Mat til førskolebarn (4 - 6 år)

Av Berit Falk Dracup, klinisk ernærinsfysiolog
Hvilke næringsstoffer trenger barnet?

De minste barna har behov for litt mer fett i kosten. Barn i alderen 4 - 6 år kan imidlertid gjerne få en kost som ernæringsmessig er lik den maten større barn og voksne får.

Hverdagskosten baseres på grovt brød og kornvarer, poteter, grønnsaker og frukt, magre kjøtt- og meieriprodukter, alle typer fisk, samt matoljer og mykt margarin.

Barn har et relativt stort behov for enkelte næringsstoffer, nemlig vitamin D, kalk og jern.

Vitamin D finnes i fet fisk, fiskelever, margarin og tran. Dessuten kan kroppen selv danne vitamin D fra sollys. Barn anbefales et daglig tilskudd av 1 teskje tran for å få dekket behovet.

Kalk finnes i de fleste matvarer i mindre mengder, men bare melk og meieriprodukter har så det monner.

Jern finner vi spesielt mye av i lever og annen innmat. Grove kornprodukter og grovt brød er viktige jernkilder i norsk kosthold, men man får også i seg jern ved å spise kjøtt.

Jernet i brød og gryn utnyttes best hvis vi spiser kjøtt, fisk eller C-vitaminrike frukter og grønnsaker i samme måltid.

Det daglige brød

Til hverdags bør det brukes grovt brød, smurt med mykt margarin eller lettmargarin. Sunt pålegg som barn pleier å like, er hvit - og brunost, smøreost, leverpostei, fårepølse, servelat, kokt skinke, makrell i tomat, kaviar, svolværpostei, kokt egg, peanøttsmør, banan og epleskiver. Søtt pålegg som sjokoladepålegg, nøttepålegg, honning og syltetøy bør begrenses.

Grøt og gryn kan godt brukes som variasjon til brødmåltidene. De grove, usukrede variantene anbefales, f.eks. havregrøt, havregryn, 4-korn, Bran-flakes, Weetabix og usukrede müslityper. Grøt og gryn kan gjerne søtes med rosiner eller syltetøy.

Barn skal ha melk

Til brødmåltidene bør barn drikke melk. Lettmelk passer for de fleste barn, gjerne den vitamin-D berikede typen. Overvektige kan med fordel velge skummet melk, mens tynne og småspiste barn gjerne kan få H-melk.

Sure melkeprodukter er en fin avveksling og har en mageregulerende virkning. For å få dekket kalkbehovet må barnet få tre glass melk per dag. Hvis barnet ikke drikker melk, vil hvitost på en skive kunne erstatte et glass melk.

Vann er den beste tørstedrikken

La ikke barn drikke saft, brus, juice eller melk mellom måltidene. Det er uheldig for tennene og ødelegger også appetitten til måltidene. Vann er det beste alternativet når barnet er tørst.

Middagsmaten

Middag er ikke lenger ensbetydende med kjøtt/fisk, kokte poteter og to sorter grønnsaker.
Hamburgere, pasta, pizza og andre mer eksotiske retter er blitt dagligdags kost for norske barn, og det trenger ikke være noe galt i det. Men uansett hva vi velger til middag bør vi følge noen retningslinjer for sammensetningen av dagen hovedmåltid:

Middagen bør inneholde:

• Kjøtt, fisk, ost eller egg, for å gi protein
• Poteter, ris, brød eller pasta, for å gi karbohydrater
• Grønnsaker, helst minst to typer, for å bidra med vitaminer og mineraler
• Litt fett i form av olje eller myk margarin, til steking eller i sausen, dersom ingrediensene ellers er magre

"Jeg liker ikke!"

Det er ikke alltid like lett å leve opp til idealene, enten fordi barnet nekter å spise eller fordi kokken har det travelt. Sørg da for at viktige matvaregrupper som kjøtt, fisk og grønnsaker likevel inngår i den daglige kosten. Barn spiser som regel farseprodukter som kjøttkaker, kjøttdeig, pølser, fiskepinner og fiskepudding ol. 

Fisk og grønnsaker kan kamufleres i gryteretter, pastaretter, gratenger og pizza. Hvis barnet spiser lite til middag kan dette kompenseres ved å bruke mer fiske- og kjøttpålegg til brødmåltidene og ved å gi en rå gulrot, kålrotbit eller et stykke agurk eller en tomat ved siden av.

Hvor mye - hvor ofte?

Barn i førskolealderen er en broket gruppe, med høyst varierende behov. Energiforbruket hos friske og normalvektige barn kan variere mellom 1250 og 2150 kcal per dag. Dette vil avhenge av alder, kroppsvekt og fysisk aktivitet.

Barn spiser ofte mindre til hvert måltid og vil derfor ha behov for å spise oftere. Går det for lenge mellom hvert måltid, blir barnet sultent og uopplagt, og det kan lett bli masing om mat og småspising som resultat.

Under følger et eksempel på en dagsmeny for barn i førskolealderen:

Noe godt?

Sukker, snop, snacks og mineralvann inneholder mye energi og lite næringsstoffer. Denne typen mat fyller opp i små mager og vil kunne ødelegge appetitten. Den bør derfor unngås i det daglige og heller spares til helg og fest.

Alternativt "hverdags-snop" kan være f.eks. eplebåter, bananbiter, druer, rosiner, bokstavkjeks og popcorn.

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 18.01.2008