Bakteriell leddbetennelse

Av: Hanne Baust Staurset, lege. Oppdatert: .

Oversikt over emnet

Hva er bakteriell leddbetennelse?

Bakteriell leddbetennelse eller bakteriell artritt er en akutt oppstående infeksjon som ofte angriper kne eller hofte. Ordet artritt kommer av den greske betegnelsen på ledd «arthron» og –«itis», som betyr betennelse. Ledd er vanligvis sterile, dvs. at det ikke finnes noen mikroorganismer inne i leddhula. Når bakterier kommer inn i leddhula skaper de en infeksjon som kan bli svært alvorlig.

Bakterier er den klart hyppigste årsaken til infeksjon i ledd og man vil derfor ofte se at begrepet bakteriell leddbetennelse brukes synonymt med «septisk» leddbetennelse. Septisk leddbetennelse er imidlertid et noe romsligere begrep, som også inkluderer leddbetennelser forårsaket av f.eks. sopp.

Hvem utvikler leddbetennelse?

Årlig får om lag 4-27/100 000 personer tilstanden. Sykdommen rammer hyppigst menn og barn under 3 år. Risiko for atypisk og invalidiserende sykdom er høyere i utviklingsland. Følgende grupper har økt risiko for sykdommen:

Desto flere av risikofaktorene man har jo mer øker faren for bakteriell leddbetennelse.

Hvordan oppstår bakteriell leddbetennelse?

Bakteriell leddbetennelse oppstår når bakterier direkte eller indirekte får adgang til et ledd med leddhinne (synovialhinne).

Direkte

Direkte spredning vil ofte være et resultat av kirurgi, sprøytestikk, dyrebitt eller annen skade som går inn i leddhula. Det kan også oppstå direkte smitte ved infeksjon i nærliggende bein (osteomyelitt) eller dype sår i huden. I sjeldne tilfeller kan betente utposninger på tykktarmen revne og infeksjonen kan spre seg i bekkenet og gi bakteriell betennelse i hofte.

Indirekte

Ved indirekte spredning sitter infeksjonen opprinnelig et annet sted i kroppen, men bakteriene føres med blod eller lymfe til leddet. Typisk skjer dette hos pasienter som allerede har et skadet eller sykt ledd. Infeksjonene kan f.eks. være en abscess/verkebyll, mellomørebetennelse, lungebetennelse, urinveisinfeksjon, tarmbetennelse, sår eller infeksjoner i kjønnsorganene eller betennelse i hjertet (endokarditt). Eldre, nyfødte, personer med dårlig immunforsvar og sprøytemisbrukere er ekstra utsatt for denne type spredning av infeksjon.

Når bakteriene har fått adgang til leddet angriper de først leddhinna, som bli tykk og betent. Aktivering av betennelsesceller og andre faktorer vil, i kombinasjon med frigjøring av bakterielt DNA (genmateriale) og toksiske bakterielle stoffer, kunne ødelegge brusk og bein. Økt trykk inne i leddet medfører redusert blodtilførsel, med ytterligere fare for skade på leddet. En fryktet komplikasjon til redusert blodtilførsel er såkalt avaskulær nekrose (AVN), hvor hele leddhodet ødelegges. Indirekte spredning av infeksjon via blod er vanligste årsak til bakteriell leddbetennelse hos både barn og voksne.

Gule stafylokokker er den vanligste bakterien i alle aldre. Såkalte streptokokker og pneumokokker, som vanligvis er mest kjent for å gi luftveisinfeksjoner, kan også gi denne typen infeksjon i ledd. Hos personer med redusert immunforsvar, nyfødte, pasienter med dyrebitt eller pasienter fra utviklingsland kan imidlertid helt andre typer bakterier være utløsende årsak. All form for leddsykdom og leddskade vil kunne øke risiko for utvikling av bakteriell leddbetennelse, da den har en tendens til å ramme ledd som allerede er skadet.

Hva er symptomer og tegn på bakteriell leddbetennelse?

Typisk opplever pasienten utvikling av et varmt, hovent og iblant rødt ledd, som ikke kan belastes og som er smertefullt ved all type bevegelse. De fleste angir generell sykdomsfølelse, feber og redusert allmenntilstand. Noen får frostrier, men dette er ikke typisk for tilstanden. Inntil 1/3 av pasientene er feberfrie. Især gjelder dette de eldre. Som regel angripes kun ett ledd og hos over halvparten av pasientene sitter plagene i et kne. Ankel og hofte angripes imidlertid også hyppig. Hos omlag 20 % ses betennelse i flere ledd. Sykdom i flere enn 2-3 ledd er imidlertid svært sjeldent og forekommer helst hos pasienter med revmatoid artritt, systemisk bindevevssykdom eller alvorlig blodforgiftning.

Hos noen pasientgrupper kan man se et mer atypisk sykdomsbilde

Bakteriell leddbetennelse hos barn

Ved bakteriell leddbetennelse hos barn forteller gjerne foreldre om en febersyk unge med redusert allmenntilstand og nyoppstått halting, vegring for bruk av ett ledd eller tilsynelatende lammelse av arm eller bein. Sistnevnte fenomen kalles på fagspråk pseudoparalyse og er ikke en reel lammelse, men en forsvarsmekanisme mot å bruke muskler tilhørende et svært smertefullt ledd. Hofte, kne og skulder er vanligste affiserte ledd hos barn.

Bakteriell leddbetennelse ved revmatoid artritt

Pasienter med revmatoid artritt har ofte et atypisk symptombilde. De er gjerne feberfrie eller har temperatur på grensen av feber og det ses hyppigere angrep av flere ledd. Bakteriell leddbetennelse bør mistenkes ved akutte smerter og plager i allerede syke ledd.

Bakteriell leddbetennelse utløst av gonokokker (bakteriene som gir kjønnssykdommen gonoré)

Pasienter med gonoré kan få spredning av bakteriene til ledd. Disse får ofte infeksjon i mange ledd og av og til kan man se at infeksjonen vandrer fra et ledd til et annet. Karakteristisk for denne pasientgruppa er imidlertid at de har pussfylte blemmer på huden over det syke leddet.

Bakteriell leddbetennelse ved tuberkulose

Tuberkulose kan angripe skjelettet og gi infeksjon i ledd. Tuberkulosepasienter opplever ofte en gradvis utvikling av smerter, hevelser og redusert funksjon i ett ledd. Plagene kommer snikende ila. uker og måneder. Kun 1/3 har sykdomstegn som feber og vekttap, og leddet er ofte «kaldt» (altså ikke varmt og rødt, som er typiske symptomer ved betennelse). Hyppigst angripes hofte, deretter kne. 10-15 % av pasientene får plager fra mange ledd.

Bakteriell artritt hos pasienter med innsatt protese

Pasienter med innsatte proteser har økt risiko for bakteriell leddbetennelse både under (direkte spredning) og i etterkant (indirekte spredning) av operasjonen. Infeksjonen kan starte på forskjellige tidspunkter og er derfor delt inn i tidlig, forsinka og seint type.

Tidlig infeksjon

Tidlig infeksjon defineres som sykdom innen 3 måneder etter operasjon. Smitten skjer her under selve operasjonen eller i etterkant via betente sår. Typiske symptomer er vedvarende siving av sårvæske fra operasjonssåret, feber og hovent, rødt og smertefullt ledd. Gule stafylokokker gir ofte denne typen sykdomsbilde.

Forsinket infeksjon

Forsinket infeksjon defineres som sykdom oppstått innen 3-12 mnd. etter operasjon. Også denne typen antas å skyldes bakterier som har fått direkte adgang til leddet under operasjon eller via sår. Disse bakteriene har imidlertid mindre evne til å skape sykdom og gir derfor en mer gradvis utvikling av smerter i ett ledd hos feberfrie pasienter. Det kan være vanskelig å skille disse symptomene fra rent mekanisk løsning av protese. Imidlertid fører sistnevnte oftere til smerter kun ved bevegelse av ledd og vektbæring, mens infeksjon gir smerte også i hvile.

Sent innsettende infeksjon

Sent innsettende infeksjon kommer > 12 mnd. etter operasjon og gir ofte det typiske symptombilde beskrevet innledningsvis, med akutt innsettende smerter i et tidligere velfungerende ledd. Infeksjonen skyldes ved denne typen spredning via blodet.

Hvordan stilles diagnosen bakteriell leddbetennelse?

Diagnosen kan være vanskelig å stille, da bakteriell leddbetennelse kan ligne mange leddsykdommer. Legen skal imidlertid ikke sky noen midler for å finne svaret dersom tilstanden mistenkes, da sykdommen kan ødelegge et ledd innen få timer.

Typisk sykehistorie og funn ved undersøkelse kan sannsynliggjøre diagnosen, men ingen symptomer eller tegn er helt spesifikke for bakteriell infeksjon i ledd. Sikker diagnose får man kun ved påvisning av bakterier i leddvæske eller leddhinne. Leddvæska suges ut via ei sprøyte og undersøkes i mikroskop. Hos 90 % av pasientene vil dette gi diagnosen. Finner man ingen bakterier ved via denne metoden kan det tas en biopsi (vevsprøve) av leddhinna. Dyrkning av blod vil bare påvise bakterien hos halvparten av pasientene.

Leddvæska, som til vanlig er strågul, vil ved infeksjon være grumsete og tyktflytende og inneholde et høyt antall betennelsesceller. Mistenker man at infeksjonen har sitt opphav et annet sted i kroppen må undersøkelser settes i gang for å finne denne. Typisk kan infeksjonen sitte i hjerteklaffene (endokarditt), luftveier, urinveier, kjønnsorganer eller tarm. Røntgenbilder vil ikke vise noen leddforandringer så tidlig i sykdomsforløpet og ultralyd og MR vil kun vise uspesifikke tegn til betennelse i leddet. Ved mistanke om borreliose etter flåttbitt, tuberkulose eller andre leddsykdommer tas utvidede prøver med tanke på dette.

Når skal pasienten henvises?

Ved mistanke om bakteriell leddbetennelse skal pasienten innlegges i sykehus som øyeblikkelig hjelp.

Hva annet kan det være?

Hvordan behandles bakteriell leddbetennelse?

Bakteriell leddbetennelse krever øyeblikkelig innleggelse i sykehus. Prognosen er svært avhengig av tidlig og aggressiv behandling. Helst skal leddet åpnes og skylles innen 24-48 timer og intravenøs antibiotika (antibiotika rett inn i blodårene) oppstartes umiddelbart. Antibiotikabehandlingen opprettholdes i 4-6 uker. Drenasje og skylling av ledd er viktig både for å fjerne infeksjonsmateriale og for å trykk-avlaste brusken.

Egenbehandling

Akutt skal leddet holdes helt i ro. Etter operasjon kreves ofte langvarig fysioterapi for normalisering av funksjon.

Medikamentell

Avhengig av type bakterie vil forskjellige typer antibiotika anvendes. De første 2 ukene vil medisinen gis intravenøst, det vil si rett inn i blodårene. De neste 4-6 ukene tas den i form av tabletter.

Kirurgi

Leddet åpnes og skylles akutt, samt daglig til infeksjonen er under kontroll. Dersom dette ikke lykkes, eller behandlinga ikke kommer i gang før 5-6 dager ut i forløpet kan man forsøke å fjerne leddhinna.

Hvordan forløper tilstanden?

Bakteriell leddbetennelse presenterer seg ofte som en akutt infeksjon i kne eller hofte, som ila. 24-48 timer vil kunne ødelegge leddet dersom pasienten går ubehandla. I etterkant av operasjonen må pasienten belage seg på langvarig fysioterapi for å unngå bevegelsesinnskrenkning og tap av leddets funksjon. Spesielt er disse pasientene utsatt for redusert evne til å bøye leddet.

Hvordan er prognosen?

Prognosen av avhengig av blant annet alder, sykelighet, tidligere leddskade, tidspunkt for oppstart av behandling, type bakterie og respons på fysioterapi. Jo tidligere behandlinga kommer i gang, jo bedre er prognosen for et velfungerende ledd uten varig mén. Behandlingsoppstart etter 48 timer vil nesten alltid gi problemer i ettertid. Prognosen kan ikke forutsis og har til tross for stadig bedre medikamentell behandling ikke endret seg nevneverdig de siste tiårene. Ubehandla sykdom kan gi katastrofale følger, med leddødeleggelse innen få dager, utvikling av blodforgiftning og spredning av infeksjon til hjerte og andre organer. Tidligere døde 2/3 av tilstanden, men med dagens antibiotika ligger dødeligheten på 10-15 %.

Hvordan bør man følges opp?

Oppfølging etter utskrivelse skjer hos fysioterapeut og fastlege.