Vinterdepresjon

Av Bjørn Bjorvatn, lege dr. med

Hva er en vinterdepresjon?

Såkalte vinterdepresjoner går under betegnelsen sesong-avhengig affektiv lidelse. Betegnelsen kommer av det engelske Seasonal Affective Disorder, eller forkortet til SAD. Betegnelsen sub-SAD beskriver mindre alvorlige symptomer på vinterdepresjon.

 
Hva er symptomene?

Symptomene melder seg for de flestes vedkommende på høsten eller tidlig vinter når dagslyset minker. Typiske symptomer er mangel på energi og tiltak, tretthet og økt søvnbehov (man sover lengre uten å bli utvilt), økt matlyst med vektøkning og en spesiell trang etter ’søtsaker’, liten sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker. Hos noen finner man et rent tretthetssyndrom uten andre depressive symptomer. Depresjonssymptomene øker ofte med alderen.

Den gode effekten av lysbehandling på disse menneskene er faktisk i seg selv et kjennetegn ved denne tilstanden.

Hvem har disse symptomene?

Man antar at 5 - 10 prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon, og at det muligens er dobbelt så mange som har sub-SAD. Det kan derfor være 400.000 mennesker i Norge med vinterdepresjoner, og nær 800.000 som har lettere symptomer av samme karakter. Disse tallene er imidlertid usikre. Den typiske pasienten er en kvinne i begynnelsen av 30-årene. Hun har merket årstidsvariasjoner siden puberteten, og har hatt stadig tyngre depressive perioder de siste årene. Depresjonen varer gjennomsnittlig 4 - 5 måneder, det vil si at hun er hemmet i 1/3 - 1/2 av året. Mennesker med vinterdepresjoner er også mer sensitive for andre geoklimatiske forhold, som å arbeide inne, mørkeromsarbeid, værforandringer og lav temperatur. Noen undersøkelser viser at 80 prosent av dem som har disse symptomene er kvinner. Dette kan skyldes at menn ikke er like flinke til å kontakte lege med sine problemer. Ikke overraskende viser hyppigheten av vinterdepresjon en klar tendens til å øke jo lenger fra ekvator man bor, svarende til mindre dagslys om vinteren.

Hva er normalt?

De aller fleste mennesker sliter litt i mørketiden, men de trenger ikke å ha en behandlingstrengende vinterdepresjon av den grunn. Faktisk rapporterer kun 8 - 9 prosent av befolkningen at de ikke reagerer på mørketiden. Det betyr at over 90 prosent har en motsatt reaksjon. Dette er normalt i vår del av verden. Når høsten og vinteren kommer, gjenspeiles hele naturen av dette. Noen dyr tilbringer sogar hele denne tiden i dvale, for så å våkne opp til nye aktiviteter når lyset igjen er tilstrekkelig sterkt. For mennesker med vinterdepresjoner, vil problemene være så store at hele livsførselen endres. Dette kan påvirke dem både i privatlivet og på arbeidet. For enkelte blir disse problemene så dominerende at man anser livet for uutholdelig og meningsløst.

Hvordan påvirker lyset oss?

Lys er den viktigste regulatoren av døgnrytmen vår. Det er påvirkning av lys som i hovedsak gjør at vi omstiller oss til en ny døgnrytme, blant annet etter lange flyreiser. Døgnrytmen genereres av en liten kjerne i hjernen, som kalles nucleus suprachiasmaticus. Effekten av lys sendes til denne kjernen via en direkte fiberforbindelse fra øyets retina. De fleste med vinterdepresjoner har en forskyvning av døgnrytmen (sover lenger om morgenen), og vil derfor respondere positivt på lysbehandling til riktig tidspunkt. Det er også tegn på at hjernens budbringerstoff serotonin er involvert i utviklingen av vinterdepresjon. Antidepressive medikamenter påvirker funksjonen i det serotonerge system i hjernen. Det forskes på om lysbehandling påvirker serotonin.

Hvordan behandler man vinterdepresjoner?

Lysbehandling regnes i dag som førstebehandling ved vinterdepresjoner. Lysbehandlingen virker raskt. Noen ganger merker man virkningen allerede etter første behandling. Omkring 70 prosent av de som reagerer på lysbehandling opplever bedring første uke. Lys om morgenen er antakelig best, men behandling på andre tidspunkt er også effektivt. Optimal behandling får man antakelig ved at den enkeltes søvnmønster fastsettes, og at tidspunkt for behandling gis i henhold til det. Lys om morgen vil være mest effektivt for de med forsinket søvnfase, og om kvelden for de med tidlig morgenoppvåkning. Hvis det ikke foreligger noen klar forskyvning av søvnfasen, vil det ofte være best med morgenlys. I de fleste studier er lysbehandling blitt brukt i en eller to uker. Ved manglende eller delvis effekt bør man gjøre en nærmere søvnanalyse og eventuelt endre behandlingstidspunkt, eller noen ganger øke lys-intensiteten.

Ved behandling om morgenen: Start rett etter oppvåkning om mulig. Ta behandling daglig, helst sju dager i uken til samme tid.

Behandling med antidepressive medikamenter har også effekt, men gir flere bivirkninger og tar lengre tid for å virke. Medikamentell behandling er derfor mest aktuell hvis man ikke får effekt av lysbehandling.

Alle som har symptomer på vinterdepresjon bør oppsøke helsepersonell med kompetanse på behandling av psykiske lidelser før behandling starter.  

 (Sist oppdatert: fredag 14. juli, år 2000)

• Alzheimers sykdom
• Anoreksi - spisevegring
• Bulimi
• Hyperaktive barn (AD/HD)
• Depresjoner
• Hjerneblødning (apopleksi)
• Manisk depressiv sykdom (bipolar depresjon)
• Sinnslidelser hos eldre og gamle
• Schizofreni
• Angst, depresjoner og psykiske problemer
• Hjerne, hodepine og epilepsi

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden