Polymyalgia revmatika
Av:
Oversikt over emnet:
- Polymyalgia revmatika er den nest vanligste revmatiske lidelsen etter revmatoid artritt.
- Polymyalgia revmatika forbindes ofte med blodårebetennelse i tinning-arterien, såkalt kjempecellearteritt/temporalisarteritt.
- Sykdommen rammer nesten utelukkende personer over 50 år. Kvinner rammes 2-3 ganger hyppigere enn menn og globalt ses det flest antall tilfeller i Skandinavia og Minnesota.
- Typiske symptomer er akutt utvikling av stivhet og smerter i store muskelgrupper i overkroppen og rundt bekkenet. De fleste opplever økende stivhet om morgenen, som vedvarer i minimum 45 minutter.
- Behandling med Prednisolon har effekt hos de fleste. Mange må behandles i 1-2 år.
- Tilstanden er selvbegrensende og har god prognose.
Hva er polymyalgia revmatika?
Polymyalgia revmatika er en betennelsessykdom som kan angripe hele kroppen. Vanligvis fører den til smerter og stivhet i muskler rundt skuldre, nakke, overarmer, hofter eller lår, samt betennelser i ledd. Ordet polymyalgi kommer av polys (mange/flere) + mys (muskel) + algos (smerte). Altså smerter i mange muskler. Polymyalgia revmatika kan være en vrien diagnose, da den kan forårsake et vidt spekter av symptomer og svært ulike sykdomsforløp.
Hvem utvikler polymyalgia revmatika?
Polymyalgia revmatika er en av de vanligste revmatiske lidelsene i vår del av verden, hvor om lag 50-700 personer rammes per 100 000 innbyggere. Tilstanden ses hyppigst i aldersgruppen 70-80 år og oppstår nesten aldri hos individer under 50 år. Kvinner rammes 2-3 ganger så hyppig som menn. Høyest antall syke i verden finner man i Skandinavia og Minnesota (høy andel etterkommere etter skandinaver). Færrest tilfeller ses hos afrikanere, afro-amerikanere og asiater. I noen familier ses en opphopning av tilstanden. Dette tyder på en arvelig faktor. De siste årene har man sett en årlig økning i antall tilfeller PMR. Dette antas å skyldes både økt oppmerksomhet rundt tilstanden og en stadig eldre befolkning.
Polymyalgia revmatika og blodårebetennelse i tinning-arterien
Pasienter med polymyalgia revmatika har en noe økt tendens til å utvikle blodårebetennelse i tinning-arterien (arteria temporalis), såkalt kjempecelle arteritt/temporalisarteritt. Det samme gjelder motsatt vei; halvparten av pasienter med kjempecellearteitt utvikler polymyalgia revmatika. Mange mener det er holdepunkter for at disse to tilstandene representerer ulike sykdomsbilder av én og samme sykdom. Dette er imidlertid svært omdiskutert. Polymyalgia revmatika forekommer 2-3 ganger hyppigere enn blodårebetennelse i tinning-arterien.
Hvordan oppstår polymyalgia revmatika?
Årsaken til sykdommen er ukjent, men det antas at både gener (arvestoff/DNA) og miljøpåvirkning er involvert. Sesongvariasjon, altså det fenomen at det ses flere tilfeller i vinterhalvåret enn sommerhalvåret, tyder på at også visse typer infeksjoner kan trigge utvikling av tilstanden. Man har imidlertid ikke lykkes i å identifisere disse. Det er funnet ulike gener som disponerer for sykdommen, bl.a. vevstypene HLA-DRB1 og HLA-DR4. Man antar at når en person med et visst sett gener påvirkes av spesielle miljøfaktorer trigges immunsystemet til å feilaktig angripe seg selv. Dette skjer via flere komplekse mekanismer.
Immunsystemets respons og angrep på kroppen er ved polymyalgia revmatika og blodårebetennelse i tinning-arterier vist å ha mange likhetstrekk. De skiller seg imidlertid på visse punkter. Ved polymyalgia revmatika fører angrepet på eget vev ofte til betennelse i leddhinnen (synovialhinnen) og strukturer rundt leddet, slik at det oppstår leddbetennelser. Ved blodårebetennelse i tinning-arterien rammes hovedsakelig blodåre-veggen. Leddbetennelser ved denne tilstanden er sjeldent.
Hva er symptomer og tegn på polymyalgia revmatika?
Typiske symptomer ved polymyalgia revmatika er:
- Brå utvikling av stivhet og smerter i store muskelgrupper: Skuldre, hofter, overarmer, lår, nakke.
- Stivhet om morgenen som varer minimum 45 minutter.
- Betennelse i og rundt ledd i hender og føtter.
- Feber, trøtthet, slapphet, vekttap, redusert matlyst, overdreven svetting om natten, generell sykdomsfølelse eller nedstemthet/depresjon.
- Følelse av svakhet i musklene.
- Redusert bevegelighet i ledd, især i skulderledd, hofte og nakke.
- Væskeansamlinger på håndrygg og fotrygg.
Hvordan utvikler sykdommen seg?
Typisk for polymyalgia revmatika er brå oppstart av smerter, ømhet og stivhet i store muskelgrupper i overkroppen og rundt bekkenet. I begynnelsen kan disse smertene sitte spredt, men vanligvis utvikles det ila. noen uker et typisk mønster, der de samme musklene er rammet på begge sider av kroppen. F.eks. muskler i begge overarmer eller begge lår.
Noen pasienter kan angi tilnærmet nøyaktig tidspunkt for oppstart av symptomer. Andre opplever utvikling over dager eller, sjeldnere, over uker.
Mange har redusert allmenntilstand, feber, trøtthet, nedstemthet/depresjon, slapphet, generell sykdomsfølelse, vekttap, redusert matlyst, overdreven svetting om natta eller dårlig nattesøvn.
Stivhet om morgenen rapporteres av om lag 80 % av pasientene.
Noen pasienter utvikler væskeansamlinger og hevelser på håndrygg og fotrygg. Enkelte beskriver en gelé-følelse i ledd ved langvarig inaktivitet.
Stivhet og muskelsmerter medfører problemer med å snu seg i eller komme opp av senga, kle seg, gå i trapper eller reise seg fra stol. Mange opplever at de ikke lenger klarer å løfte armene over skulderhøyde. Smertene øker vanligvis ved aktivitet. Mange av pasientene angir en følelse av svakhet i muskulaturen. Ved undersøkelser av musklene viser man imidlertid normal kraft.
Ledd
Om lag halvparten av pasientene utvikler betennelser i og rundt ledd, med rødhet, varme, smerter, hevelser og redusert funksjon i leddet. Typisk rammes fingrenes grunnledd, håndleddet, knær eller ankel. Denne leddbetennelsen er ofte mild og spiser ikke opp leddet på samme måte som mange andre revmatiske sykdommer. Leddbetennelsen i armer og bein rammer gjerne asymmetrisk, dvs. at den ikke rammer de samme leddene på hver side av kroppen, slik man f.eks. ser ved revmatoid artritt. Det er grunn til å tro at en del av smertene pasientene opplever i store muskelgrupper kan skyldes betennelsestilstander i leddene musklene omgir. Betennelser i disse leddene er imidlertid vanskelig å oppdage ved vanlig kroppslig undersøkelse.
Nervesystem
Enkelte pasienter utvikler såkalt carpal-tunell syndrom, med nummenhet og prikking i fingrene. Disse plagene er ofte verst om natta, om morgenen eller når pasienten bøyer håndflatene ned mot underarmen.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen kan være vanskelig å stille, da sykdommen kan gi en rekke ulike symptomer. Den baserer seg på sykehistorie og forskjellige typer undersøkelser, samt utelukking av andre årsaker til plagene.
Diagnosen er sannsynlig ved
- Alder minimum 50 år.
- Minimum 2 ukers varighet av symptomene.
- Smerter eller verking i både høyre og venstre sides skulder- eller bekkenmuskulatur.
- Stivhet om morgenen som varer i minimum 45 minutter.
- Forhøyede verdier av «betennelsesprøver» (SR)..
- Hurtig respons på medikamentet Prednisolon (ofte innen få timer)..
Diagnosen er mindre sannsynlig ved
Diagnosen polymyalgia revmatika er en mindre sannsynlig ved tilstedeværelse av annen revmatisk sykdom, muskelsmerter som følge av et medikament (f.eks. statiner), kronisk smertesyndrom, ulike hormonelle forstyrrelser eller nevrologiske tilstander, som f.eks. Parkinsons sykdom.
Man kan ikke sette diagnosen PMR ved samtidig infeksjon eller aktiv kreftsykdom.
Anfallsvis høy feber er ikke typisk for polymyalgia revmatika og bør gi mistanke om utvikling av blodårebetennelse (især i tinning-arterien), ondartet sykdom eller infeksjon. Problemer med dobbeltsyn, bortfall av syn, tåkesyn, hodepine, kjevesmerter eller økende ømhet i hodebunnen gir også mistanke om utvikling av blodårebetennelse i tinning-arterien.
Når skal pasienten henvises?
Ved usikker diagnose eller tegn til blodårebetennelse i tinning-arterien bør pasienten henvises til sykehus. Ved sikker diagnose kan pasienten behandles av fastlege.
Hva annet kan det være?
- Blodårebetennelse i tinning-arterien (Temporalisarteritt/kjempecellearteritt).
- Infeksjon.
- Ondartet sykdom.
- Fibromyalgi.
- Høyt eller lavt stoffskifte.
- Nevrologiske tilstander: Parkinsons sykdom.
- Pitting ødem syndrom.
- Beinskjørhet.
- Andre revmatiske tilstander: SLE, polymyositt, andre blodårebetennelser.
Hvordan behandles polymyalgia revmatika?
Polymyalgia revmatika er vanligvis en selvbegrensende tilstand og behandlingen er ikke vist å bedre prognose eller forhindre utvikling av blodårebetennelse i tinning-arterien. Målet med behandlingen er lindring av symptomer. Behandlingen må vanligvis opprettholdes 1-2 år. Noen har imidlertid behov for medikamentell behandling flere år før tilstanden brenner ut.
Egenbehandling
Mosjon og sunt og riktig kosthold er viktig både for å styrke muskulaturen og holde vekten nede. Det er også viktig for å motvirke endringer i kroppen som følge av medikamentell behandling. Pasienter på Prednisolon har nemlig økt risiko for å utvikle beinskjørhet, sukkersyke og høyt blodtrykk.
Medikamentell behandling
Prednisolon
Prednisolon 15 mg/dag er vanlig startdose. Denne kan imidlertid justeres med tanke på pasientens vekt, sykdommens alvorlighetsgrad eller dersom pasienten har sukkersyke, høyt blodtrykk eller hjertesvikt. Prednisolon har en meget gunstig effekt på denne pasientgruppen og noen vil oppleve bedring allerede etter få timer.
Hos 50-70 % av pasientene reduseres smerter og stivhet innen 3 dager. Dersom dette ikke oppnås kan dosen oppjusteres til 20 mg/d. På denne dosen vil tilnærmet alle respondere. Pasienter som ikke opplever bedring på denne dosen bør utredes for evt. annen årsak til plagene. Doseringen av Prednisolon må trappes sakte ned etter egne retningslinjer. Ved langvarig behandling med Prednisolon er det aktuelt med osteoporoseforebyggende behandling med vitamin D og kalsium tilskudd.
Dersom pasienten i tillegg har blodårebetennelse i tinning-arterien skal den legges rett inn på sykehus.
Hvordan forløper tilstanden?
Polymyalgia revmatika er som regel en selvbegrensende sykdom, som ved riktig behandling sjelden gir vedvarende skader. Sykdommen brenner vanligvis ut ila. 1-2 år, men noen plages lenger. Tilbakefall er ikke uvanlig.
Hvordan er prognosen?
Prognosen er som regel god og risiko for varige skader liten. Ved sykdom i tinning-arterien øker risiko for øyeskade, synstap eller skade av blodårer i hjernen.
Pasientene bør følges opp både med tanke på tilbakefall og bivirkninger av Prednisolon-behandlingen. Prednisolon øker risiko for utvikling av beinskjørhet, sukkersyke og høyt blodtrykk. «betennelsesprøvene» SR og CRP bør tas 2 mnd. etter oppstart av behandling, deretter hver 3.-6. mnd. så lenge behandlingen pågår.