Fettstoffskiftet

Menneskets fettstoffskifte er meget nøye kontrollert. Selv om en person har en overvekt på 10-20kg, utgjør det likevel kun få promille i forhold de 6 tonn fett en person spiser i løpet av et helt liv.

Den anbefalte kost består av 30% fett, 55-60% karbohydrater og 10-15% protein (kostpyramiden).  Et slikt kosthold sikrer god fordeling av næringsstoffer. Dette behovet er ikke forskjellig for normal- og overvektige, men protein og karbohydrater metter faktisk mer enn fett utregnet på kaloriverdi. Derfor er det hensiktsmessig at overvektige har et relativt høyere innhold av karbohydrater i kosten.

Fett, eller lipider som de også kalles, kan inndeles på flere måter. Det viktigste fettet i kosten er triglyserider og fettsyrer (mettede og umettede), men kosten inneholder også kolesterol som kan ha avgjørende betydning for vår helse. Triglyserider brytes ned av det fettspaltende enzymet  lipase til glyserol og fettsyrer. 

Fordøyelsen av fett er kompleks og foregår hovedsakelig i tynntarmen.

Hvordan tas fett opp i  kroppen?

I munnhulen skjer ingen fettfordøyelse, slik som det gjør med sukker. Heller ikke i magesekken skjer det noe særlig fordøyelse. Først i tolvfingertarmen begynner ting å skje. Her tilføres gallesyrer og enzymet lipase. Gallesyrene produseres av lever og føres til galleblæren. Når vi spiser et fettrikt måltid frigis gallen fra galleblæren, og går ut i tarmen. Gallen er nødvendig for at lipasen kan arbeide effektivt. Lipase dannes i bukspyttkjertelen.

Glyserol og korte fettsyrer tas direkte opp av tarmens celler. Tilstedeværelsen av galle gjør at resten av fettstoffene kan danne en emulsjon, dvs. en oppløsning av fett i vann. Dermed kan de tas opp direkte.

Triglyserid og kolesterol kan måles ved en enkel blodprøve. Etter et fettrikt måltid kan en registrere en stigning få timer etterpå.

Fettets transport med blodet

Alt fett i blodet er bundet til proteiner, og fett er en viktig energireserve. Den kan mobiliseres som frie fettsyrer eller som såkalte lipo-proteiner.  Sistnevnte sørger for transport av andre fettstoffer fra tarm og lever.

Et særlig lipo-protein er kolesterol. Kolesterol kan grovt deles inn i HDL- og LDL-kolesterol. HDL og LDL er spesielle proteiner som fungerer som "ferjer" for kolesterol; de frakter kolesterol mellom tarm, lever og andre vev.

Kolesterol, og særlig forholdet mellom "det gode" HDL- og "det dårlige" LDL-kolesterolet har betydning for utviklingen av åreforkalkning.

Hvordan forbrennes fett i kroppen?

Mange celler skaffer seg energi ved å bryte ned triglyserider enten fra kosten eller cellens egne fettlagre. En annen viktig måte å skaffe seg energi på er nedbryting av karbohydrater. Når cellene mangler karbohydrater, på grunn av faste eller sukkersyke, kan kroppen tvinges til utelukkende å skaffe seg energi gjennom fett.

Nedbrytingen av store menger fett kan føre til dannelse av såkalte ketoner. Opphopning av disse ketonene kan føre til en livstruende tilstand (ketoacidose) hos pasienter med sukkersyke.

Hvordan lagres fett i kroppen?

Biologisk sett er menneskets fettdepoter et organ bestående av over 50 milliarder fettceller. Fettdepotene forekommer dels som samlinger av fettceller. Også andre celletyper kan inneholde mindre depoter med fett. 

Ved overvekt samles fettet som synlig fett. Hvor fettet sitter på kroppen er avgjørende for hvor farlig overvekten er.

Regulering: hvordan virker fettforbrenningen?

Balansen mellom å lagre fett i depotene eller frigjøre fett, reguleres både av hormoner og via nervesystemet. 

Den viktigste hormonelle faktor er insulin, som stimulerer til fettdeponering. Nervesystemets påvirkning skjer ved aktivering av det såkalte sympatiske nervesystem, som er en del av det autonome nervesystemet. En slik aktivering vil stimulere cellene til å frisette triglyserider til blodet. Disse fraktes så til andre typer av celler i kroppen, f.eks. muskelceller. 

Etter et opplegg av Torben Bjerregard Larsen, lege