Psoriasisartritt (Leddbetennelse ved psoriasis)

Av: Hanne Baust Staurset, lege. Oppdatert: 2015.

Oversikt over emnet

• Psoriasisartritt er en kronisk, autoimmun betennelsessykdom i ledd, som vanligvis rammer pasienter med hudsykdommen psoriasis. Tilstanden tilhører spondylartritt-familien.
• Hudsykdommen psoriasis finnes hos 1-2 % av befolkninga og 10 % av disse utvikler psoriasisartritt. Sykdommen kan også oppstå hos personer uten psoriasis.
• Tilstanden starter vanligvis hos personer mellom 30-40 år og sees like hyppig hos kvinner som hos menn.
• Årsaken er ukjent, men sykdommen antas å skyldes både gener, immunologiske faktorer og miljøpåvirkning.
• Typiske symptomer er gradvis utvikling av smerte, stivhet og redusert bevegelighet i små ledd i hender og føtter, samt stivhet i disse om morgenen. Sykdommen rammer ofte mer på en side av kroppen enn den andre og gjerne i de to ytterste leddene i fingrene. Senefestebetennelse (entesitt) og pølsefingre/-tær (daktylitt) sees hos mange.
• Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer, sykehistorie, funn ved undersøkelse av lege og bildediagnostikk.
• Behandlingen er periodevise kurer med betennelsesdempende medisiner (såkalte NSAIDs), kortisonsprøyter inn i ledd eller såkalte DMARDs og TNF-alfa-hemmere. Det er viktig med mosjon og godt kosthold.
• Prognosen er som regel god, men noen utvikler invalidiserende sykdom.

Hva er psoriasisartritt?

Psoriasisartritt er en betennelsessykdom i ledd (-artritt), som vanligvis rammer pasienter med hudsykdommen psoriasis. Den angriper ofte små ledd i hender og føtter, men kan også gi plager fra senefester, rygg, bekken og andre organer. Plagene starter ofte hos personer mellom 30-40 år og ses like hyppig hos kvinner som hos menn.

Tidligere ble psoriasisartritt sett på som en variant av revmatoid artritt (RA), siden de begge ofte angriper små ledd i hender og føtter. I senere tid har den blitt flyttet til sykdomsfamilien spondylartritter, fordi den viser flere fellestrekk med disse. Leddbetennelsen varierer i alvorlighetsgrad og kan gi alt fra milde plager til fullstendig ødeleggelse av ledd med alvorlige konsekvenser. Den verste formen for sykdommen, som fører til total ødeleggelse av ledd, kalles «mutilerende» og er svært typisk for denne sykdommen. Den er imidlertid ikke den vanligste typen.

Hvem utvikler psoriasisartritt?

Hudsykdommen psoriasis finnes hos 1-2 % av befolkninga, men bare 10 % av disse utvikler psoriasisartritt. Leddbetennelsen kan også oppstå hos personer uten hudsykdommen.

Hvordan oppstår sykdommen?

Man vet ikke sikkert hvorfor den oppstår, men det antas at både gener, immunsystemet og miljøfaktorer spiller viktige roller. Sykdommen er såkalt autoimmun. Det betyr at immunsystemet, som vanligvis bekjemper bakterier og virus ol., går til angrep på egen kropp. I dette tilfellet angripes hovedsakelig ledd, men man kan også se skade på senefester, negler, hud, øyne, rygg, munn eller urinrør.

Hva er symptomer og tegn?

• Gradvis utvikling av smerte, stivhet, hevelse og nedsatt funksjon i små ledd i fingre/tær.
• Ofte sykdom i de to ytterste leddene i fingrene.
• Stivhet i ledd om morgenen som varer over 30 minutter.
• Smerter og betennelser i senefester (entesopati/entesitt).
• Pølsefinger/-tå (daktylitt).

Typiske plager ved denne typen leddbetennelse er gradvis utvikling av smerte, hevelse, stivhet og nedsatt bevegelighet i små ledd i fingre og tær. Ofte rammer det en side av kroppen hardere enn den andre. Stivheten i leddene er ofte verst om morgenen og varer gjerne i over en halv time. Mange plages av smerter og betennelser i senefester (entesopati/entesitt) og opphovning av en hel finger eller tå, såkalt pølsefinger/-tå (daktylitt). Sjeldnere plager er betennelser i øyne, urinrør eller sener i underarmen, opphovning av hender eller føtter og munnsår.

Symptomene varierer fra milde til helt invalidiserende. Graden av plager kan variere over tid og mange av pasientene opplever at symptomene forandrer seg med årenes løp.

Når en pasient har både hudsykdommen psoriasis og leddbetennelsen trenger det ikke være noen sammenheng mellom alvorlighetsgradene av disse sykdommene. En pasient med en lite plagsom psoriasis kan ha invalidiserende plager pga. sin leddbetennelse. På samme måte kan en pasient som er svært plaget av psoriasis ha lite plager fra ledd.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie, funn ved undersøkelse av lege og bildeundersøkelser.

I sykehistorien er det viktig å få frem alle plager pasienten har for øyeblikket, samt om det har vært psoriasisplager hos pasienten selv eller hos noen i nærmeste familie. Legen undersøker ledd, hud, hodebunn, øregang (av og til kan psoriasis misoppfattes som flass eller øregangseksem), negler, rygg, senefester, munn, øyne og eventuelle andre deler av kroppen pasienten har plager fra. Ved typiske plager og samtidig hudsykdom kan diagnosen være enkel. I andre tilfeller kan det være nødvendig med røntgenundersøkelser eller andre bildeundersøkelser. Et typisk tegn på røntgenbilder, som skiller denne tilstanden fra andre spondylartropatier, er at man ser beinødeleggelse og beinnydannelse i samme ledd. Orienterende blodprøver bør tas. Hvis pasienten også har hudsykdommen psoriasis bør det tas blodprøver med tanke på økt risiko for hjerte-kar-sykdom. Dette er fordi alvorlige former for psoriasis i hud er vist å øke risiko for noen typer sykdommer innen dette feltet.

Når skal pasientene henvises?

Alle henvises til revmatolog ved mistanke om psoriasisartritt.

Hva annet kan det være?

• Revmatoid artritt (RA)
• Reaktiv artritt
• Andre typer spondylartropatier, f.eks Bekhterevs sykdom
• Urinsyregikt/podagra
• Slitasjegikt

Hvordan behandles tilstanden?

Egenbehandling

Fysioterapi, ergoterapi, sunt kosthold og mosjon. Tur til varmere strøk 1-2 ganger årlig kan ha god effekt både på hud og ledd.

Medikamentell

• Betennelsesdempende medisiner (såkalte NSAIDs) i periodevise kurer på 2-4 uker er 1. valg.
• Kortisonsprøyte i leddet kan fosøkes.
• Andre medisiner gis av spesialist og omfatter såkalte DMARDs og TNF-alfa-hemmere.
• TNF-alfa-hemmere: Ved manglende bedring på overnevnte medikamenter.
• Kortison tabletter forsøkes hos noen, men bør helst unngås, da de kan gi mye bivirkninger. Man ser også ofte at sykdommen blusser opp igjen når pasienten slutter å ta tablettene.

Kirurgi

I spesielle tilfeller.

Hvordan forløper tilstanden?

Hvordan er prognosen?

Prognosen kan være vanskelig å forutsi ved oppstart av plager og er avhengig av hvilken type psoriasisartritt pasienten har. Noen av undergruppene har en tendens til å utvikle seg i retning av alvorlige leddbetennelser, men totalødeleggelse av ledd. Disse typene har dårligere prognose enn de andre. Undergruppa som gir symptomer lignende dem vi ser hos Bekhterevs pasienter har det mildeste forløpet og den beste prognosen. Ved noen av de verste typene ses økt mortalitet.

Hvordan bør man følges opp?

Pasientene føles opp av fastlege og revmatolog. Ved mye plager fra ledd kan også fysioterapeut og ergoterapeut kobles inn.