| hallusinasjon | Opplevelse som opptrer som virkelig, men som egentlig ikke har funnet sted. H. forårsakes av indre faktorer, f.eks. smaks-, høresels- og synshallusinasjoner. Fenomenet er vanlig ved psykiske lidelser og ved innsovning. |
| hallux valgus | Tilstand der stortåen er vridd innover og noen ganger under den nærmeste tåen. Oppstår oftest p.g.a. trangt fottøy. |
| halo | Farget ring, eksempelvis et rundt parti fargeløs hud rundt et fødselsmerke. |
| hamstrings | Norsk: hasemusklene. Muskler som er med på å bøye (flektere) kneleddet. Disse sitter bak på låret. |
| HDL | Norsk: kolesterol. Betegnelse på et protein som binder kolesterol i kroppen. HDL-kolesterolet betegnes som det "snille" kolesterolet. |
| Helicobacter pylori | Stavformet bakterie av typen gram-negativ. Kan forårsake akutt gastro-enteritt. Er også en medvirkende årsak til magesår. |
| HELLP-syndrom | (Hemolysis-Elevated Liver enzymes-Low Platelets) Alvorlig svangerskapsskomplikasjon, som gir symptomer fra bl.a. blod og lever." |
| hematemese | Norsk: blodig oppkast. Tilstand som skriver seg fra blødning i spiserør (øsophagus), magesekk (gaster) eller tolvfingertarm (duodenum). |
| hematokrit | Norsk: volumfraksjon. Den andelen av blodvolumet som utgjøres av de røde blodlegemene. Normalverdi er mellom 0,38 og 0,40. |
| hematolog | Lege med temaet "blod og blodsykdommer" som speialfelt. |
| hematom | Norsk: blåmerke. Blødning inne i kroppen sitt vev, eksempelvis i hjernen eller under huden. |
| hematuri | Norsk: blod i urin. Blod i urinen kan sees med det blotte øye ved makroskopisk hematuri, mens man ved mikroskopisk hematuri må bruke stixtester eller mikroskop for å oppdage blodet. |
| hemeralopi | Norsk: dagblindhet. Medfødt tilstand der man ser dårlig i godt lys og har dårlig fargesyn, men kan se relativt godt i halvmørke. |
| hemianopsi | Norsk: halvblindhet. Tilstand hvor halve synsfeltet er bortfalt. Ved homonym hemianopsi er det samme synsfeltet borte på begge øyer. Dersom det er bortfall av forskjellige felt på begge øyer, heter dette heteronym hemianopsi. |
| hemofili | Norsk: blødersykdom. Manglende evne til å koagulere (størkne) blod, slik at blødningen ikke stopper av seg selv. Deles inn i gruppene A og B, hvor begge tilstander innebærer mangel på koagulasjonsfaktorer. Sykdommen er arvelig betinget, men pasienten kan få et tilnærmet normalt liv ved jevnlig tilførsel av nevnte koagulasjonsfaktorer. |
| hemoglobin | Protein med jernioner, som utgjør hoveddelen av et rødt blodlegeme. Hemoglobinet står for den oksygen- og karbondioksidbindende egenskapen ved et rødt blodlegeme. |
| hemoglobinuri | Tilstand der en finner igjen hemoglobin i urinen. |
| hemoptyse | blodig oppspytt eller opphostning. |
| hemorrhagia subarachnoidalis | Norsk: subaraknoidalblødning. Hjernehinneblødning. Blødning mellom arachnoidea og pia, oftest fra en revet utpose eller utvidning på en av hjernepulsårene. Slike alvorlige hjerneblødninger kan komme hos unge eller eldre, og viser seg ofte med en sterk og brå hodepine, stiv nakke (etter omtrent 6 timer), kvalme, oppkast, uklar sinnstilstand og andre tegn på hjerneskade etter hvor stor blødningen er. Ekstra hjerneskade kan komme etter 4-12 dager på grunn av sviktende blodforsyning til hjernevev. Kan utløses av tunge tak, samleie, m.m. |
| hemorroide | Norsk: årebrokk. utvidet vene, helst i endetarmen. Forårsaker kløe, svie og blødning. Gir oftest smerter i forbindelse med avføring. Man skiller mellom indre og ytre h., alt etter hvor de er lokalisert i endetarmen. |
| hemostase | Norsk: koaguleringsevne. Evnen til å stoppe en blødning. I denne prosessen spiller både blodplatene (trombocyttene) og blodets koagulasjonsfaktorer inn, såvel som åreveggens funksjon. |
| hepatitt | Norsk: leverbetennelse. "Fellesbetegnelse på betennelsesreaksjoner i leveren. De hyppigste årsakene er virusinfeksjoner, og forgiftninger. Sistnevnte gir toksisk hepatitt, og kan komme som følge av medikament(mis)bruk eller alkoholmisbruk. Skaden er som regel avhengig av dosens størrelse. Virushepatitt smitter på forskjellige måter, noen typer gjennom mat og vann, andre typer via blod og plasmaprodukter. De vanligste virusformene er hepatittvirus A, B og C, men det finnes mange flere typer som varierer i smittemåte og alvorlighetgrad for den smittede. Man kan ta vaksine mot bl.a. hepatitt A og B. En annen type hepatitt er såkalt autoimmun, dvs. at det er kroppen selv som skaper sykdommen. Denne formen kalles lupoid hepatitt. Hepatitt kan føre både til skrumplever (levercirrhose) og gulsott (icterus), samt nedsatt leverfunksjon, en tilstand som, i verste fall, kan være dødelig." |
| hernie | Norsk: brokk. Tilstand der et organ har glidd ut av posisjon, f.eks. lyskebrokk, pungbrokk, mellomgulvsbrokk eller hjernebrokk. Ofte blir organene klemt i brokkåpningen, slik at blodtilførselen blir for dårlig. Slike tilfeller må opereres raskt. |
| herpangina | Infeksjonssykdom med plutselig feber og blemmer i munnen. Tilstanden varer normalt 4-7 dager, og er i de fleste tilfeller ufarlig. Årsaken til h. er oftest en infeksjon av coxsackievirus gruppe A. |
| herpes | Herpes simplex er en sykdom som gir smertefulle, væskefylte blemmer på hud og slimhinner. Blemmene er oftest lokalisert rundt genitaliene (h. genitalis) eller munnen (h. labialis). Årsaken er infeksjon av herpesvirus 1 eller 2. Herpes genitalis forårsakes oftest av herpesvirus 2, og betraktes derfor som en kjønssykdom. |
| heterozygote | Med ulikt genmateriale (arveanlegg). Dersom de to kromosomene i et genpar koder likt, kalles de monozygote, koder de ulikt, kaller vi dem heterozygote. |
| hippocampus | Utgjør en del av hjernens limbiske system, og er en del av Papez sirkel. |
| histamin | "Stoff som frigjøres fra spesielle celler ved en allergisk reaksjon, slik at en betennelsesreaksjon finner sted (rødhet, hevelse, varme og smerte). Histaminene virker ved å binde seg til målcellenes overflate via såkalte respetorer. Histamin har også en funksjon i utskillelse av magesyre i magesekken." |
| HIV | HIV (Human Immunodeficiency Virus) er viruset som fører til AIDS. HIV er et retrovirus og dreper de såkalte T-hjelpercellene i kroppen, slik at immunforsvaret gradivs brytes ned. HIV smitter ved at kroppsvæske fra den allerede syke kommer inn i sår eller rifter i hud eller slimhinne hos en, fra før, frisk person. |
| hjerte-lunge-maskin | Maskin som kan erstatte hjertet og lungene ved hjerteoperasjoner. Maskinen fungerer slik at blodet går fra kroppen , gjennom maksinen, hvor blodet oksygeneres, og deretter tilbake til, og ut i kroppen. |
| hofteleddsdysplasi | Medføst feil i hofteleddskålen, der hodet på lårbeinet ikke er posisjonert riktig i hofteleddskålen. Tilstanden er hyppigst hos piker, og ofte bilateral. H. behandles i barneårene. |
| homocystein | Aminosyre hvis konsentrasjon i kroppen forskere mener kan stå i forbindelse med faren for hjertekarsykdommer og megaloblastanemi. |
| hormon | Stoff som produseres ett sted i kroppen (fra en kjertel), og som transporteres via blodbanen til sine målorganer. Hormonene virker ved å stimulere såkalte reseptorer (mottakere) på målcellene, slik at dette påvirker cellenes funksjon. F. eks. er insulin et hormon som får celler til å ta opp sukker (glukose). |
| Horners syndrom | Komplekst symptombilde forårsaket av skade eller påvirkning på den øverste delen av det sympatiske nervesystem. Dette vises ved nedfallent øyelokk, innsunket øye og sammentrukket pupill. |
| humerus | Norsk: overarmsbein. Beinet som går fra skulderleddet ned til albuen. |
| hydramnion | Unormalt stor mengde fostervann (mer enn 1 liter). Dette fører til utspenning av morkaken og dermed kvinnens buk. Ved tvillingfødsler eller misdannelser hos fosteret er denne tilstanden vanlig. |
| hydrocele | Norsk: vannbrokk. Ansamling av væske, oftest vann, i et av kroppens hulrom. Vanligvis sees tilstanden i eller like rundt pungen hos gutter og menn. |
| hydrocephalus | Norsk: vannhode. Væskeansamling i og dermed forstørring av hodet, p.g.a. minket eller opphørt drenasjemuliget for cerebrospinalvæsken. Tilstanden behandles ved å sette inn et dren med en trykkventil, slik at væsken kan tappes ut når trykket blir stort nok. |
| hydronefrose | Norsk: sekknyre. Tilstand der nyren er forstørret p.g.a. tilstopning i de nedre urinveier. Forstørrelsen skyldes da opphopning av væske/urin. |
| hydrops | Væskeansamling oftest lokalisert til ett bestemt sted i kroppen, f.eks. i kneleddet. |
| hydrothorax | Norsk: vann i lungesekken. Væskeutskillelse i lungesekken (pleura), ofte i forbindelse med hjerte- eller nyresvikt eller betennelse i brysthinnen. |
| hygrom | Ansamling av væske i slimposer (bursae), grunnet langvarig irritasjon eller kroniske betennelses-tilstander. Kan i tillegg oppstå i en lokal blødning, i en helet abscess eller et sted hvor det er infeksjon. |
| hymen | Norsk: jomfruhinne. Hinne som lukker inngangen til skjeden hos jenter. Hinnen må være åpnet når jenta får sin første menstruasjon, slik at menstruasjonsvæsken kan komme ut. |
| hyperkalemi | For høy konsenstrasjon av kalium i blodet. |
| hyperplasi | Antallet celler i et vev øker, slik at det blir en forstørrelse av vevet. |
| hypertensjon | Norsk: høyt blodtrykk. For høyt trykk i pulsårene (arteriene) i kroppen, slik at hjertet må arbeide mot en større belastning for å pumpe blodet rundt. Verdiene for hypertensjon varierer med bl.a. alder og kjønn. Høyt blodtrykk kan ha ukjent årsak, men kan også skyldes andre sykdommer, f.eks. nyresykdom. Høyt saltinntak er også med på å danne høyt blodtrykk. |
| hypertrofi | Forstørrelse av et av kroppens vev, ved at cellevolumet, og ikke antallet celler, øker. |
| hyperventilasjon | Kraftig økt respirasjon, som følge av lungesykdommer, stoffskifteforstyrrelser eller som en reaksjon på angst eller stress. Dersom hyperventileringen går over lang tid, kan syre/base-likevekten i kroppen forandres. |
| hypochondriet | Betegnelse på områdene til siden for epigastriet, m.a.o. flankene. |
| hypofysen | Norsk: nedre hjernevedheng. Kjertel på størrelse med en ert, som henger i en stilk ned fra hypothalamus. Hypofysen danner hormoner i hhv. for- og baklappen (adeno- og neurohypofysen), hvor det dannes hormoner som er med på å styre en rekke andre hormonproduserende kjertler i kroppen, f.eks. skjoldbruskkjertelhormonene. Hormonene som skilles ut i baklappen (nevrohypofysen) er opprinnelig dannet i hypothalamus, og fraktet ned til hypofysen via nerveceller. |
| hypoglykemi | Norsk: føling. Tilstand hvor pasienten har for lavt blodsukker, slik at hjernens funksjoner affiseres. Pas. blir svimmel, trett og generelt sløv. Skjer først og fremst ved overdosering av insulin hos diabetikere, men kan også inntreffe dersom man har inntatt et karbohydratrikt måltid, har en svulst i bukspyttkjertelen (pancreas), har binyrebarkinsuffisiens eller har vært utsatt for en stor fysisk påkjenning. Hos diabetikere er øyeblikkelig hjelp å tilføre pasienten noe sukkerholdig, f.eks. et glass melk eller noen druer. |
| hypokalemi | Norsk: kaliummangel. Konsentrasjonen av kalium i blodet er for lav. Tilstanden opptrer ofte sammen med inntak av vanndrivende legemidler. |
| hypothyroidisme | Nedsatt funksjon på skjoldbruskkjertelen. Tilstanden kan skyldes mangelfull stimulering fra hypofysen eller skadet skjoldbruskkjertel. Stoffskiftet går ned ved h., slik at pasienten får symptomer som slapphet, frossenhet, tørr hud m.m. |
| hysterectomi | Norsk: hysterektomi. Fjerning av livmoren ved et kirurgisk inngrep. Operasjonen kan utføres ved å gå inn gjennom buken eller skjeden. |
