Reaktiv leddbetennelse / Reaktiv artritt

Av: Hanne Baust Staurset, lege. Oppdatert: .

Oversikt over emnet

Reaktiv artritt er en gruppe sykdommer karakterisert av betennelse i ett eller flere store ledd 1-4 uker etter en bakteriell infeksjon. Tilstanden er sjelden. Rundt 1/10 000 personer får diagnosen årlig. 70-80 % av pasienter med reaktiv artritt har vevstypen HLA B27.

Symptomene kan variere fra isolert betennelse i ett eller flere store ledd, til alvorlig sykdom som angriper flere organer. Kne og ankel blir ofte rammet. Diagnosen stilles på bakgrunn av funn ved undersøkelse av lege, infeksjonssykdom siste 1-4 uker og fravær av en annen, mer sannsynlig, årsak til plagene. Behandling er hovedsakelig betennelsesdempende medisiner (såkalte NSAIDs).

Reiters syndrom er ei undergruppe av reaktive artritter og har en klassisk triade med plager: Leddbetennelse (artritt), øyebetennelse (konjunktivitt) og betennelse i urinrøret (uretritt).

Hva er reaktiv artritt?

Begrepet reaktiv artritt ble innført rundt 1969 og beskriver ei gruppe tilstander som gir betennelse i ett eller flere store ledd 1-4 uker etter en bakteriell infeksjon et annet sted i kroppen. Hyppigst angripes kne og ankel, men i over halvparten av tilfellene finner man også betennelse i store ledd i overkroppen. Sykdommen er ei undergruppe av spondylartropatiene, men utgjør kun 1-2 % av disse.

Hvem utvikler reaktiv artritt?

Tilstanden er meget sjelden og forekommer hos kun 1/10 000 personer årlig. Den rammer hyppigst den yngre delen av befolkninga. Sykdommen viser ei opphopning hos personer med vevstype HLA B27 og risikoen for utvikling av sykdom i denne gruppa er 10-20 ganger høyere enn i resten av befolkninga. 70-80 % av pasienter med reaktiv artritt uttrykker denne vevstypen.

Hvordan oppstår sykdommen?

Årsaken til sykdommen er foreløpig ukjent, men det økte antallet av tilfeller hos personer med vevstype HLA B27 peker i retning av at gener spiller en viktig rolle. Man antar at visse typer bakterielle infeksjoner trigger immunsystemet og at dette, via komplekse mekanismer, fører til betennelser i leddhinner (synovitt) og andre vev i kroppen. Infeksjonene som oftest gir reaktiv artritt er:

Bare halvparten av pasientene kan fortelle om en gjennomgått en infeksjon. Den andre halvparten antas å ha hatt en asymptomatisk tilstand, dvs. at de har hatt en infeksjon uten å merke det. I denne gruppen finner man mange kvinner med underlivbetennelser, f.eks. livmorhalsbetennelse (cervicitt ) eller betennelse i eggledere (salpingitt).

Reaktiv artritt forårsaket av seksuelt overførbare infeksjoner forekommer hyppigst hos menn. I tilfeller der tarmbetennelse antas å være utløsende årsak sees ingen kjønnsforskjeller.

Hva er symptomer og tegn?

Sykdomsbildet ved reaktiv artritt varierer fra en isolert betennelse i ett ledd til alvorlig sykdom i flere av kroppens organer. Vanligst er imidlertid betennelse i 1-4 store ledd i beina. Kne- eller ankelledd er ofte involvert. I omlag halvparten av tilfellene sees også leddbetennelser i overkroppen. Ved sykdom i mer enn ett ledd ser man gjerne at flere, store ledd i samme kroppsdel er angrepet mens motsatt side er frisk. Denne asymmetriske fordelingen av leddplagene er typisk for reaktiv artritt. Betennelsesreaksjonen kommer plutselig og fører til et varmt, rødt og smertefullt ledd som ofte er så hovent at pasienten ikke klarer å bøye det.

I noen tilfeller får pasienten også senefestebetennelse (entesitter), typisk i hælsenen (achillessenen) eller under foten (plantarfascitt), eller smerter i korsryggen. Sistnevnte kan være et symptom på betennelse i leddet mellom bekken og ryggrad (ileosakralleddet). Ved alvorlige tilfeller kan sykdommen påvirke funksjon av hjerte, lunger, nyre, øye, nervesystem eller hud på samme måte som ved andre spondylartropatier. Generelle sykdomstegn som slapphet, feber, generell sykdomsfølelse, redusert appetitt og vektnedgang kan også forekomme.

Reiters syndrom

Reiters syndrom ble tidligere brukt synonymt med reaktiv artritt, men er i realiteten ei undergruppe med 3 typiske symptomer:

Tilstanden skyldes ofte klamydiainfeksjon og sees hyppigst hos menn i alderen 16-34 år. To typiske tilstander man kan se ved reaktiv artritt er cicinat balanitt og keratoderma blennorrhagicum. Circinat balanitt betyr en ringformet betennelse i penishodet. Keratoderma bl. er et kviselignende, rødt utslett i håndflater og fotsåler. Reiters syndrom responderer ofte godt på behandling, men over halvparten får tilbakefall.

Hvordan stilles diagnosen reaktiv artritt?

Diagnosen stilles på bakgrunn av følgende tre punkt

Hva er viktig under kartlegging av sykehistorien?

I sykehistorien legges det vekt på tidligere sykdommer, arvelige tilstander i familien og om pasienten nylig har hatt en infeksjon. Legen vil ofte også kartlegge seksualadferd, reising og matinntak, diare, oppkast, halsbetennelse, hoste, utflod, smerte ved vannlating, synsplager, hudplager eller andre tegn til alvorlig sykdom eller angrep av andre organer.

Hvilke undersøkelser er viktige?

Legen bør undersøke flere ledd (fingre, skuldre, hofte, føtter, ryggrad) for å kartlegge hvor mange ledd som er angrepet. Hud, hår, negler, munn og slimhinner, øye, hjerte og lunger bør også sjekkes. Dersom det ikke fremkommer av sykehistorien at pasienten har gjennomgått en infeksjon bør kjønnsorganer, abdomen og øvre luftveier undersøkes nærmere. Orienterende blodprøver kan tas, samt revmaprøver og HLA B27. Bildediagnostikk er ikke nødvendig ved nyoppstått reaktiv artritt, med unntak av ultralydundersøkelse av senefestebetennelser.

Hva annet kan det være?

Hvordan behandles tilstanden?

Ved mistanke om reaktiv artritt bør pasienten innlegges akutt på sykehus for behandling og oppfølging.

I starten behandles tilstanden med betennelsesdempende tabletter (såkalte NSAIDs) og evt. smertestillende medisiner. Noen får også sprøyter med kortison direkte inn i leddet. I tilfeller der mange ledd er angrepet og pasienten ikke responderer tilfredsstillende på NSAIDs kan kortisontabletter i lav dose forsøkes. Andre medikamenter er under utprøving og kan gis når ingen av de overnevnte gir ønsket effekt, et eksempel på dette er TNF-alfa-hemmere.

Ved pågående klamydiainfeksjon må denne behandles, både hos pasienten og partner/eventuelle andre seksuelle kontakter. Ved positiv test for streptokokkbetennelse i halsen kan antibiotika forsøkes. Antibiotika forkorter ikke forløpet av sykdommen.

Veiledet fysioterapi er viktig ved langvarig sykdom, for å forebygge feilstilling i ledd og muskelsvinn. Ved alvorlige betennelsestilstander, som ikke responderer på medikamentell behandling, kan det være aktuelt med operasjon og fjerning av den betente leddhinnen (synovialhinnen). Ved påvirkning av hjerte, lunge, nyrer, øye eller andre organer kan det være aktuelt med henvisning til spesialist for oppfølging og behandling.

Hvordan forløper tilstanden?

Reaktiv artritt er som regel selvbegrensende og de fleste blir bra i løpet av 6 måneder. Noen opplever plager i opptil 12 måneder. 15-20 % utvikler en kronisk tilstand. Disse utvikler ofte ett av to sykdomsbilder: 1)Sykdomsbilde lignende Bekhterevs: Ryggsmerter, leddbetennelser og senefestebetennelser, eller 2) Sykdomsbilde lignende Reiters: Leddbetennelse, urinrørsbetennelse og øyebetennelse.

Hvordan er prognosen?

Prognosen er god, men varierer med utløsende årsak og pasientens vevstype. Noen studier har vist at pasienter med vevstype HLA B27 har økt risiko for å utvikle en spondylartropati i kjølvannet av en episode med reaktiv artritt. Det er imidlertid ikke full enighet rundt dette. Reiters syndrom er ei av undergruppene med dårligst prognose, da disse pasientene ofte opplever tilbakefall av sykdom. Faren for gjenoppblussing av de reaktiv artritt er beregna til 15 % i året. Hvordan bør man følges opp?

Oppfølging skjer gjerne hos fysioterapeut, allmennlege og revmatolog. Eventuelt kobles flere spesialiteter inn ved plager fra andre organsystemer. I tiden etter sykdommen er det viktig å få tilbake normal funksjon av ledd, samt holde utkikk etter evt. utvikling av annen revmatisk sykdom.

Kilder