Gallestein

Hva er gallestein?

Gallestein er millimeter til få centimeter store steiner, som dannes hovedsakelig i galleblæren. Gallestein i galleblæren gir ikke symptomer. Hvis en gallestein kiler seg fast i utløpsgangen fra galleblæren, oppstår magesmertene. Disse smertene kalles "gallesteinsanfall".

Gallestein består vanligvis av en kombinasjon av kolesterol og gallesyre.
I Norge får ca hver 5. kvinne og hver 10. mann gallestein. Kjønnsforskjellen faller med alderen. Man mener at den store hyppigheten av gallestein i den vestlige verden skyldes kostvaner og livsstil.

Hvorfor får man gallestein?

I gallen er det en fin balanse mellom kolesterol og andre bestanddeler. Hvis konsentrasjonen av kolesterol blir for stor i forhold til de øvrige bestanddelene, blir gallen overmettet. Kolesterolet utfelles som krystaller, som så danner stein. Pigmenter kan også danne gallestein.

Hvem får gallestein?

Alle kan få gallestein. Det er likevel sjelden hos barn og unge. Hyppigheten stiger med alderen.

Følgende personer har økt risiko:

• Hvis det forekommer gallestein i familien
• Overvektige
• Personer som slanker seg mye over kort tid
• Personer med høyt fettinnhold i blodet
• Kvinner som får østrogentilskudd og p-piller
• Personer med visse sykdommer (kronisk tarmbetennelse (Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, visse kroniske leverlidelser)

Hvordan oppleves gallestein?

Ca. 2/3 av dem som har gallestein merker aldri noe til dem. Ca. 1/3 av dem som har gallestein får på et tidspunkt:

• Gallesteinsanfall (hyppigst):

Anfall av kolikk-pregede smerter i mellomgulvet eller under ribbeina på høyre side. Ved anfallet øker smertene den første times tid og er heretter konstante. Smertene kan stråle ut til høyre skulder, rygg eller skulderblad. Smertene kan være ledsaget av svetteturer, kvalme og evt. oppkast. Anfallet varer fra noen minutter og opp til 2-3 timer. Heretter avtar anfallet. Anfallenes hyppighet er individuelt. Anfallene kan provoseres av fødeinntak. Gallesteinsanfall kan være vanskelige å skjelne fra andre typer smerter (bl.a. irritabel tykktarm, sure oppstøt, spiserørskatarr, magesår, ryggproblemer, hjertekrampe, lungebetennelse, nyrestein).

• Galleblærebetennelse (sjelden, men alvorlig symptom):

Vedvarende smerter som ved gallesteinsanfall, som er ledsaget av feber. Smertene flytter seg senere til et område lokalisert under ribbeina på høyre side. Magen er øm i dette området og ofte får man kvalme og oppkast. Galleblærebetennelse kan ses uten at man har gallestein.
Man bør søke lege.

• Gulsott og galleveisbetennelse (sjelden, men alvorlig symptom):

Tiltagende gulfarging av det hvite i øynene og av huden. Det vil i tillegg være lys avføring og mørk urin. Tilstanden sees ofte som symptomer på gallesteinsanfall. Feber med kulderystelser er utrykk for at det er galleveisbetennelse, og man bør søke lege.

Hva er faresignalene?

• Plutselige kraftige magesmerter, som man ikke kjenner eller har fått undersøkt tidligere.
• Gallesteinsanfall som varer lengere enn 3-4 timer.
• Gallesteinsanfall med kulderystelser og feber.
• Gulsott, gul/hvit avføring og mørk urin

Hva kan man gjøre selv?

Ved gallesteinsanfall, som minner om de man har hatt før, kan man ta reseptfrie smertestillende medisiner. Eventuelt kan man legge noe varmt på magen (vær forsiktig med skolding av huden).

Som forebyggelse kan man:

• Unngå overvekt
• Spise fettfattig kost

Hvordan stiller legen diagnosen?

Oftest tas blodprøver for å bestemme hvordan lever- og galleveien påvirkes og for å se etter betennelse.

• Gallesteinsanfall:

Legeundersøkelse for å avklare arten av magesmerter. Hvis det er tegn på gallesteinsanfall, bestilles en ultralydsscanning av mageregionen. Denne undersøkelsen påviser med stor sikkerhet evt. galleblærestein.

• Øvrige typer av gallesteinssykdommer:

Krever oftest sykehusinnleggelse, hvor forskjellige typer undersøkelser utføres:
Ultralydsscanning og evt. CT-scanning av mageregionen.
ERCP: Ved mistanke om gallegangsstein utføres røntgen av galleveiene med kontraststoff via magekikkertundersøkelse (ERCP)). Med denne metoden kan man påvise gallesteiner og fjerne dem.

Hvordan behandles gallestein?

Tilfeldig funn av galleblærestein, hvor man ikke har hatt gallesteinsanfall, skal ikke behandles.

• Gallesteinsanfall:

Hvis man ikke har hatt anfall tidligere, bør man undersøkes av lege ved plutselige kraftige magesmerter.
Legen vil ofte supplere med smertebehandling i tillegg til den behandlingen man har begynt selv (smertestillende reseptfrie medisiner og lokal varme)

Gallesteinsanfall helbredes ved å fjerne galleblæren. Dette foregår enten med en såkalt "kikkhullsoperasjon" eller ved å lage et lite snitt i huden. Begge operasjoner er skånsomme og etterlater kun små arr. Noen ganger må man anvende en tradisjonell "åpen operasjon". Her må man lage et større snitt i huden.

Gallesteinsoperasjonen er en sikker prosedyre. Ved "kikkhullsoperasjonen" er det likevel en liten risiko for å skade galleveiene. Dette kan være problematisk. Legen er derfor omhyggelig med å vurdere indikasjonen for operasjon, og hvilken operasjonstype, som egner seg best for den enkelte pasient.

• Galleblærebetennelse:

Krever akutt sykehusinnleggelse. Behandles med antibiotika samt operasjon hvor galleblæren fjernes.

• Gallesteinsbetinget gulsott:

Krever akutt sykehusinnleggelse. Hvis det er infeksjon behandles den med antibiotika. Gulsoten behandles v.h.a. en spesiell magekikkhullsundersøkelse (ERCP). Fra magekikkerten kan man med forskjellige instrumenter undersøke galleveiene. Samtidig kan man fjerne de gallesteinene, som stopper galleutløpet. Oftest utvides galleutløpets lukkemuskel med et lite snitt. Noen ganger kan steinene ikke fjernes umiddelbart. i steden setter man et lite plastrør ved siden av steinene, så gallen kan komme ut.

Etter et opplegg av Carl J. Brandt, lege, Torben Nathan, lege og Ove Schaffalitzky de Muckadell, overlege professor dr. med.)

Skrevet av: Odd Helge Gilja, Professor, Overlege dr. med. Oppdatert i 2016.