Karbohydrater

Av: Mette Helvik Morken, klinisk ernæringsfysiolog

Hva er karbohydrater?

Karbohydrater er sukkerstoffer sammensatt av kjemiske forbindelser, som inneholder store mengder karbon, samtoksygen og hydrogen.

Karbohydrater har stor betydning for kostholdet vårt.

De forskjellige karbohydratene

Karbohydrater inndeles tradisjonelt i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider, dvs. sukkerarter som inneholder ett, to eller flere sukkermolekyler, respektivt.

De viktigste ernæringsmessige monosakkaridene er druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose). Som navnet antyder finnes disse sukkerartene i diverse frukter.

Glukose er sammen med galaktose og fruktose de formene for karbohydrater som tas opp gjennom tarmen og som organismen fortrinnsvis bruker som utgangspunkt for energiomdannelse.

 Disakkarider er karbohydrater som er sammensatt av to monosakkarider

De disakkarider som har størst betydning ernæringsmessig, er  vanlig strøsukker (sukrose) og  melkesukker (maltose).  

Polysakkarider er den form for karbohydrater som bør foretrekkes i alminnelig      sunn kostlminnelig      sunn kost

Polysakkarider finnes fortrinnsvis i form av stivelse. Stivelse er lange kjeder av sammenhengende glukosemolekyler og finnes i mange former for planter og plantefibre.

Et annet polysakkarid er glykogen. Glykogen ligner stivelse i oppbygning og finnes i leveren og musklene som organismens karbohydratdepot. Når blodsukkeret faller frigis noe av glykogenet som glukose til blodet, for at organismen skal kunne holde et vist nivå av tilgjengelig energi i blodbanen. 

Når blodsukkeret stiger lagres noe av blodets glukose som glykogen.

Disakkarider og polysakkarider spaltes til monosakkarider før de tas opp gjennom tarmen.

 Kilde til karbohydrater

I dansk gjennomsnittskost kommer 70 prosent av karbohydratene og 100 prosent av kostfibrene fra kornprodukter, grønnsaker, poteter og frukt.

Godterier, is, øl og brus bidrar med totalt 20 prosent av karbohydratinntaket og 70 prosent av sukkerinntaket. I motsetning til frukt og grønt inneholder disse produktene ingen kostfibre og bidrar i liten grad til inntak av vitaminer og mineraler.

 Spalting av di- og polysakkarider

Spalting av stivelse og glykogen starter i munnhulen ved hjelp av de enzymene (amylaser) man har i spyttet. I tillegg hjelper magesyren til ytterligere spalting, men først etter passasje gjennom tolvfingertarmen skjer den endelige spaltningen ved hjelp av andre amylaser fra bukspyttkjertelen.

Disakkaridene spaltes i selve tarmslimhinnen av spesifikke enzymer. Et eksempel på et slikt enzymer laktase. Mangler man dette enzymet tåler man ikke melk og melkeprodukter, fordi laktase spalter melkesukkeret, slik at vi kan dra nytte av det i kroppen.

Opptak av karbohydrater

Fra tarmcellenes overflate opptas karbohydratene som monosakkarider og føres deretter inn i organismen via blodet. Her finnes det som fritt sukker (blodsukker) eller som depotstoffet glykogen i lever og muskler.

Se for øvrig artikkelen om karbohydratstoffskiftet.

Etter et opplegg av Torben Bjerregaard Larsen, lege 

(Sist oppdatert: onsdag 5. juli, år 2000)