Om å være blodgiver

bloddonasjon

Hvorfor bli blodgiver?

Hvert år er det bruk for mange tusen nye blodgivere for å erstatte de som faller fra på grunn av alder, sykdom eller andre årsaker. Hvis du er sunn og frisk og mellom 18 og 60 år og veier mer enn 50 kilo kan du melde deg som blodgiver.

Hva vil skje når jeg har meldt meg som blodgiver?

Første gang du kommer vil du som regel ikke bli tappet. Du vil få tatt blodprøver til blodtypebestemmelse, måling av blodprosenten og undersøkelser for virus. I tillegg vil du bli stilt en rekke spørsmål om deg selv og mulige sykdommer du kan ha hatt. Hvis blodbanken kan bruke deg som donor vil du bli innkalt etter noen uker eller måneder til første tapping.

Det er en god idé å ha spist og drukket godt før første tapping. Selve tappingen varer i ca ti minutter og er smertefri bortsett fra et stikk når nåla settes inn. Du kan ikke bli smittet med noen sykdom ved å gi blod. Alt utstyr som er i kontakt med blod er engangs. Etter du har blitt tappet skal du slappe av i ti minutter mens du får noe å drikke.

Hvor mye blod tappes?

Ved hver tapping vil du gi en halv liter blod. Hvis du vet at du har 4-5 liter blod, syns du kanskje at en halv liter høres mye ut. Men nye blodlegemer dannes raskt. Etter to uker vil du ha like mange blodlegemer som før tappingen og i teorien ville du kunne bli tappet igjen. Vanligvis vil du bare bli innkalt til tapping to ganger i året. Du kan bli innkalt oftere hvis det er behov for det, men aldri oftere enn hver tredje måned.

Får man noe for å gi blod?

Ja, først og fremst får du en god samvittighet. Det å gi blod er noe så gammeldags og umoderne som en god gjerning. Du vil også kunne få diverse "Blodgiver-effekter" som skyggelue og kaffekrus.

Kan alle bli blodgivere?

Hvis du nå har lyst til å bli blodgiver skal du være klar over at det er noen grunner til at man ikke kan bli det:

Hvis du har hatt visse eksotiske sykdommer som for eksempel malaria eller smittsom leverbetennelse vil du ikke kunne bli blodgiver. For en sikkerhets skyld vil du også få et års karantene hvis du har vært ute og reist i land hvor disse sykdommene er utbredt.

Hvis du har fått en piercing, tatovering eller akupunktur av en person som ikke er lege vil du også bli utelukket i ett år på grunn av risikoen for smitte med smittsom leverbetennelse.

Andre mere vanlige sykdommer gir også karantene. For eksempel vil kyssesyken (mononukleose) gi et halvt års karantene og vanlig forkjølelse vil gi en uke. Du skal selvfølgelig alltid spørre blodbanken hvis du er i tvil.

Hvis du lever et liv hvor du er ekstra utsatt for HIV smitte er det også noen ting som skal overveies. Du kan ikke gi blod hvis du er eller har vært sprøytenarkoman, prostituert eller homoseksuell. Heller ikke hvis du har hatt sex med personer fra Afrikanske land sør for Sahara, India, Sørøst-Asia eller Sør-Amerika. Du har ikke lov til å gi blod hvis du tror du er HIV positiv.

I følge giblod.no kan følgende ikke gi blod i Norge:

  1. Personer som ikke er friske. Avhengig av sykdom vurderes permanent utelukkelse.
  2. Personer under 18 år. Øvre aldersgrense for nye givere varierer, noen blodbanker praktiserer 60 år, andre 65 år.
  3. Personer som veier under 50 kg.
  4. Personer som bruker medikamenter fast. Viktige unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.
  5. Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt kreft eller blødningstendens.
  6. Menn som har eller har hatt sex med menn.
  7. Personer som bruker eller har brukt narkotiske midler via sprøyter.
  8. Prostituerte og tidligere prostituerte.
  9. Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 mnd. i land der malaria er endemisk, dvs. har stor utbredelse (egen landliste finnes). Unntak kan gjøres dersom godkjent malariatest er negativ, men bruken av testen er uavklart.
  10. Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.
  11. Personer født i eller har fått blodoverføring i Amerika syd for USA, pga T. cruzi-virus. Noen steder godkjennes blodgivere herfra ved negativ test og etter 6 mnd i Norge.
  12. Personer som har oppholdt seg i over 5 år til sammen i Afrika syd for Sahara (dvs. gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).

Relevante artikler