Hjerneblødning (apopleksi)

Hva er hjerneblødning (apoplexi)?

Først litt om hjernens anatomi: Kraniet omslutter hjernen og hjernevæsken. Hjernevæsken produseres i hulrom (ventrikler) inne i hjernen. Disse hulrommene står i forbindelse med den væsken som ligger rundt hjernen. Hjernen er kledd av tre hjernehinner. Den innerste ligger på hele hjernens overflate. Mellom den innerste og den midterste hinnen finnes hjernevæsken. Den ytterste hjernehinnen er noe tykkere og kler kraniet innvendig. Denne ytterste hinnen fungerer som hjernens beskyttelse mot påvirkning utenfra, som for eksempel infeksjoner.

Med betegnelsen hjerneblødning forstår man i ordets egentlige betydning kun blødninger som oppstår i selve hjernevevet. Til daglig regner man også blødninger mellom de to innerste hjernehinnene blant hjerneblødningene, da blødninger både her og inne i hjernevevet oppstår spontant. Blødninger kan også oppstå mellom de to ytterste hinnene og utenfor den ytterste hinnen. Slike blødninger skyldes nesten alltid traumer (f.eks. fall eller slag) mot kraniet og regnes ikke med under betegnelsen hjerneblødning. De vil likevel bli kort omtalt her.

Hvorfor får man hjerneblødning (apoplexi)?

Den viktigste årsaken til hjerneblødning er forhøyet blodtrykk. Man antar at trykket ødelegger veggen i blodkarene slik at en blødning oppstår. En annen årsak er nedsatt størkningsevne i pasientens blod. Forstyrret størkningsevne (koagulasjonsevne) kan være medfødt, men kan også skyldes høyt alkoholinntak eller behandling med blodfortynnende medikamenter. Blødninger som oppstår i hjernevevet kan også skyldes medfødte endringer i hjernens blodkar. Dette er en sjelden tilstand som oftest ses hos barn og unge. I noen tilfeller finner man ikke årsaken til blødningen.

Blødninger mellom de to innerste hjernehinnene kan skyldes slag mot hodet. Ved spontane blødninger er årsaken nesten alltid en medfødt utposning på et blodkar. Utposningen revner og hjernevæsken blandes med blod. Blødninger mellom de to ytterste hinnene er i de fleste tilfeller betinget i slag mot hodet, men kan noen ganger forekomme uten åpenbar grunn. Blødninger utenfor den ytterste hinnen skyldes alltid traumer mot hodet og ses nesten alltid i forbindelse med kraniebrudd.

Hva er symptomene på hjerneblødning?

Blødninger i selve hjernevevet kommer plutselig, uten forutgående symptomer. Typisk får pasienten en halvsidig lammelse og eventuelt talevansker. Tilstanden forverres i løpet av noen timer. Det er ofte ledsagende hodepine og varierende grad av bevissthetstap. Pasienten kan synes å falle i søvn og lar seg vanskelig vekke. Kvalme, brekninger og oppkast forekommer. Ved større blødninger kan pasienten dø i tilknytning til blødningen. En trenger imidlertid ikke dø selv om en mister bevisstheten.

En blødning mellom de to innerste hjernehinnene ses hos yngre eller middelaldrene personer. Den viser seg som plutselig, kraftig hodepine og personen blir kvalm og kaster opp. Nakkestivhet er også typisk, og pasienten klarer ikke å legge haken på brystet sitt. Vanligvis ses også nedsatt bevissthet og lysskyhet. Kortvarig bevisstløshet er ikke uvanlig. Er blødningen stor kan pasienten dø.

Blødning mellom de to ytterste hjernehinnene oppstår som nevnt oftest i forbindelse med et slag mot hodet. Ved en akutt blødning utvikler pasienten en halvsidig lammelse og eventuelt talevansker. Nedsatt bevissthet er vanlig og pasienten kan bli helt bevisstløs. Mange pasienter dør av en slik blødning hvis den ikke behandles i tide. I mange tilfeller utvikles blødningen over uker og gir symptomer i form av hodepine, tretthet, hukommelsesproblemer, ustø gange, halvsidig lammelse og talevansker. Der kan også være vannlatingsbesvær. En kronisk blødning av denne typen kan forveksles med demens.

En blødning utenfor den ytterste hjernehinnen oppstår ved slag mot hodet. Symptomene utvikler seg over timer og består av hodepine, tretthet, halvsidig lammelse og tiltagende sløvhet. Uten behandling dør de fleste pasienter med denne tilstanden.

Der kan ses epileptiske anfall (krampeanfall) i forbindelse med alle former for hjerneblødning.

Hva kan man selv gjøre?

Ved mistanke om hjerneblødning skal man selv eller pårørende straks oppsøke lege, legevakt eller AMK-sentral. En hjerneblødning krever alltid omgående innleggelse og behandling på sykehus. For å forebygge blødning bør en få sitt blodtrykk jevnlig kontrollert.

Hvordan stilles diagnose?

I de fleste tilfeller stilles diagnosen ved en røntgenbasert scanning av hjernen, en CT-scanning. Bruk av MR-scanning er også aktuelt.

Hvordan behandles en hjerneblødning?

Behandlingen er en spesialistoppgave og forgår på sykehus. Innleggelse må skje hurtigst mulig. Noen blødninger krever øyeblikkelig kirurgisk behandling for å sikre at pasienten overlever. I etterkant er behandlingen hovedsakelig rettet mot en eventuell grunnlidelse som høyt blodtrykk. De fleste pasientene krever opptrening, og med god trening kan mange av de tapte ferdighetene gjenvinnes.

Skrevet av Bernt Engelsen, dr. med. etter et opplegg av Per Rochat, reservelege og Palle Pedersen, overlege dr.med. Oppdatert i 2016.