Vitamin K

Generelt om K-vitamin
Vitaminer er molekyler satt sammen av et større eller mindre antall atomer bundet til hverandre.
I tillegg til vitaminer finnes det sporstoffer , som også må tilføres gjennom kosten.
Tilsammen utgjør disse to gruppene mikronæringstoffer, næringstoffer vi kun skal ha i meget små mengder.
Vitamin K er et fettløselig vitamin.
Bokstaven K står for koagulasjon(blodstørkning). Mangel på vitamin K fører til økt blødningstendens.
Vitaminet finnes i naturen i to former:
- Fyllikinon (kalt K1-vitamin) finnes i grønne planter.
- Menakinon (kalt K2-vitamin) produseres av bakterier i tarmen.
Fyllikinon er fettoppløselig og tas opp i tynntarmen. Det lagres i små depoter i leveren. Den danske professor og Nobelprisvinner Henrik Dam oppdaget stoffet.
Hva bruker kroppen K-vitamin til?
K-vitamin spiller en sentral rolle i blodstørkningen(koagulasjonen). Koagulasjonen er en komplisert og nøye regulert prosess, hvor protrombin, faktor VII, IX og X er viktige faktorer. Vitamin K er nødvendig for å produsere disse. Størkningsfaktorene er også viktig for dannelsen av andre proteiner.
K-vitamin er svært viktig for blodets levring.
Proteiner er bygget opp av aminosyrer. Vitamin K endrer en spesifikk aminosyre(glutamat) i noen helt bestemte proteiner. Denne endringen gjør proteinene i stand til å binde kalsium, noe som er essensielt for blodets koagulasjonsevne. Vitamin K har viktig rolle i produksjonen av andre proteiner som f.eks osteokalcin. Osteokalcin sørger for kalkavleiring i bein, og dermed beindannelse.
Hvor i kosten finnes K-vitamin?
K- vitamin finnes som fyllikinon i grønnsaker, særlig mørkegrønne som brokkoli, kål, spinat, salat, persille, men også i andre grønnsaker. Andre kilder er meieriprodukter, kornprodukter, kjøtt og frukt, f.eks. avocado og vindruer. Grønne bladgrønnsaker inneholder mest K-vitamin, men kornprodukter, meieriprodukter og kjøtt er også gode kilder.
Bakteriene i tarmen bidrar med opptil halvparten av den nødvendige mengde K-vitamin i form av Menakinon.
Vitaminet er stabilt ovenfor varme, sollys og luft.
Hvor mye K-vitamin har jeg behov for?
Voksne har behov for en daglig tilførsel på ett mikrogram K-vitamin per kilo kroppsvekt. Dette er nok til å opprettholde normal blødningstid.
Gjennom et normalt kosthold vil man få i seg tilstrekkelig av vitaminet.
Hvem har økt risiko for vitamin K- mangel?
Bortsett fra spedbarn er det svært sjelden at friske mennesker har underskudd av K-vitamin. Kosten inneholder vitaminet i rikelige mengder. Ofte bruker man visse vitamin K-antagonister for å behandle mennesker med stor risiko for å få blodpropp. Stoffene blokkerer virkningen av K-vitamin, slik at koagulasjonen hemmes.
Følgende kan ha økt risiko for mangel:
- for tidlig fødte spedbarn
- personer med ensidig kost
- kronisk syke
- syke eldre
Lengre tids bruk av en rekke legemidler kan gi K- vitamin mangel:
- antibiotikabehandling
- syrenøytraliserende medisiner
- acetylsalicylsyre-preparater
- parafinolje mot forstoppelse
- blodfortynnende preparater av typen som inneholder warfarin og dikumarol
Spedbarn - hva skal man særlig være oppmerksom på?
Som nevnt kan spedbarn få vitamin K-mangel. Nyfødte har lave nivåer av protrombin i plasma. Siden morsmelkbare inneholder små mengder vitamin K og tarmfloraen de første dager etter fødselen er begrenset, vil spedbarn ha økt risiko for blødninger i kraniet og sekundær vitamin K mangel.
Nyfødte spedbarn gis derfor rutinemessig et tilskudd av K-vitamin på mellom 0,5 og 1,0 milligram intramuskulært.
Hva er symptomene på K-vitamin mangel?
Økt tendens til blødning
Hva er symptomene på overdosering med K-vitamin?
Kun spedbarn som får tilskudd krever oppmerksomhet med tanke på overdosering av vitamin K.
Spedbarns røde blodlegemer kan bli ødelagt ved inntak av for mye vitamin K.
Kan vitamin K inntas sammen med andre legemidler?
- Vitaminet reduserer virkningen av blodfortynnende medisiner.
- Behandling med parafinolje og kolestyramin reduserer opptaket av fettløselige vitaminer.
Er du i tvil, ta kontakt med din egen lege.
Skrevet av Berit Falk Dracup, klinisk ernæringsfysiolog.