Typiske skiskader

Skadehyppigheten på alpinski har gått betydelig ned siden de første undersøkelsene om dette emnet ble publisert på 70-tallet. Spesielt har det vært en dramatisk nedgang i antall beinbrudd. Dette skyldes hovedsakelig bedre støvler og bindinger som løser ut.

Dessverre har det vært en stor økning i antall leddbåndskader i kneet - hyppigheten av fremre korsbåndsskader og sideleddbåndsskader har økt 240 prosent! Det foregår mye forskning rundt omkring i verden for å løse dette problemet. Skadehyppigheten på langrennski er naturlig nok langt lavere enn på slalåmski, skadehyppigheten på telemarkski ligger litt under snøbrett og slalåmski.

Skadetyper

De vanligste skiskadene rammer leddbåndene. Et leddbånd er med på å stabilisere et ledd og går fra bein til bein over leddet mens en sene forbinder en muskel med bein. Alt etter hvor stor kraft leddbåndet utsettes for, kan dette bli strukket, ryke delvis eller ryke helt.

Den minst alvorlige skaden (grad 1) er en strekk i leddbåndet uten at leddet er ustabilt. Ved den litt alvorligere grad 2-skaden er flere fibre i leddbåndet skadet, slik at det blir litt løshet i leddet, og ved den mest alvorlige grad 3-skaden er leddbåndet helt røket. Brudd forekommer bare halvparten så hyppig som på snøbrett.

Andre vanlige skader er bløtdelsskader pga slag og skrubbsår/kuttskader. Bremsene på bindingene gjør at ski ikke lenger kommer fykende i stor fart med risiko for å treffe og skade andre. Ved alvorlige fall i høy fart kan man imidlertid risikere alt fra hjernerystelse og kraniebrudd til brudd på ribben og indre blødninger. Slike skader er heldigvis sjeldne blant vanlige skiløpere.

Skadelokalisasjon

Kneskadene utgjør en tredjedel av skadene. Vridningskreftene fra skiene rammer kneet direkte og kan forårsake leddbåndsskader. Tommelskadene utgjør rundt 15 prosent og rammer leddbåndet ved basis av tommelen (tommelens ulnare kollateral-ligament). Hodeskader og skulderskader utgjør begge rundt 12 prosent av skadene. Skulderen skades enten når man faller og tar seg for med utstrakt hånd eller faller direkte på skuldrene. Et brudd eller en skulder som slås ut av ledd kan bli resultatet.

Kneskader

Det er tre steder i kneet som oftest blir skadet, noen ganger i kombinasjon. Dette er indre sideleddbånd, fremre korsbånd og den øverste delen av leggbeinet inn mot kneleddet. Dette kan være kombinert med skader på indre eller ytre menisk.

Indre sideleddbånd skades når skien hekter og foten vris utover. Er farten liten, som hos nybegynnere, ses de mindre alvorlige gradene av denne skaden hvor leddbåndet ikke ryker helt. Jo større farten blir, dess større er sjansen for de mer alvorlige skadene med helt overrevne leddbånd, gjerne i kombinasjon.

Behandlingen består i førstehjelp etter RIKE-prinsippet, deretter bevegelighetstrening og styrketrening, gjerne ved hjelp av fysioterapeut. Ved de mer alvorlige gradene av sideleddbåndsskade bør det brukes en skinne som hindrer at kneet belastes sideveis mens leddbåndet gror. Det er ikke lenger vanlig å operere slike skader hvis de ikke er kombinert med skader av andre leddbånd.

Leddbåndsskaden heler vanligvis på ca seks uker, men det er ikke uvanlig med smerter i 2-3 måneder. Fremre korsbånd kan ryke hvis kreftene blir store og leggen vris utover eller fremover i forhold til låret. Ofte ryker fremre korsbånd med et hørbart smell eller "pop", dette er svært smertefullt og kneet hovner opp raskt på grunn av blødning inne i kneet.

Førstehjelp er som nevnt for sideleddbåndskader. Det er viktig å få ned hevelse i kneet og få normalisert bevegelighet og styrke. Diagnosen kan være vanskelig å stille. Magnetrøntgenundersøkelse (MR) kan være til hjelp. Skade på den ytre menisken ses ofte sammen med skade på korsbånd og indre sideleddbånd. Mer om meniskskader her.

Still skibindingen riktig og unngå kneskader

Vridningsskader i kneet er en hyppig skiskade som nok aldri helt kan forebygges. Likevel kan man minske faren for skader ved å stille slalåmbindingene riktig slik at skien faller av ved tilstrekkelig stor belastning. Samtidig må man selvfølgelig passe på at bindingene ikke faller av for lett - også dette øker risikoen for skader. Hvis man ikke kan stille bindingene sine selv, bør man få hjelp til å gjøre dette. Slik sjekker du bindingene dine.

Skader på hender og armer

Den vanligste skaden er forstuvning eller overrivning av leddbåndet ved roten av tommelfingeren inn mot pekefingeren (tommelens ulnare kollateralligament). Dette skjer når skiløperen faller med strak hånd med hånden i skistroppen. Staven virker som en vektarm og tommelen blir vridd slik at leddbåndet strekkes eller ryker.

Hvis man forstuver tommelen, må man hurtigst mulig kjøle den ned. Når dette er gjort, kan man kontakte lege og få vurdert om det dreier seg om en "banal" forstuvning eller omet røket leddbånd.

Det samme prinsippet gjelder egentlig også for de andre fingrene. I sjeldne tilfeller er det nødvendig å operere fingeren, men oftest kan man klare seg med en skinne eller en forbinding som stabiliserer leddet.Tommelskaden kan unngås ved å holde skistaven løst i hånden selv om dette skulle medføre at staven kan forsvinne nedover løypen. Det er viktig å holde stavene riktig.

Det andre skadeområdet er skulderen. Fall mot skulderen kan gi brudd av overarmsbeinet (humerus) eller kragebeinet (clavicula). Vanligvis behandles disse skadene med en bandasje eller slynge, og de gror på 3-6 uker.

Skulderen kan slås ut av ledd ved et fall, vanligvis blir leddhodet på overarmen slått fremover og blir liggende foran leddskålen. Dette er svært smertefullt, og som oftest må en ha en eller annen form for bedøvelse for å få skulderen satt på plass igjen. Dette må gjøres på en legevakt eller på sykehus.

Hos de fleste anbefales et opptreningsprogram etter er slik skade, men hos noen yngre, aktive, kan en operasjon i løpet av de første dagene etter skaden være aktuell. Ikke alle får en stabil skulder som ikke går ut av ledd etter at opptreningsprogrammet er gjennomført. I slike tilfeller kan det opereres for å stabilisere skulderen. Resultatene av slike operasjoner er gode.

Hodeskader

Hodeskadene skyldes slag mot hodet, enten ved et fall eller ved kollisjon med et fast objekt, for eksempel et tre. De fleste hodeskadene er ufarlige, men ved stor fart og kollisjon kan disse være alvorlige. Hjernerystelse kan du lese om her. Barn er mest utsatt for hodeskader og bør alltid bruke hjelm.

Ankelskader

På langrennski, eller når en bruker myke skistøvler, kan en få en vridning i ankelleddet. Som oftest blir ankelen vridd innover. Dette kan føre til at leddbåndene på utsiden av ankelen strekkes eller ryker. Førstehjelp ved ankelskader foregår etter RIKE-prinsippet.

Selv om leddbåndene ryker er det nesten aldri nødvendig med operasjon. De fleste får en normalt fungerende ankel når det er gått en tid. Trening av leddsans, dvs. kroppens evne til å oppfatte hvilken stilling et ledd har (for eksempel balansering på en fot eller på vippebrett), er viktig i gjenopptreningsfasen. De første seks månedene etter en leddbåndsskade i ankelen bør ankelen beskyttes med sportstape eller skinne under aktivitet. Hvis ankelen er ustabil slik at en stadig "tråkker over" til tross for gjennomført treningsopplegg, kan det bli aktuelt med operasjon for å stabilisere ankelleddet.

Hvis det er smerter i ankelen som er problemet, kan dette skyldes arrvev som kan fjernes ved en artroskopi (kikkertundersøkelse) i ankelleddet.

Andre skader

Muskelskader/muskelstrekk forekommer, spesielt hvis man er trøtt. Skulle dette skje, bør man behandle det skadete stedet etter RIKE-prinsippet. Tøyninger, bevegelighetstrening og styrketrening er viktig i gjenopptreningsfasen.

Er man i gang med fysisk aktivitet igjen, er det også viktig å være forsiktig og nøye med oppvarming. Det går nemlig flere uker før de skadete muskelfibrene er reparert. Oppvarming kan forebygge slike skader

Bruddskader forekommer, men er som nevnt mye sjeldnere enn før. Både armer og ben er utsatt. Ved en bruddskade gjelder det å holde det skadete stedet rolig, og gjerne stabilisere det med en skinne eller lignende. Ta kontakt med lege. Man bør ikke selv prøve å komme seg av gårde - vent heller på hjelp. Hold deg også varm, slik at du ikke får frostskader i ventetiden.

God styrke og kondisjon virker generelt skadeforebyggende.