Mycoplasma pneumonia
Hva er mycoplasma?
En lungebetennelse som skyldes mikroorganismen Mycoplasma pneumoniea. Den kalles ofte atypisk lungebetennelse, da man gjerne ikke får så høy feber og andre "typiske" symptomer som ved alminnelig lungebetennelse. Man kan også ha infeksjon med Mycoplasma uten at det utvikler seg til lungebetennelse
Hvorfor får man infeksjon med mycoplasma pneumonia?
Mycoplasmainfeksjon er smittsom. Man smittes hvis man kommer i kontakt med luftveissekret (oppspytt, slim) fra en person som er smittet med Mycoplasma.
- Smitte krever temmelig tett kontakt. Derfor ses smitte særlig mellom familiemedlemmer, i skoler og i daginstitusjoner.
- Da noen kan ha smitten uten å være syke (friske smittebærere), vil det ikke hjelpe å isolere de syke. En opphopning av tilfeller i befolkningen (en epidemi) opptrer med 3-5 års mellomrom. Mycoplasmainfeksjon er mest alminnelig hos personer i alderen 5-20 år. Sykdommen er ofte mer alvorlig hos middelaldrende og eldre som er blitt smittet.
Hva er symptomene på mycoplasma pneumonia?
Det går to til tre uker etter at man er smittet til symptomene begynner.
- Hodepine er svært vanlig.
- Muskelsmerter
- Lette halssmerter
- Tørr hoste som kan vare i flere uker.
- Man får som oftest ikke så høy feber, men høy feber utelukker ikke Mycoplasma infeksjon.
- Hosten kan utvikle seg til hoste med oppspytt, og hvis man får egentlig lungebetennelse (ca. 10% ), vil man også få åndenød.
Hva kan man gjøre selv?
Hvis man begynner å få symptomer som beskrevet, skal man måle temperaturen -helst i endetarmen.
Man skal være oppmerksom på om man har tatt vanlige hodepinetabletter, da disse setter feberen ned.
- Har man vedvarende feber i mer enn et par dager, bør man kontakte egen lege for å bli undersøkt.
- Er man generelt uvel eller har pusteproblemer, skal man kontakte lege.
Hvordan stiller legen diagnosen?
- Legen lytter på pasientens lunger med stetoskop, men denne undersøkelsen vil ikke alltid avsløre om det er en lungebetennelse.
- Under epidemier stilles diagnosen derfor ofte utfra symptomene og en samlet legens samlede vurdering av den syke.
- Legen kan også ta blodprøver og undersøke for antistoffer mot Mycoplasma pneumoniae. Det vil imidlertid først komme en stigning i mengden av disse antistoffene i løpet av 10 - 14 dager.
- Man kan også undersøke oppspytt for rester av DNA fra mycoplasma pneumoniae, men dette er sjelden nødvendig.
Røngtenundersøkelse av lungene vil ofte gi diagnosen.
Hvordan er prognosen?
Hvis infeksjonen ikke har resultert i lungebetennelse, går den over i løpet av en ukes tid. Hvis man har utviklet lungebetennelse, vil sykdommen ofte vare flere uker. Sykdommen er ikke så farlig som alminnelige lungebetennelser og resulterer kun ytterst sjelden i alvorligere komplikasjoner hos for øvrig friske personer.
Hvordan behandles infeksjon med mycoplasma pneumonia?
Har infeksjonen resultert i lungebetennelse, behandles den med antibiotika av typen makrolider. Eventuelt anvendes doxycyclin eller quinoloner. Hvis det ikke er lungebetennelse, er behandling ikke nødvendig (og det er ikke vist at behandling forkorter sykdomsforløpet)
Hvilken medisin kan anvendes?
Antibiotika av forskjellige typer (makrolider, tetracycliner, quinoloner). Vanlig penicillin er uvirksomt mot mycoplasma.
Etter et opplegg av Ole Davidsen, spesiallege og Court Pedersen, Professor, overlege dr.med. Oppdatert i 2016.