Hvorfor får man epilepsi?

Redaksjon: Bernt Engelsen, dr. med.

Hvorfor får man epilepsi?

Epilepsi er et symptom på en funksjonsforstyrrelse i hjernen. Forstyrrelsen fører til en unormal, samtidig (synkron) elektrisk impulsutladning i større eller mindre grupper av nerveceller (neuroner) i hjernen. Mange sykdommer kan være årsak til epileptiske anfall, og man skiller mellom to store hovedgrupper, nemlig:

• Idiopatisk (gresk: idios = selv) epilepsi

Pasienten har ingen annen kjent sykdom. Man mener at disse anfallene skyldes en utilstrekkelig effekt av de kjemiske stoffene (neurotransmittere) som regulerer den vanlige elektriske impulsoverføringen i hjernen.

Muligens finnes et arvelig grunnlag for disse epilepsiene da man ofte ser samme type anfall hos pasientens nærmeste slektninger. Et større antall av slektningene vil også ha EEG-forandringer av samme type som pasienten har, uten at de får epileptiske anfall. Dette kan kalles et slags "genetisk fingeravtrykk". Nyere undersøkelser har vist at noen av disse epilepsiene er klart arvelige med veldefinert arvegang. 

Pasientene har ingen andre tegn på neurologisk sykdom, og en bildediagnostisk undersøkelse av hjernen (CT- og MR-scanning) er vanligvis normal.

• Symptomatisk epilepsi

Her foreligger en mer eller mindre kjent underliggende hjernesykdom/skade,medfødte som erhvervede.

Kan epilepsi utløses på andre måter?

Mange hjernesykdommer og skader kan gi epilepsi. De viktigste er:

• Utviklingsforstyrrelser, dvs påvirkning av hjernen mens den dannes under første tredjedel av svangerskapet. Disse kan påvises ved moderne MR-scanning og kan gi opphav til vanskelig kontrollerbar epilepsi, spesielt hos barn. Såkalte fødselsskader, eller skader som oppstår før fødselen er ofte karakterisert ved kombinasjonen av epilepsi og spastisk lammelse (cerebral parese)

• Kranietraumer. Hodetraumer som er mer alvorlige enn en vanlig hjernerystelse og som krever innleggelse ved en neurokirurgisk avdeling, kan gi epilepsi. Risikoen for utvikling av epilepsi etter slike traumer er mellom 5 og 50 prosent, og er størst etter kraniebrudd med lokal ødeleggelse av hjernevev. Herunder kommer også skuddskader.

• Blodpropper (infarkter) og blødninger i hjernen. Dette forklarer at epilepsi opptrer med økende hyppighet hos eldre. Rundt ti prosent av hjerneinfarkter gir epilepsi.

• Hjernesvulster. Spesielt kan langsomt voksende, overfladiske svulster gi epilepsi. Disse kan fjernes ved operasjon. Det er derfor viktig å undersøke personer over 20-25 år med tanke på hjernesvulst hvis de utvikler epilepsi med anfall som svarer til en avgrenset del av hjernen (fokale anfall). De mest brukte undersøkelser er CT- og MR-scanning.

• Hjerne- og hjernehinnebetennelse

• Langvarige krampeanfall, blant annet feberkramper, kan gi en varig hjerneskade som følge av krampeanfallene. Dette kan igjen føre til epilepsi.

• Alkoholmisbruk, trolig på bakgrunn av gjentatte abstinenskramper eller hodeskader som pasienten pådrar seg under rus.

• En rekke andre tilstander. Der man ved for eksempel MR kan påvise unormale områder i hjernen og det antas at det foreligger en hjernepåvirkning uten at man har beviser for tidligere neurologisk sykdom. Slike tilfeller kalles kryptogene (gresk: kryptos = skjult)

Det er absolutt diskutabelt om gjentatte abstinenskramper kan gi epilepsi.

Etter et opplegg av Jørgen Alving, overlege

(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)

• Demens
• Epilepsi
• Hjernebetennelse
• Hjerneblødning
• Hjernerystelse
• Hodepine
• Meningitt (hjernehinnebetennelse)
• Migrene
• Multipel Sclerose (MS)
• Parkinsons sykdom
• Whiplash - nakkeslengskade
• Hyppig hodepine - hva kan jeg gjøre?
• Medisin - Viktig å vite når du tar medisin
• Oppkast - Slik takler du det
• Salmonella-bakterier - hvordan unngår man dem?
• Helseråd; Søvnproblemer
• Angst, depresjon og psykiske problemer
• Hjerne, hodepine og epilepsi

© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved