For tidlig utløsning: Stopp-start teknikk

Foto: Scanpix

Skrevet av Haakon Aars, lege

Hva er for tidlig utløsning?

• Når en mann stimuleres seksuelt, indirekte eller direkte, får han som regel reisning. Ytterligere stimulering - direkte - av penis, fører etter kortere eller lengre tid til utløsning.
• Noen menn får utløsning svært raskt. Det kan gi problemer i det seksuelle samlivet dersom partneren din har behov for lengre stimuli innen utløsningen.
• Da mannens utløsning samtidig fører til at reisningen helt eller delvis forsvinner, og lysten kanskje også, kan det oppstå problemer i det seksuelle samliv for begge parter.
• Dersom problemet med for tidlig utløsning fortsetter over lengre tid, eller kanskje alltid har vært til stede, og hvis det påvirker det seksuelle samlivet på en uheldig måte, bør du prøve å få gjort noe med det sammen med partneren din.
• Du gjør klokt i å snakke med legen deres om saken, eller eventuelt bli henvist til en samlivsterapeut. Det er et felles problem og det bør løses i fellesskap. Dette er ikke noe mannen kan klare alene.

Hvordan behandles for tidlig utløsning?

Behandlingen, dersom man kan kalle det for det, består som regel av flere deler. I den forbindelsen vil jeg råde deg til å se på Helseråd: Sensualitetstrening.

Når du har gjort dette, kan det være lurt å prøve å bli kvitt nettopp problemet ditt med en teknikk kalt stopp-start-teknikk.

Hvordan foregår stopp-start-teknikken?

• Du, mannen, ligger naken og avslappet på ryggen. Partneren din (også naken) sitter eller ligger ved siden av deg, eller sitter mellom de atskilte bena dine. Du er passiv, mens hun er aktiv.
• Hun kjærtegner deg slik at du får reisning. Du konsentrerer deg bare om hennes kjærtegn, og de følelser og den seksuelle spenning dette medfører.
• Når du merker at den seksuelle spenningen øker, og du får en følelse av at din utløsning begynner å nærme seg, sier du fra.
• Hun stopper straks med å kjærtegne deg, og den seksuelle spenningen avtar. Kanskje forsvinner noe av reisningen, og du kjenner at du ikke får utløsning akkurat nå.
• Da starter hun igjen med å kjærtegne deg til du sier stopp. På denne måten stopper og starter dere tre ganger. Fjerde gangen fortsetter hun til du får utløsning.
• Dette er altså det som kalles stopp-start-teknikk.
  

Hvor ofte skal man gjenta øvelsen?

• Øvelsen gjentas så ofte dere har lyst eller tid. Men husk at du hele tiden er passiv, mens hun er aktiv. Det er ikke tillatt å kjærtegne henne underveis, eller fortsette etter utløsningen, heller ikke om hun selv og du har lyst til dette.
• Dersom hun har behov for seksuell utløsning i denne situasjonen må hun klare det alene, uten din hjelp eller tilstedeværelse.
• Du har nemlig behov for å konsentrere deg alene om problemet ditt uten å skulle prestere noe annet på det seksuelle området.
  

Når er man klar til samleie?

• Etter hvert lærer du å beherske utløsningen din bedre slik at det går lengre og lengre tid før du sier stopp. Da er tiden inne til å intensivere kjærtegnene.
• Dette kan skje ved hjelp av en vannoppløselig krem, håndlotion eller olje, for eksempel mandelolje, som hun smører på hånden før hun kjærtegner deg. Hun kan også bruke spytt eller slim fra skjeden.
• Til slutt klarer du dette også. Da er tiden kanskje inne til at dere forsøker et ordentlig samleie. Du ligger stadig på ryggen, og hun setter seg forsiktig og rolig over deg.
• Når du merker at du igjen behersker din trang til utløsning, beveger hun seg forsiktig opp og ned igjen til du sier stopp. Dere starter når du er klar igjen og fortsetter tre ganger. Først fjerde gang fortsetter dere til du får utløsning.
• Dersom dere er enige om det, og dersom din partner føler trang til det, er det en god ide at hun før eller etter samleiet stimuleres av seg selv eller deg til orgasme. Under selve samleiet er det fremdeles følelsene dine og utløsningen din det dreier seg om.

Denne stopp-start-teknikken skal betraktes som ett ledd i en behandling hos en samlivsterapeut. Dersom dette er tilfellet oppnås som regel de beste resultater.

Etter et opplegg av Erik Fangel Poulsen, spesialist

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert/gjennomlest: 28.09.2010