Passiv røyking
Hva er passiv røyking?
Passiv røyking er når man ikke selv røyker, men puster inn røyken fra andre menneskers røyking, frivillig eller ufrivillig. En sigarett produserer faktisk en enorm mengde røyk - det er jo ikke kun den røyken som røykeren blåser ut, men også den som stiger direkte opp fra tobakken. Hvis du en dag befinner deg et sted hvor solen skinner på røykeren i den rette vinkel, så prøv å legge merke til hvor stor "skyen" egentlig er.
Tobakksrøyk i et lokale er det samme som forurensing. Skyen består av partikler og stoffer i gassform - av ca. 3800 forskjellige stoffer i røyken er 400 skadelige for vevet, irriterende eller direkte kreftfremkallende stoffer.
Ut over at veldig mange mennesker - også røykere - føler seg plaget av forskjellige symptomer når de utsettes for andres røyk, øker det også risikoen for de forskjellige sykdommene, selv om det er i mindre målestokk enn i forhold til de aktive røykerne.
Verst er det for barna. Det finnes ingen lover og regler som beskytter dem, bare foreldrenes omtanke. Barn av røykere har generelt flere problemer og sykdommer enn barn av ikke-røykere. Spesielt astma og allergier dominerer. Og det ufødte barn er spesielt utsatt og preget av at moren er røyker.
Hva er konsekvensene av passiv røyking?
Den sjenerende røyken:
Hvordan den enkelte opplever plagene er jo forskjellig. Det oppleves i forskjellig grad og man har ikke nødvendigvis alle symptomene. De vanligste klagene er:
- Irritasjon av øyne
- Hoste og irritasjon av slimhinnene i nesen og svelget.
- Hodepine - hos noen fremprovoserer tobakksrøyk migreneanfall.
- Kvalme.
- Sjenerende lukt fra klær og møbler/gardiner.
- For folk som må oppholde seg innendørs kan det føles som inneklimasyke.
De egentlige tobakksrelaterte lidelser
Det er påvist at ikke-røykere som er utsatt for mye passiv røyking har en noe forhøyet risiko for å utvikle lungekreft og hjertesykdommer, men denne risikoen er selvfølgelig ikke så stor som for den aktive røykeren.
i forhold til lungekreft ser man at det i løpet av et år utvikles ca. 65 tilfeller som følge av passiv røyking.
Hvis man allerede har en annen sykdom:
For folk med f.eks. astma er røyking en faktor som kan provosere anfall. I verste fall må man gå så langt som å finne seg et annet arbeide. Mennesker som lider av hjertekrampe - angina pectoris - får lettere utløst anfall på grunn av røykens innhold av kullos.
Er røykerens barn mer syke?
Ja! Dine barn, fødte og ufødte!
Barn som utsettes for passiv røyking daglig utvikler lettere en rekke sykdommer. Barn av røykere har en fordoblet risiko for å utvikle astma.
De har også en mye større risiko for å utvikle overfølsomhets-sykdommer overfor forskjellige allergener.
Graviditet -les om røykingens konsekvenser for det ufødte barn.
Barna får mye oftere mellomørebetennelse og andre infeksjoner i de første leveårene, og lider oftere av tarmkolikk enn andre barn.
Hvorfor blir røykernes barn oftere syke?
Barnene blir utsatt for en massiv forurensing når de i mange timer i løpet av dagen må puste inn røyken fra foreldrenes sigaretter. De mange skadelige stoffene i røyken påvirker fra starten de sarte organene som hos små barn er spesielt følsomme.
De fine flimmerhårene som finnes i lungene og i mellomøret skades av røyk. Dersom man røyker en sigarett i det samme rommet som barnet, kan man se at hårene lammes i opp til 24 timer.
Flimmerhårene beskytter mot inntrengende organismer og skitt. Dette er en av grunnene til at barna oftere får luftveisinfeksjoner.
Barn av røykere får 3 ganger oftere mellomørebetennelse!
Røykende mødre ammer også kortere tid enn sine ikke-røykende medsøstre, derfor får deres barn mindre av den spesielle og ernæringsrike morsmelken.
Røykens innhold av slimhinne-irriterende stoffer som formaldehyd har en direkte ødeleggende virkning på lungevevet, men det gjør også at f.eks. pollen, som normalt er uskadelig, blir mer tilgjengelig for kroppens immunforsvar. Så blir det lettere oppfattet som en inntrengende organisme som skal nedkjempes. Dette gjør at det kan utvikles en overfølsomhetsreaksjon.
Sist, men ikke minst: Hvis du selv er røyker så er det en stor sannsynlighet for at ditt barn også begynner å røyke.
Røyking og konsekvenser for det ufødte barn.
Sjansen for å bli gravid nedsettes merkbart ved røyking. Dette avspeiles også i behandlingen av barnløshet.
Det er vitenskapelig dokumentert at røykere har flere spontane aborter enn ikke-røykere. Ser man på morkaken så er det forandringer i morkakens blodkretsløp, og røykere har også flere tilfeller av forskjellige komplikasjoner i morkaken. En av disse kan f.eks. være løsning av morkaken.
Røyking påvirker fosteret og nedsetter fødselsvekten, sannsynligvis fordi barnet gjennom hele graviditeten tilbys mindre surstoff enn hos ikke-røykende gravide. Barnet har også senere større sykelighet.
Røykerestriksjoner
Når man undersøkelser i befolkningen er det gjennomsnittlige svar at 70 prosent av ikke-røykerne og 35 prosent av røykerne er plaget av røyken fra andre menneskers røyking.
Det er spesielt et problem på arbeidsplasser hvor man jo er nødt til å oppholde seg i ganske mange timer. Spør man yrkesaktive om det er rimelig at virksomhetene fastsetter restriksjoner for eller eventuelt forbud mot tobakksrøyking på arbeidsplassen, så svarer 65% ja (tall fra Danmark).
Røyk på arbeidsplassen er et ømtålelig emne. Gripes det an på en uheldig måte kan emnet dele medarbeiderne i to uenige flanker. Derfor er det viktig at prosessen som går forut for et vedtak av en røykepolitikk, er godt planlagt og involverer så mange som mulig.
En samarbeidsprosess over tid gir de ansatte mulighet for å omstille seg til nye forhold, forhold som ses på som en hjelp til kolleger - ikke en forfølgelse av røykerne.
Dette er den beste måten å sikre at de avtalte reglene blir overholdt og sikre et fortsatt godt - og sunnere - arbeidsmiljø.
i siste instans er røyking på arbeidsplassen et ledelsesproblem.
Etter et opplegg av Carl J. Brandt, lege.