Lakrisrot mot malaria?
Hvert femtende sekund dør et menneske av malaria. Det blir stadig vanskeligere å bekjempe sykdommen effektivt, ettersom malariaparasittene overlever mye av den medisinen vi har til rådighet. Forskere ved Rigshospitalet i Danmark og Danmarks Farmaceutiske Højskole har likevel funnet enkelte stoffer i planten lakrisrot, som kan stoppe sykdommen.
Da den kinesiske forskeren, Ming Caen kom til Danmark i 1991, hadde han, nærmest ved
en tilfeldighet, et stykke lakrisrot i
lommen. Det skulle vise seg at roten inneholdt stoffer som kan drepe
den dødbringende malaraiaparasitten, Plasmodium Falciparum.
Angriper parasittens enzymer
Det var Ming Caen selv som, sammen med andre forskere på Rigshospitalet og Danmarks Farmaceutiske Højskole, fant og isolerte de virksomme stoffene mot malariaparasittene i lakrisrot. I følge forskningsteamets leder, Arsalan Kharazmi, er det unike ved stoffene i lakrisrot, at de angriper et viktig enzym hos malariaparasitten; fumarate reductase. Enzymet er nødvendig for parasittens energiomsetning, og følgelig for dens vekst. Derfor kan de nye stoffene i lakrisrot drepe parasitten.
Ikke giftig for mennesker
Enzymet fumarat reduktase finnes ikke i den menneskelige organismen, og derfor er de virksomme stoffene i lakrisroten, de såkalte chalkonene, velegnet til behandling av malaria hos mennesker. Med stor sannsynlighet vil det nemlig ikke være noen alvorlige bivirkninger for mennesker ved bruk av stoffene, hvilket kan være tilfelle med de malaria-forebyggende midlene som er på markedet i dag.
Før funnet i lakrisroten,
kjente ikke forskerne særlig godt til chalkonene. Derfor er det
unikt at man har oppdaget deres virkning på malaria-parasittenes
livsviktige enzymer. I mange av de
eksisterende malariapreparatene kjenner man ikke de reelle virkningsmekanismene.
Utvikler ikke resistens
Et annet stort problem for de malaria-forebyggende midlene på markedet, er at malariaparasittene i mange verdensdeler har utviklet resistens mot dem, slik at de ikke virker lenger. Særlig hos de billigste med kinin, som har vært lengst på markedet, ser man dette problemet. Det er nærmest blitt en tommelfingerregel at resistensen utvikles ti år etter at et nytt legemiddel er kommet på markedet. Derfor er det viktig å finne nye og bedre legemidlene til bekjempelse av de dødbringende malariaparasittene.
Man har oppdaget, at de
nye stoffene i lakrissrot dreper parasittene, fremfor å hemme dem,
så forskerne håper at malariaparasittene ikke, eller kun svært langsomt, vil
utvikle resistens overfor stoffene.
70 kilo til en kur
Betyr dette at vi i fremtiden kan reise til eksotiske områder med en stang lakrisrot i lommen og være sikre på å unngå malaria? Dessverre ikke. Én stang gjør nemlig ikke jobben. Det må til 70 kg lakrisrot til et voksent menneske per dag, og det må være av det kinesiske slaget, som har særlig høy forekomst av aktive chalconer. Dessuten har man kun sett virkningen av lakrisrot i laboratoriet, og har enda igjen å prøve midlene på mennesker.
Derfor har forskerne
ved det danske Rigshospitalet og Danmarks Farmaceutiske Højskole nå
fremstilt de naturlig virksomme stoffene syntetisk, med de naturlige
stoffene som modell. Når stoffene kan syntetiseres, er man et skritt nærmere
produksjon av et nytt, godkjent legemiddel mot malaria.
Tid og økonomi er viktig
Det er både billigere og mer effektivt å arbeide med syntetisk fremstilte stoffer, når nye legemidler skal fremstilles av legemiddelindustrien. Men det kan ta opptil ti år å fremstille et nytt legemiddel. Mens vi venter på en medisin som virker, og som den lokale befolkningen i de malariarammede områdene også kan få råd til, dør det stadig ett menneske av malaria hvert femtende sekund!
For at chalconene fra lakrisrot skal kunne utvikles til et godkjent legemiddel, utprøvd på mennesker, må legemiddelindustrien være interessert i å gå inn i prosjektet, hvilket ennå ikke har skjedd. Forskningsleder Arsalan Kharazmi mener det vil ta minst fire år til med forskning, og en sum på omlag 100 millioner danske kroner, for å nå det punktet, så slaget mot malariaparasitten er et kappløp med tiden og økonomien. Forskningslederens håp er imidlertid at lakrisrot-prosjektet vil lykkes med støtte utenfra.
Relevante kapitler i NettDoktor.no
Etter et opplegg av Helle
Andersen, farmasøyt.
Sist gjennomlest av redaksjonen: 02.04.2007
Sist oppdatert: 24.06.2000