Mikrofraktur ved leddbruskskader

Hva er mikrofraktur?

Modne leddbruskceller er innleiret i fast støttesubstans uten blodkar, lymfekar eller nerveforsyning og har svært liten evne til å dele seg og således fremme nydannelse av brusk etter skader. Selv små skader i leddbrusken vil vanligvis bestå og kunne forårsake smerter, opphaking, hevelse og redusert funksjon i leddet.

En metode for behandling av lokaliserte leddbruskskader i kne og ankel er mikrofraktur kondroplastikk hvor bruskdefekten renses og behandles med en spesiell syl. Bildene under viser pasienter behandlet ved Diakonissehjemmets sykehus, Haraldsplass i Bergen. Metoden egner seg ikke for slitasjegikt.

Kne

1. Syl i kanten av en bruskdefekt i kneet.

Prinsippet for mikrofraktur er å tilføre nye "spreke" celler som kan danne ny brusk. Dette gjøres ved å lage mange små huller gjennom beinet i bunnen av bruskdefekten slik at beinmargceller strømmer inn i defekten.

Noen av disse beinmargcellene er forstadier til bruskceller og kan, ved riktig påvirkning, utvikle seg til bruskproduserende celler.

Bruskdefekt i kne

Figur 2. Bruskdefekt med mikrofraktur (sylehull).

Hvordan gjøres en mikrofraktur operasjon?

Operasjonen gjøres artroskopisk ("kikkehullsmetode") i én omgang. Først undersøkes hele leddet grundig for å (1) fastslå at leddbruskskaden egner seg for mikrofraktur og (2) avdekke og, om mulig, behandle andre skader i leddet. Leddbruskskaden renses så for løse bruskfliker og arrvev med motorisert bløtvevsfres. Bunnen i defekten skrapes helt ren ned til bein med skarp skje (vi bruker ikke motorisert verktøy her). Bunnen perforeres så med en slank og skarp syl (figur 1).

Syleåpningene (mikrofrakturene) er ca 5 mm dype og er laget med ca 3 mm mellomrom (figur 2). Kirurgen kontrollerer at det blør fra syleåpningene (figur 3). Etter hvert dannes et blodkoagel i defekten (figur 4) som inneholder beinmargcellene som i løpet av noen måneder skal reparere bruskskaden. Dette skjer ved at deler av reparasjonsvev (fra hvert hull) dannes og etter hvert flyter sammen (figur 5).

Blødning frå hull

Figur 3. Blødning fra hull.

Blodkoagel i defekt

Figur 4. Blodkoagel i defekt.

Brusk

Figur 5. 6 måneder etter reparasjon.

Hvordan er etterbehandlingen?

Det er klart vist at etterbehandlingen er svært viktig for kvaliteten på reparasjonsvevet - målet er at det skal være likest mulig normal leddbrusk (hyalinbrusk). Reparasjonsvevet tåler i starten lite, det utvikles og modnes langsomt og utviklingen påvirkes i stor grad av mekanisk stimulus.

Hovedprinsippet for etterbehandlingen er tidlig og mye bevegelsestrening, men initialt liten belastning. Pasienten bruker krykker og unngår å belaste beinet utover 15-20 kg de første 6-8 ukene. Mens pasienten er på sykehus (minst 4 dagers innleggelse) bruker vi en spesiell motorisert skinne som gir kneet passiv bevegelsestrening. Det legges vekt på øvelser for bevegelse og muskelkontroll (tøyninger, assisterte bevegelser, lukkede kjedeøvelser og isometriske øvelser). Fra seks uker avvikles krykkene og en starter dynamiske styrkeøvelser med økende vektbelastning.

Ved lettere kontorarbeid blir pasientene sykemeldt i 6-12 uker, ved tyngre arbeid 3-6 måneder. Stor belastning på kneet, som tunge løft og idrett med raske retningsendringer, frarådes det første året.

Hvordan er resultatene?

Som oppsummert her forbedrer mikrofraktur for mange symptomer og funksjon. Mikrofraktur gir 70% av normal funksjon. Men for noen svikter behandlingen og noen opplever ingen bedring.

Ved kontrollartroskopi har vi sett eksempel på at nokså store skader (figur 7) i løpet av et års tid kan fylles fullstendig med et reparasjonsvev som har utseende og konsistens som er svært likt normal brusk (figur 8).

Bruskdefekt

Figur 7. Bruskdefekt med mikrofraktur.

Figur 8. Samme skade som i figur 7. 12 måneder etter reparasjon.

Hvilke skader egner seg for mikrofraktur?

Det ser ut til at metoden egner seg best til pasienter som oppfyller følgende kriterier:

Mikrofraktur er et nokså lite inngrep som gjøres artroskopisk og vil derfor ofte anbefales forsøkt først, før man eventuelt (ved manglende effekt) gjør mer omfattende kirurgi.

Hvor gjøres mikrofraktur?

Mikrofraktur er tatt i bruk ved flere ortopediske avdelinger som driver artroskopisk kirurgi. Mikrofraktur er en av flere nye metoder for behandling av leddbruskskader. To andre nye metoder er bruskcelletransplantasjon og mosaikkplastikk (brusktransplantasjon). Metodene brukes foreløpig litt om hverandre og eventuelle forskjeller i indikasjonsområde og resultater er ikke tilstrekkelig undersøkt.

Skrevet av Eirik Solheim, professor i ortopedi. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler