Nettdoktor.no - Hofteprotese

Å få en hofteprotese innebærer at en får et kunstig ledd til erstatning for et slitt eller ødelagt hofteledd. Det kunstige leddet består oftest av en plastforing i hofteskålen (i bekkenet) og et metallhode til erstatning for det slitte lårbeinshodet. Metallhodet er enten støpt i ett med eller festet til en metallstamme som settes ned i lårbeinet (se bildet).

Det er gjort store fremskritt innen hofteproteseoperasjoner både med tanke på protesetyper og operasjonsteknikk som gjør at resultatene etter slike operasjoner er gode. I Norge opereres det nå inn vel 5000 nye hofteproteser årlig.

Hvem er kandidater for å få en hofteprotese?

Hofteprotese brukes oftest til personer som er svært mye plaget av smerter på grunn av slitasje i leddet. Slitasjen kan komme som følge av såkalt slitasjegikt eller på grunn av tidligere skade eller sykdom i eller nær leddet. De fleste som får hofteprotese er eldre enn 50 - 60 år. Det kan også være nødvendig å sette inn hofteprotese hos yngre - spesielt dersom de har hatt medfødt hofteleddssykdom (hofteleddsdysplasi) eller hofteleddssykdom som barn (f. eks. Calvé-Legg- Perthes sykdom eller epifysiolyse i lårbeinshodet).

I de tidligere stadier av slitasje er det andre behandlinger som er aktuelle som for eksempel avlastning av hofteleddet ved å bruke stokk på motsatt side, unngå tunge løft eller om nødvendig redusere belastningen på hofteleddet ved å gå ned i vekt. Fysioterapi kan både bevare muskelstyrke, bedre bevegelighet og redusere smerte ved å løse muskelspenninger. Det kan også være aktuelt å bruke smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (antiflogistika).

Figur 1. Hofteledd med nedslitt leddbrusk og liten leddspalte mellom hoftens hode og bekkenets del av hoftelelddet.

Du bør foruten dine plager fra hofteleddet være i god allmenntilstand og spesielt ikke ha alvorlige hjerte- eller lungesykdommer. Dersom du har dette, må du undersøkes av en spesialist med tanke på om du vil tåle operasjonen for å få innsatt en hofteprotese.

Et kunstig hofteledd er ikke som et normalt hofteledd og fungerer heller ikke så godt som et normalt hofteledd. Operasjonen tar først og fremst sikte på å fjerne smerten. De fleste med dårlig bevegelighet i hofteleddet før operasjonen, får noe bedre bevegelighet etterpå. En kan utføre lett arbeid uten vansker, men tyngre arbeid med stadig overbelastning på hofteleddet øker risikoen for tidlig løsning av protesedelene. En kan også drive med vanlige fritidsaktiviteter og sport. Det går fint å gå tur, sykle og svømme, men med tanke på risiko for proteseløsning er der ikke så lurt for eksempel å løpe eller kjøre slalåm.

Enkelte vil ha problemer med at det kunstige hofteleddet lett glir ut av ledd og da bør en være spesielt forsiktig med aktiviteter der bena krysses eller der hofteleddet bøyes over 90 grader (for eksempel å sitte i huk eller sitte i dype stoler).

Operasjonen

Hofteleddet åpnes gjennom et hudsnitt på siden høyt oppe på låret/hofteregionen. Den slitte brusken i hofteskålen freses bort og det slitte lårbeinshodet fjernes. Det settes oftest inn en plastkopp i hofteskålen og et metallhode med stamme i lårbeinet.

Siden hofteledd finnes i mange størrelser og fasonger, så er det laget ulike hofteproteser for å være best mulig tilpasset det enkelte hofteledds fasong og størrelse. Protesedelene festes oftest med sement, men noen protesetyper festes uten sement.

Hva skjer etter operasjonen?

De første dagene etter operasjonen er hofteleddet smertefullt, og du får smertestillende for å dempe dette. På sykehuset får du hjelp av fysioterapeuter til å trene opp det nye hofteleddet. I begynnelsen er det først og fremst viktig å oppnå tilfredsstillende bevegelse i hofteleddet, men for å redusere risikoen for at den nye hoften går ut av ledd skal du:

Figur 2. Hofteledd etter at det er operert inn en hofteprotese. I leddet har man satt inn hofteskål i plast, metallhode og metallstamme.

Du lærer også hvordan du skal gå på krykker. Du får både råd og assistanse av fysioterapeuten til treningen, men ansvaret for treningen er din egen.

Du kan reise direkte hjem eller til et treningsopphold på 2-3 uker dersom du ønsker eller trenger dette. Du skal bruke 2 krykker og kun belaste med beinets egenvekt de første 6 ukene. Deretter kan du vanligvis gradvis øke belastningen, men du får instruks på sykehuset om hvor lenge du skal bruke krykkene.

Du er sykmeldt inntil poliklinisk kontroll på sykehuset - vanligvis 3 måneder etter at du er operert. I tillegg til å undersøke hofteleddet tas det også røntgenbilder for å se at protesedelene står som de skal. Det bestemmes videre treningsopplegg. Det tas også stilling til hvor lenge du skal være sykmeldt.

Det er en stor operasjon å få innsatt en hofteprotese. Det kan forekomme en rekke mindre, men av og til også større komplikasjoner. Her nevnes noen.

At hoften går ut av ledd, skjer oftest i perioden like etter operasjonen, men kan tidvis også forekomme senere. Det er smertefullt, og du må på sykehus for å få dradd den i ledd igjen. Dersom dette gjentar seg, må ny operasjon vurderes. Dersom det oppstår infeksjon eller løsning av protesedeler, betyr dette at hoften må opereres på ny. Infeksjon forekommer etter mindre enn 1 % av operasjonene. Ved infeksjon kan det i svært sjeldne tilfelle være nødvendig å fjerne protesen helt.

Hofteprotesen varer ikke evig, men en sier gjerne at de 10 første årene svikter mindre enn 1 % per år. Det betyr at storparten av hofteprotesene nå varer mellom 10 - 20 år. Hovedproblemet er løsning av protesen fra beinet. Protesen må noen ganger skiftes, men denne operasjonen er teknisk vanskeligere enn den første, risikoen for komplikasjoner er høyere og resultatet er gjerne ikke vellykket på sikt.

Løsning av protesedeler er til en viss grad forbundet med kroppsvekt og aktivitetsnivå. Derfor er det ikke gunstig å sette inn hofteprotese på overvektige mennesker eller mennesker med et svært høyt aktivitetsnivå.

Noen få flyplasser har detektorer som er så sensitive at de vil merke en hofteprotese. Du kan få en bekreftelse på sykehuset på at du har en hofteprotese dersom nødvendig.