Rotbetennelse
Hva er rotbetennelse?
Rotbetennelse på en tann oppstår i de fleste tilfeller ved at en tanns nerve dør. Dermed kan bakterier få adgang slik at det kan oppstå en infeksjon (betennelse). Infeksjonen er lokalisert til rotspissen av tannen, som navnet også antyder. Mange mennesker, også barn, får rotbetennelser.
Hvorfor får man rotbetennelse?
En tanns nerve (pulpa) inneholder mange nerver og blodkar. Nervene gir følelse til tannen, og blodet sørger for at tannen kan holde seg levende. Hvis man får et dypt hull i tannen (karies) kan bakterier få adgang til tannerven og forårsake en betennelse (pulpitt). Dette gjør som regel veldig vondt, spesielt når man spiser søtt eller får noe som er varmt, og man vil som regel hurtig finne veien til tannlegen.
Hvis betennelsen ikke blir behandlet i løpet av kort tid dør tannerven (nekrose). Bakteriene kan sammen med de døde vevsrestene spre seg fra tannroten til kjevebenet omkring rotspissen, og så får man en rotbetennelse, som i mange tilfelle kan ende med en tannbyll.
Hvordan oppleves sykdommen?
Det finnes et helt spekter av symptomer, fra voldsomme, uutholdelige smerter til ingen smerter eller ubehag. Man kan få en stor hevelse som ved en tannbyll, eller det behøver ikke være noen hevelse i det hele tatt. Det som bestemmer hvor alvorlig sykdommen blir er hvor betennelsen sitter i munnen, hvilke bakterier som er årsaken og hvem som blir rammet.
Som hovedregel vil en tann med rotbetennelse være øm, særlig når man tygger på den eller trykker forsiktig på den.
Fistel
Hvis det går hull på betennelsen kommer det en liten åpning inn til munnhulen. Denne kaller man en "fistel". Igjennom denne kan materie (puss) og andre væsker finne ut. Det smaker ikke godt, nærmest råttent, men til gjengjeld er det sjelden man ser symptomer fra en tann med en fistel fordi trykket ikke kan bygge seg opp inne i kjevebenet.
Man kan godt gå i mange år med en rotbetennelse uten egentlig å ha symptomer. Problemet oppdages i så fall tilfeldig ved en røntgenundersøkelse av området.
Hvordan stiller tannlegen diagnosen?
Enten oppdager pasienten selv at noe er galt og henvender seg til tannlegen med et ønske om å finne ut hva som er galt og hva som kan gjøres, eller så har tannlegen en mistanke om sykdom i en tann og anbefaler et røntgenbilde.
Det kan være at tannen er misfarget eller litt mørkere enn de andre tennene; det kan også være en hevelse og litt rødme i tannkjøttet ut for rotspissen eller en fistel.
Trykker man lett på tannkronen med et instrument vil tannen med rotbetennelse som regel være litt mer øm enn de andre tennene. En tann med alvorlig rotbetennelse kan løsne fordi hele kjevebenet omkring tannroten oppløses, og i verste fall må tannen fjernes.
Hvordan behandles rotbetennelse?
Hvis tannen ikke er rotbehandlet må dette gjennomføres.
Rotbehandlingen
En rotbehandling går ut på å fjerne det syke eller døde vev i tannens nerve (pulpa). Dette gjør tannlegen med noen små filer som beveges opp og ned med fingrene eller i en liten maskin. Når tannen er godt renset mekanisk, desinfiseres rotkanalen med forskjellige former for væske. I mange tilfeller må et desinfiserende innlegg etterlates i tannen et par uker, for så å fjernes igjen ved neste behandling.
Etter tørrlegging er den klar til rotfylling, hvor man ganske enkelt fyller opp rotkanalen med et plastisk materiale som minner litt om gummi - materialet kalles for guttaperka. Under og etter rotbehandlingen tas flere røntgenbilder for å kontrollere posisjonen av filene samt den endelige rotfylling.
Ved at man fjerner årsaken til rotbetennelsen, nemlig den syke eller døde nerve, vil tilstanden i langt de fleste tilfeller gå til ro, og kjevebenet vil hele pent. Helingen kan man følge på røntgenbilder og derfor tar man av og til et røntgenbilde etter inngrepet.
Rotbetennelse i en allerede rotbehandlet tann
Hvis tannen er rotbehandlet kan det allikevel av og til oppstå en ny rotbetennelse. Dette skyldes mange ganger at rotfyllingen ikke kan nå helt ut til rotspissen på grunn av krumme rotspisser. Årsaken kan også være små, ekstra rotkanaler, som ligner et elvedelta bredt ut i den nederste delen av rotkanalen.
Får man en rotbetennelse på en rotbehandlet tann har man i realiteten tre muligheter for å hjelpe tilstanden.
Man kan forsøke å lage rotbehandlingen om igjen i håp om å gjøre den bedre, dvs. mer tett i annen omgang. Dette kalles for en revisjon av rotfyllingen.
Hvis det sitter en stift i rotkanalen, eller man skjønner at man ikke kan gjøre det bedre ved en revisjon, kan man med et lite kirurgisk inngrep fjerne den syke rotspissen (rotreseksjon eller rotspiss-amputasjon). Samtidig skrapes det syke vevet ved rotspissen ut. For å gjøre rotfyllingen tett legges mange ganger en liten rotfylling i den avskårne rotspiss (retrograd fylling).
Hvis en rotbetennelse har ødelagt alt kjevebenet omkring roten, eller tannroten er revnet - det kan nemlig godt skje med en stift i rotkanalen - må tannen desverre trekkes ut.
Hvordan er prognosen?
En rotbehandlet tann kan være like god som en sunn tann. Og den behøver ikke å bli sort, som mange mennesker frykter. I tillegg kan man i dag bleke sorte eller misfargete rotbehandlede tenner, så de får deres naturlige utseende igjen
Sjansen for at en rotbehandling går godt, dvs. at det ikke oppstår problemer innenfor fem år etter rotbehandlingen, ligger på omkring 75-80%.
Skal den opereres (rotreseksjon) er sjansen for et godt resultat omkring 70-75%. Det er altså ikke alle behandlinger som lykkes.
Er der noen risiko ved rotbehandling av tenner?
Normalt er der ingen risiko eller fare på ferde etter rotbehandlinger. Men det er viktig at behandlingsresultatet kontrolleres så man ikke går rundt med en kronisk infeksjon i kroppen uten å vite det.
Undersøkelser har nemlig vist at kroniske infeksjoner i og omkring tennene kan sende bakterier i blodbanen. Her kan de transporteres med blodet rundt og kan være en medvirkende årsak til hjerneblødning, blodpropp i hjertet eller abort hos visse typer av mennesker.
F.eks. skal hjertepasienter som står foran en viktig hjerteoperasjon, alltid ha undersøkt tennene før inngrepet, slik at de skjulte infeksjonene kan oppdages og fjernes i tide.
Etter et opplegg av: Jens Kølsen Petersen, lektor og spesialtannlege. Oppdatert i 2016.