Carvingski

Hva er carvingski?

Carving kan oversettes med "skjærende svinger". Disse skiene er blitt svært populære og utgjør nå opp mot 90 prosent av alpinskisalget enkelte steder. Skiene er kraftig innsvinget på midten og dette gir dem utrolige svingegenskaper. De ble først designet for profesjonelle slalåmkjørere tidlig på 90-tallet.

I et forsøk på åfå ned farten og dermed skadefrekvensen besluttet FIS (International Ski Federation) å flytte portene i slalåm og storslalåm nærmere hverandre. Skifabrikantene responderte med å lage innsvingete ski som var lettere å svinge med, og de forsto raskt hvilket salgspotensiale disse skiene hadde i det vanlige markedet.

Utvikling av nye materialer og produksjonsmetoder har gjort det mulig å lage ski med større innsving uten at dette reduserer skiens vridningsstivhet. Det er viktig at skien har stor grad av vridningsstivhet for at skien skal få godt feste på hardt underlag. Skien må være så fleksibel at det er mulig å "trykke ut" innsvinget når skien kantes mot underlaget.

Carvingskiene gjør skiløperen i stand til å kjøre rene, skjærende svinger selv på hardt underlag. Du får nå både carving alpinski, telemarkski og snøbrett.

Forskjeller mellom carvingski og vanlige ski

Det er to hovedforskjeller mellom carvingski og vanlige ski. For det første er carvingskiene bredere foran og bak, og smalere på midten i forhold til vanlige ski. Innsvinget i forskien og bakskien på carvingskien er på henholdsvis 35 og 30 mm. Dessuten er carvingskiene kortere sammenlignet med vanlige ski, gjerne 15-20 cm. Det totale overflatearealet på en carvingski er omtrent som før.

Carvingski og skader

Det er liten tvil om at skiene er effektive, men det har vært spekulert i om de fører til flere skader. Skifabrikantene hevder at carvingskiene gjør det lettere å lære å stå på ski, men mindre erfaring fører også til flere skader.

Foreløpig finnes ikke så mye data på skadehyppighet med carvingski, fordi de har vært i løypene såpass kort tid. Det man har erfart til nå er at carvingski fører til flere kneskader hos middels,og svært erfarne kjørere. Det italienske skilandslagetopplevde en kraftig økning i de mer alvorlige (grad 3) leddbåndsskadene etter at carvingskiene ble introdusert. Etter hvert falt denne skadehyppigheten, muligens fordi kjørerne ble vant til svingegenskapene til de nye skiene.

I Vermont har man funnet at det ikke er flere skader hos nybegynnerne, men økt skadefrekvens hos erfarne kjørere som brukte carvingski.Man mente dette kunne skyldes at de erfarne kjørerne gikk rett over på carvingski og begynte å kjøre aggressivt på de nye skiene med en gang uten å bli vant til skienes svingegenskaper. Det er særlig to situasjoner som er risikable:

Landing etter et hopp
Plutselig, kontant ("ishockey") stopp

I begge disse situasjonene risikerer skiløperen at skiene svinger skarpere enn forventet.
Det er kneleddet som må absorbere de kraftige svingkreftene og dette øker risikoen for leddbåndsskader.

Etter hvert vil det være mulig å skaffe seg mer sikre data og mer kunnskap om skaderisiko ved carvingski.