tilfeller kan være arvelig. Surstoffmangel ved fødselen og sykdom i hypofysen, hjernen eller leveren kan også gi veksthormonmangel. Som regel er det desverre ingen sikker forklaring.

Ved hypofysesvikt er der samtidig mangel på flere forskjellige hypofysehormoner.

Hvordan viser veksthormonmangel seg?

Ved stor veksthormonmangel kan man allerede hos den nyfødte se veldig lavt blodsukker. Barnet er ved fødselen normal i vekt og lengde. Barnets høydevekst blir nedsatt, men som regel først etter 3-9 måneders alder (se vekstforstyrrelse). Først senere i forløpet blir vektøkningen mindre. Tannutviklingen er forsinket.

Ved stor veksthormonmangel er barnet kroket med forholdsvis tykt fettlag under huden. Dette ses ikke like mye ved mild veksthormonmangel. I sjeldne tilfeller mangler luktesansen (Kallmans syndrom). Ved generell hypofysesvikt hos barn kan man se symptomer på andre hormonmangler.

Ved visse skjellettdysplasier (benvekstforstyrrelser), Turners syndrom, Noonans syndrom, Downs syndrom og flere andre syndromer er høydeveksten nedsatt uten at der er veksthormonmangel.

Hva kan man selv gjøre?

Alle kan selv måle og veie sine barn. En vurdering av veksten bør foretas regelmessig av helsesøster og lege. Dette følger fastlagte retningslinjer. Hjemmemålinger blir lett unøyaktige, og tolkningen av vekstkurver kan være vanskelige.

Oppsøk lege eller helsesøster en ekstra gang hvis barnets vekst bekymrer deg (se evt. tabell over jenters høyde og vekt i forhold til alder eller tabell over gutters høyde og vekt i forhold til alder).

Hvordan stiller legen diagnosen?

Legen måler og veier barnet og fører resultatene i vekstkurver. Foreldrenes høyde bør inngå i vurderingen, evt. også deres vekt, høyde og vekt som barn og når de selv kom i puberteten. Legen spør om barnets kost, apetitt, mosjonsvaner, avføringsmønster, andre sykdommer eller tegn til slike og evt. sosiale problemer. Barnet undersøkes for tegn på annen sykdom og evt. pubertetsutvikling.

Tannutviklingen kan vurderes. Ved en røntgenundersøkelse av venstre hånd og håndledd kan benenes utvikling bedømmes. Den såkalte benalder kan både være foran eller bak i forhold til barnets alder. Ved mistanke om veksthormonmangel må det henvises til en barneavdeling for å komme videre med utredningen og evt. medisinsk behandling. På barneavdelingen måles IgF1 blant andre blodprøver. Annen sykdom skal utelukkes. Styrkes mistanken skal det foretas veksthormon-stimulasjonstest. Det skal som hovedregel to slike tester til før diagnosen veksthormonmangel kan stilles.

Hva er prognosen?

Hvis veksthormonmangel ikke blir behandlet, blir ikke barnet særlig høyt. Høyden avhenger av om veksthormonmanglen er mild eller stor. Hvis veksthormonmangelen behandles fra et tidlig tidspunkt, kan barnet vinne flere ekstra centimeter, men trenger ikke alltid få en normal høyde.

Hvordan behandles veksthormonmangel?

Veksthormonmangel kan behandles med laboratoriefremstilt veksthormon. Behandlingen må kun foregå på barneavdelinger. Barnet skal stikkes under huden hver dag for å få veksthormonet. Foreldrene kan opplæres til dette.

Den mengde av veksthormon som skal gis bestemmes nøyaktig. Barnet skal oppfølges tett og undersøkes for eventuelle bivirkninger. Bivirkninger er som regel sjelden. Behandlingen skal gis til veksten er avsluttet. Heretter kan det foretas nye undersøkelser. Noen ganger kan veksthormonbehandling i voksen alder komme på tale.

Etter et opplegg av Henrik Christensen, spesialist

(Sist oppdatert: fredag 14. juli, år 2000)

• Diaré
• For høyt kolesterolnivå
• For høyt stoffskifte
• For lavt stoffskifte
• Forstoppelse
• Hjertekarsykdommer
• Hjertesvikt, Hjerteinsufficiens
• Impotens
• Åreforkalkning
• Røyking - derfor bør du slutte
• Røyking - slik slutter du
• Vekst og stoffskifte
  

• American thyroid association både for alminnelige mennesker og leger.
• Thyroid Foundation of Canada - Den canadiske pasientforening

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no