Epilepsi
Hva er epilepsi?
Hjernen fungerer i grove trekk ved at elektriske impulser sendes gjennom nerveceller og disse cellene påvirker hverandre i et komplisert samspill. Dette samspillet er nøye regulert og gjør mennesker i stand til å tenke, bevege seg osv.
Epileptiske anfall skyldes en plutselig unormal synkron elektrisk impulsaktivitet i hjernen. Dette forstyrrer det normale samspillet mellom hjernens forskjellige deler. Resultatet er at hjernens normale funksjoner forstyrres, samtidig som en ser tegn på unormal funksjon: Sammentrekninger og rykninger i muskulatur, bevissthetstap, taleforstyrrelser etc. Ved epileptiske anfall er den normale kontrollen av nervecellenes impulser altså ikke tilstede, men den kommer tilbake etter kort tid. Epileptiske anfall er derfor vanligvis av kort varighet - fra noen sekunder til få minutter.
Diagnosen epilepsi får man ikke av et enkeltstående epileptisk anfall. En slik diagnose krever at en har hatt flere, spontant oppståtte epileptiske anfall.
Hvorfor får man epilepsi?
Årsakene til epilepsi er mange og av forskjellig karakter. Epilepsi opptrer blant annet hyppigere i noen familier uten at vi i dag kan forklare arvegang i detalj. Imidlertid viser nyere forskning at epilepsi kan oppstå ved skader på en rekke gener. Dessuten kan tidsbegrensede forandringer i sammensetningen av hjernens kjemi forklare at enkelte typer epilepsi oppstår på spesielle alderstrinn (spedbarn/småbarn) og så spontant forsvinner på et senere tidspunkt.Trass i grundig utredning klarer man ikke alltid å finne ut hva som utløser epilepsien hos den enkelte pasienten. Ved noen anfallstyper hos barn og unge vet man at epilepsien forsvinner av seg selv. Noen kjente årsaker til epilepsi er oksygenmangel under eller før fødselen, infeksjoner(hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse) samt utviklingsforstyrrelser i hjernen. Man kan også få epilepsi som følge av en blodpropp i hjernen, av en hjerneblødning eller av en hjernesvulst. Alkoholmisbruk kan også føre til epilepsi. Mer om årsakene til epilepsi.
Hva er symptomene på epilepsi?
Som nevnt kan epileptiske anfall være av svært forskjellig karakter. Anfallene kan for eksempel vise seg som følelsesforstyrrelser, muskelsammentrekninger, syns - eller hørselsforstyrrelser, magesmerter, kvalme, stor spyttsekresjon, svette eller psykiske symptomer med for eksempel plutselige angstanfall. Bevisstheten kan være normal eller redusert under anfall. Noen pasienter kan gå rundt uten å være kontaktbare under sine anfall. Anfallene varer som regel fra noen sekunder til et par minutter, sjelden lenger. De fleste mennesker kjenner epilepsi som et anfall der personen plutselig faller om, blir bevisstløs og får krampetrekninger som varer i ett til et par minutter.
Hvis barn har vanskeligheter med å følge med på skolen kan dette skyldes hyppige anfall av bevisstløshet (såkalte absenser) av sekunders varighet. Absense-anfall ses hyppigst hos barn og unge.
Mer informasjon om hvordan epileptiske anfall utvikler seg.
Hva kan man gjøre selv / gode råd:
- Hvis en person har et epileptisk anfall skal man sørge for at han/hun ikke kommer til skade (slår seg, faller ned trapper osv). Idet anfallet er over legges pasienten i stabilt sideleie. Man skal aldri stikke gjenstander inn i munnen til noen som har krampeanfall. Bli ved pasienten til han får bevisstheten tilbake, og sørg for å beholde roen. Skulle krampene vare over to minutter bør man tilkalle lege - ellers er det normalt ingen grunn til å tilkalle lege ved epileptiske anfall.
- Noen typer anfall kan utløses av søvnmangel eller hvis en utsettes for flimmerlys fra TV eller på diskotek. Stort alkoholinntak kan også utløse anfall, mens et moderat, «sosialt» alkoholinntak normalt er uten betydning.
- Det er viktig at man som pasient forsøker å leve et så normalt liv som mulig, og ikke innskrenker sine aktiviteter av frykt for å få anfall. Noen restriksjoner er likevel nødvendige for å unngå at skader oppstår under anfall: En kan normalt ikke føre et motorkjøretøy før etter ett års anfallsfrihet, og aktiviteter som svømming, klatring og dykking er også risikable hvis en har hyppige anfall. Dette må vurderes for hver enkelt pasient, og ensartede retningslinjer for alle epilepsi-pasienter er verken praktiske eller rimelige. For eksempel er det stor forskjell på om anfallene kommer på uforutsigbare tider på dagen eller om de alltid opptrer på samme tidspunkt, som om morgenen eller når man sover. Men selv "forutsigbare" anfall kan endre seg og opptre uforutsigbart.
- Det er ingenting som tyder på at epilepsi-pasienter skal ha mer søvn og hvile enn andre, men et stort søvnunderskudd (i forhold til ens normale behov) medfører ofte økt anfallsrisiko.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Sykehistorien er avgjørende for å gi legen mistanke om epilepsi hos en pasient. I noen tilfeller er diagnosen åpenbar, men i andre tilfeller kan den være svært vanskelig å stille. Nesten alltid henvises pasienten til en spesialist.
- Man kan bekrefte mistanken om epilepsi og få en vurdering av epilepsitypen (syndrom) ved en undersøkelse som måler den elektriske aktiviteten i hjernen. Denne undersøkelsen kalles EEG (fra gresk - ElektroEncefaloGrafi)
- For å finne årsaken til sykdommen kan man undersøke hjernen med bildediagnostikk. De to vanligste undersøkelsene er en røntgenbasert CT-scanning og en magnetisk basert MR-undersøkelse. MR gir inntil 30-40 prosent flere positive funn, og kan for eksempel vise små arr eller medfødte misdannelser som ikke kan sees på CT.
Det er viktig å påpeke at man kan ha epilepsi selv om både bilde-undersøkelsen og EEG-undersøkelsen er normale. Er det tvil om diagnosen kan man ha nytte av en langtids EEG-undersøkelse, der pasienten samtidig filmes på video (videometri). Formålet er å registrere eventuelle anfall nøye, og en slik undersøkelse foretas ved spesialiserte avdelinger.
Behandling
Behandling av epilepsi foretas oftest medikamentelt. Det krever spesiell kunnskap om epilepsi for å velge den riktige behandlingen.
Oversikt over epilepsimedikamenter
I sjeldne tilfeller kan epilepsi behandles med en operasjon.
Epilepsi og graviditet
Har du epilepsi og får medisinsk behandling, skal du kontakte legen din ved graviditet.
Det er imidlertid viktig å være klar over at enkelte medisiner mot epilepsi kan gjøre p-piller litt mindre sikre enn normalt, og at uønsket svangerskap kan oppstå ved kombinasjon av disse medisinene og p-piller. Mini-pillen er den minst sikre ved slik kombinasjonsbehandling.
I prinsippet regner en alle medisiner mot epilepsi som potensielt fosterskadelige, men risikoen er liten for skade. Imidlertid bør alle som bruker medisiner mot epilepsi og planlegger graviditet ta kontakt med sin lege før svangerskapet for å få vurdert behandlingen og for å starte med tilskudd av folinsyre, som er et "vitamin" som gravide trenger.
Skrevet av Bernt Engelsen, dr. med.