Oppdragelse - hvordan sikre den beste barndom?

Overskrift: Oppdragelse eller ikke?

Å skulle oppdra et barn er en av de vanskeligste, mest ansvarsfulle og mest tilfredsstillende oppgaver man blir stilt overfor som voksen. Det er samtidig den oppgaven vi har fått minst formell utdannelse i å takle. Det de fleste vet om oppdragelse, har de plukket opp fra omgivelsene og sin egen barndom. Dette gjør at gamle mønstre fra egen barndom lett blir overført på ens barn. Å diskutere og på forhånd finne ut av, hva det er dere vil at deres barn skal kunne, hvilke grenser det er i deres familie, og hvilke metoder dere vil bruke for å oppnå dette sammen med å lese bøker om emnet, kan gi dere muligheten for at barneoppdragelsen blir mer bevisst enn hva den ellers ville ha blitt.

Overskrift: Hvorfor er det nødvendig med disiplin?

Grunnen til at disiplin ikke er til å komme utenom i barneoppdragelsen er, at det er disiplinen som viser barnet hva som er akseptabelt oppførsel. Ved å sette grenser for barnet sier dere på samme tid, hvordan man oppfører seg i samfunnet. Dere lærer barnet, hva som forventes av det, og dere lærer barnet selvdisiplin. Alt dette er nødvendig, hvis dere vil at deres barn skal bli et ansvarsfullt menneske.

Disiplin er en vanskelig ting, for den krever at man er konsekvent. Det nytter ikke at noen regler gjelder en dag hvis de ikke også gjelder neste dag. Inkonsekvens og manglende disiplin gjør at barna blir forvirret og rotløse, og de vil hele tiden teste dere for å finne ut av hvordan tingene henger sammen.

Konsekvens kan være veldig krevende. Spesielt hvis du/dere er selv litt trøtte og bare har lyst til å gi etter. Til det er det ikke annet å si, enn at det å være foreldre er en ansvarsfull jobb 24 timer i døgnet. Det er en stor støtte og moralsk hjelp, hvis dere på forhånd har snakket om hvordan dere vil ha det. For så kan dere støtte hverandre i de situasjoner, hvor det er fristende å gi etter for å få fred.

Overskrift: Hvordan gir du/dere barnet selvtillit?

Barnets bilde av seg selv blir dannet helt fra den dagen det blir født. Med alle sine sanser ser barnet seg selv gjennom deg. Det hører den tonen du snakker til det med. Det ser og kjenner kroppsspråket ditt bedre enn noen annen. Det ser oppmerksomt på ansiktsuttrykket ditt. Det hører vært eneste ord du sier til det. Ut fra alt hva du sier og gjør danner det et bilde av seg selv. Måten du er på og hvordan du snakker til barnet har en stor innflytelse på barnets utvikling.

Å rose et barn, gjør det stolt, det opplever at det er noe, og at det er andre som verdsetter det. Ved å la barnet gjøre så mye som mulig selv, finner det ut av at det kan, og det styrker det også i bli uavhengig.

I oppdragelsen kan man som foreldre ha en tendens til å fokusere på barnets dårlige oppførsel. Det kan være en tendens til å kritisere hele tiden. Hvis balansen blir sånn at barnet syns at det kun hører sinne og kritikk, undergraves barnets selvtillit. Det å gi ros for god oppførsel, har større effekt enn alltid å kritisere dårlig. Det å gi barnet en klem og gi det komplimenter når det oppfører seg godt, understøtter en god oppførsel og styrker selvtilliten. Husk det er livgivende for et barn å høre deg si, at du elsker det.

Hvis barnet ditt har oppført seg dårlig, så husk at det er oppførselen som skal kritiseres, det er ikke barnet selv som menneske som er dårlig. Alle mennesker gjør feil. Si til barnet at dets oppførsel er dårlig, og at du ikke vil se det igjen; men fortell også at du elsker barnet.

Å håne et barn eller sammenligne det med andre barn/søsken, på barnets bekostning, får barnet til å føle seg verdiløst og uelsket. Det er nytteløs måte å oppdra barnet på, og i alle tilfeller skader det barnets oppfattelse av seg selv.

Overskrift: Hvordan får vi nok tid sammen i familien?

I dag kan det være et problem overhodet å ha tid sammen som familie. Foreldre skal på arbeid, barna skal på skolen og til fritidsaktiviteter.

Det kan være en god ide å koordinere familiens tider sånn at hele familien alltid spiser sammen om morgenen og om kvelden. Det er viktig for alle familiemedlemmer å samles og snakke sammen. For barn er det også viktig å ha faste rytmer og faste holdepunkter. Prøv å la alle fortelle, og vær oppmerksom og interessert. Barn setter også pris på, hvis de har noen spesielle dager, som er reservert til bestemte aktiviteter. For eksempel torsdag ettermiddag sammen med far på biblioteket, eller fredag kveld en tur i svømmehallen sammen med mor. Planlegg det gjerne sammen med barnet.

Når barnet kommer og vil spørre om noe eller snakke om noe, så prøv å gjør det. Hvis de alltid får høre "ikke nå, jeg har ikke tid", så mister de lysten til å dele tankene sine med deg.

Det er også godt for familien å gjøre større ting sammen. Det kan være å leke sammen, spille spill en halv dag, gå på konsert, gå på kino, gå på teater osv.

Overskrift: Hva lærer ditt barn av god kommunikasjon?

For å hjelpe ditt barn med å forstå betydningen av, " hva" og "hvorfor", er det godt å ta seg tid til en god forklaring. Ta deg tid til å forklare sammenhenger. Hvis du gjør det vil barnet selv begynne å tenke på denne måten og få en mye mer nyansert måte å tenke og snakke på.

Hvis du alltid utrykker hvilke forventninger du har, og hvilke følelser du har, så lærer barnet at det er tillatt og riktig å snakke om sånne ting. Det lærer åpenhet og at man godt kan stille krav til andre.

Når man har et problem i familien, som angår barnet (og som ikke er av en slik karakter, at det er noe foreldrene selv skal ta ansvaret for) som dere skal ha løst, så ta opp emnet til debatt. Prøv å finne mulige løsninger sammen med barnet. Når dere diskuterer løsninger er det viktig at dere også snakker om konsekvenser, da de er av stor betydning for hvilken løsning dere velger. Vær åpen overfor barnets forslag. La det delta i forhandlingene og beslutningen. Det betyr ikke at barnet skal bestemme, men at dere sammen finner den beste løsningen. Hvis det er et emne, du/dere på forhånd har besluttet har begrenset muligheter, kan dere komme med de aktuelle forslagene og de valgmulighetene som er, og kun la barnet være med i beslutningsprosessen.

Et barn som deltar i en sånn måte å snakke sammen på, oppnår stor selvsikkerhet, selvverd og lærer spillereglene for en god kommunikasjon.

Overskrift: Hva betyr du som rollemodell?

Barnet ser på deg hele tiden, og registrerer hvordan du gjør for å lære hvordan man gjør i denne verden. Du vil oppleve, at du en dag hører akkurat de samme ord, fra barnets munn, som du selv har sagt tidligere. Du vil se at barnet gjentar din oppførsel.

Du betyr derfor utrolig mye for barnet som rollemodell. Hvis du viser respekt, vennlighet, ærlighet, gjestfrihet, gavmildhet og gir komplimenter så er det gode muligheter for at barnet også blir sånn.

Du/dere har ansvaret for å veilede barnet. Dere kan gjøre mye av dette ved å oppmuntre det og gi det klare meldinger om, hva det er dere vil at barnet skal gjøre. Hvilke forventninger dere har til barnet og både gi og uttrykke deres uforbeholdne kjærlighet til det.

Etter et opplegg av Christel Bech, sykepleier. Skrevet i 2000.


Relevante artikler