Forsiden >
Ernæring >
Fakta om vitamin K
Redaksjon: Berit Falk Dracup, klinisk ernæringsfysiolog
Generelt om K-vitamin Vitaminer er molekyler satt sammen
av et større eller mindre antall atomer bundet til hverandre.
I tillegg til vitaminer finnes det
sporstoffer , som også må tilføres gjennom kosten.
Tilsammen utgjør disse to gruppene mikronæringstoffer, næringstoffer vi kun skal ha
i meget små mengder.
Vitamin K er et fettløselig vitamin.
Bokstaven K står for koagulasjon(blodstørkning).
Mangel på vitamin K fører til økt blødningstendens.
Vitaminet finnes i naturen i to former:
- Fyllikinon (kalt K1-vitamin) finnes i grønne planter.
- Menakinon (kalt K2-vitamin) produseres av bakterier i tarmen.
Fyllikinon er fettoppløselig og tas opp i
tynntarmen. Det lagres i små depoter i leveren. Den danske professor og Nobelprisvinner
Henrik Dam oppdaget stoffet.
Hva
bruker kroppen K-vitamin til?
K-vitamin spiller en sentral rolle i
blodstørkningen(koagulasjonen). Koagulasjonen er en komplisert og nøye regulert prosess,
hvor protrombin, faktor VII, IX og X er viktige faktorer. Vitamin K er nødvendig for å
produsere disse. Størkningsfaktorene er også viktig for dannelsen av andre proteiner.
K-vitamin er svært viktig for blodets levring |
Proteiner er bygget opp av
aminosyrer. Vitamin K endrer en spesifikk aminosyre(glutamat) i noen helt bestemte
proteiner. Denne endringen gjør proteinene i stand til å binde kalsium,
noe som er essensielt for blodets koagulasjonsevne.
- Vitamin K har viktig rolle i produksjonen av andre
proteiner som f.eks osteokalcin. Osteokalcin sørger for kalkavleiring i bein, og dermed
beindannelse.
Hvor i kosten finnes K-vitamin?
K- vitamin finnes som fyllikinon i grønnsaker,
særlig mørkegrønne som brokkoli, kål, spinat, salat, persille, men også i andre
grønnsaker. Andre kilder er meieriprodukter, kornprodukter, kjøtt og frukt, f.eks.
avocado og vindruer.
Grønne
bladgrønnsaker inneholder mest K-vitamin, men kornprodukter, meieriprodukter og kjøtt er
også gode kilder |
Bakteriene i tarmen bidrar med opptil
halvparten av
den nødvendige mengde K-vitamin i form av Menakinon.
Vitaminet er stabilt ovenfor varme, sollys og luft.
Hvor mye K-vitamin har jeg behov for?
Voksne har behov for en daglig tilførsel
på ett mikrogram K-vitamin per kilo kroppsvekt. Dette er nok til å opprettholde normal
blødningstid.
Gjennom et normalt kosthold vil man få i seg tilstrekkelig av
vitaminet.
Hvem har økt risiko for vitamin K- mangel?
Bortsett fra spedbarn er det svært sjelden at
friske mennesker har underskudd av K-vitamin. Kosten inneholder vitaminet i rikelige
mengder. Ofte bruker man visse vitamin
K-antagonister for å behandle mennesker med stor risiko for å få blodpropp.
Stoffene blokkerer virkningen av K-vitamin, slik at koagulasjonen hemmes.
Følgende kan ha økt risiko for mangel:
- for tidlig fødte spedbarn
- personer med ensidig kost
- kronisk syke
- syke eldre
Lengre tids bruk av en rekke legemidler kan gi
K- vitamin mangel:
- antibiotikabehandling
- syrenøytraliserende medisiner
- acetylsalicylsyre-preparater
- parafinolje
mot forstoppelse
- blodfortynnende
preparater av typen som inneholder warfarin og dikumarol
Spedbarn - hva skal man særlig være
oppmerksom på?
Som nevnt kan spedbarn få vitamin K-mangel.
Nyfødte har lave nivåer av protrombin i plasma. Siden morsmelkbare inneholder små mengder
vitamin K og tarmfloraen de første dager etter fødselen er begrenset, vil spedbarn ha
økt risiko for blødninger i kraniet og sekundær vitamin K mangel.
Nyfødte
spedbarn gis derfor rutinemessig et tilskudd av K-vitamin på mellom 0,5 og 1,0
milligram intramuskulært |
Hva er
symptomene på K-vitamin mangel?
Økt tendens til blødning
Hva
er symptomene på overdosering med K-vitamin?
Kun spedbarn som får tilskudd krever oppmerksomhet med tanke på
overdosering av vitamin K. |
Spedbarns røde blodlegemer kan bli
ødelagt ved inntak av for mye vitamin K.
Kan
vitamin K inntas sammen med andre legemidler?
- Vitaminet reduserer virkningen av blodfortynnende medisiner.
- Behandling med parafinolje og kolestyramin
reduserer opptaket av fettløselige vitaminer.
Er du i tvil, ta kontakt med din egen lege.
(Sist
oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)
|