Søtningsstoffer

Av: Mette Helvik Morken, klinisk ernæringsfysiolog

Overskrift: Hva er søtningsstoffer?

Sukker kan erstattes av forskjellige søtningsstoffer i en rekke matvarer. Det kan være ønskelig for å redusere den mengden energi man får i seg, samtidig som man kan unngå kariesangrep på tennene. 

Søtningsmidler kan deles inn i to kategorier:

Overskrift: Hvordan virker de og hvorfor?  

Våre smaksfølere er lokalisert forskjellige steder på tungen - ordnet i små "løker" (papillae).

Når et sukkermolekyl kommer i kontakt med områdene på disse løkene, sendes det et signal til hjernen. Her gjenkjennes det som opplevelsen av noe søtt. På lignende måte kan visse andre stoffer (søtningsstoffer) som kommer i kontakt med disse områder på tungen, gi hjernen en lignende opplevelse av noe søtt.

Da søtningsstoffene ikke er identiske med sukker, vil noen mennesker oppleve at stoffene smaker søtt, men de kan ha en bismak (metallsmak, sur/søt eller annen).

Overskrift: Kort om forskjellige søtningsstoffer

De hyppigst anvendte søtningsstoffene er sakkarin, aspartam, acesulfam-K , cyklamat, sorbitol, xylitol, mannitol og maltitol.

Felles for sakkarin, aspartam, acesulfam-K og cyklamat er at de er kunstig fremstilte stoffer som ikke ligner vanlig sukker kjemisk. Disse stoffene har en søt smak som kan være flere hundre ganger kraftigere enn vanlig sukker.

Sorbitol, xylitol, mannitol og maltitol er derimot kjemisk beslektet med sukker (sukkeralkoholer). Disse søtningsmidlene, som blant annet anvendes i tyggegummi, skader til gjengjeld ikke tennene.

Overskrift: Den gode løsningen for personer med diabetes?

Søtningsstoffer vil kunne tilfredsstille diabetikeres behov for noe søtt. Men også her finnes det en del begrensninger.

Sorbitol, xylitol, mannitol og maltitol omdannes til sukker i kroppen, gir energi, og er derfor ikke gunstig i store mengder. Sorbitol vil også ha en osmotisk effekt på tarmen og kan lett gi diaré, dersom inntaket blir for stort.

De energifrie søtningsstoffene kan derimot anbefales.


Overskrift: Virker søtningsstoffene slankende?

Varer som er laget søte med sukkeralkoholer er, som anført, energirike. Da søtningsevnen hos noen av disse stoffene kan være mindre enn tradisjonelt sukker, kan produkter som er søtet med sukkeralkoholer faktisk være særdeles energirike. Søtningsstoffene er da anvendt uhensiktsmessig.

Vil man sikre seg må man se etter søtningsstoffets navn på varedeklarasjonen på produktet (E- nr. merking).

Overskrift:  Noen hevder at søtningsstoffer gjør folk mer sultne - er dette sant?

En større amerikansk undersøkelse fra 1990 forsøkte å avklare om søtningsmidlene aspartam og sakkarin direkte gjorde folk mer sultne. Dette kunne ikke bekreftes.


Overskrift: Er søtningsstoffene giftige og/eller har de bivirkninger?

Noen søtningsstoffer har fått rykte på seg for å være direkte farlige.

For aspartams vedkommende er det gjort en hel del undersøkelser for eventuelle skadevirkninger. Mange av undersøkelsene er uenige om skadevirkningene av aspartam, noe som nok henger sammen med at det er meget vanskelig å lage god og sammenlignbar dokumentasjon. Aspartam skal ikke gis til personer med Føllings sykdom (fenylketonuri). Disse kan få nevrologiske skader av et ukontrollert inntak av aminosyren fenylalanin, som finnes i aspartam.

Etter et opplegg av Torben Bjerregaard Larsen, lege

(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)



Relevante artikler