Podagra, urinsyregikt

Hva er podagra?

Podagra er en giktsykdom som oftest angriper ett ledd om gangen. Urinsyregikt er en fellesbetegnelse for denne formen for gikt, mens podagra strengt tatt kun gjelder når sykdommen rammer stortåa.

Enhver som leser tegneserier vet at sykdommen har en forkjærlighet for stortåa til middelaldrende menn. Tåa hovner opp, blir rød og så øm at det gjør vondt bare noen går gjennom rommet.

Sykdommen skyldes avleiring av urinsyrekrystaller i leddene. Urinsyre er et avfallsprodukt fra nedbrytningen av molekyler som kalles puriner. Urinsyren utskilles med urinen. Hos noen blir konsentrasjonen av urinsyre i blodet så høy at overskuddet utfelles som krystaller. Krystallene kan som nevnt avleires i leddene, men de kan også avleires i huden.

Forhøyet urinsyrekonsentrasjon i blodet kalles hyperurikemi.

Hvordan får man podagra?

Man inndeler podagra i to typer:

• Primær hyperurikemi og urinsyregikt: Denne formen skyldes en medfødt feil i det systemet som bryter ned puriner. Personer med denne formen kan ikke utskille urinsyre raskt nok og har en for høy urinsyrekonsentrasjon i blodet.
• Sekundær hyperurikemi og urinsyregikt: Denne formen kalles sekundær fordi den skyldes en annen sykdom eller behandling. Blant annet kan visse legemidler hemme utskillelsen av urinsyre (noen former for vanndrivende medisin og salisylsyrepreparater). Blant sykdommer er nyresykdommer den vanligste årsaken.
  

Hva er tegnene på urinsyregikt eller podagra?

Før man får symptomer har det som oftest vært en periode på flere år hvor urinsyrekonsentrasjonen har steget og vært over det normale. Dette kalles asymptomatisk hyperurikemi. Rundt 95% av de som har denne tilstanden vil aldri utvikle urinsyregikt.

Det første anfallene av urinsyregikt kommer som regel om natta:

• Typisk våkner man med voldsomme smerter i stortåens grunnledd. Dette er den klassiske podagra, men opp til 30% vil få det første anfallet i et annet ledd som fotrot, ankelledd, kneledd eller skulderen. (Hvis smerten sitter i kneleddet eller skulderen kalles det hhv. gonagra og omagra.)
• Det affekterte leddet hovner opp og kan bli skinnende blårødt. Bare et laken som ligger over tåa eller vibrasjonene fra noen som går på gulvet kan utløse voldsomme smerter.

Det første anfallet går som regel over i løpet av ei ukes tid. En av ti vil aldri oppleve et nytt anfall, mens andre vil få hyppigere og mer langvarige anfall hvis de ikke får forebyggende behandling. Ubehandlet aktiv sykdom med hyppige anfall over lang tid kan gi varig leddskade.

Hvis man ikke får forebyggende behandling vil man også kunne få avleiringer av krystaller i huden. Her vil urinsyrekrystallene ses som små kuler i nærheten av leddene eller på yttersiden av øret. Disse kalles tofi.

Hvem er spesielt utsatt for å få urinsyregikt?

Anfall av urinsyregikt kan fremprovoseres av mange ting:

• Høyt alkoholforbruk.
• Noen matvarer med høyt innhold av puriner (f.eks. lever, nyrer, sardiner og ansjos)
• Overvekt
• Blødninger i mage- tarmkanalen
• Skader på kroppen hvor store mengder vev ødelegges
  

Gode råd hvis du har urinsyregikt

• Reduser alkoholforbruket
• Unngå matvarer som du vet kan utløse anfall, spis plantekost i stedet
• Pass på vekta
• Drikk mye vann. Urinsyrekrystallene kan utfelles i urinveiene som stein og derfor er det viktig med mye væske.
  

Hvordan stiller legen diagnosen?

Legen stiller som regel diagnosen ut fra sykdomsbildet.

For å utelukke andre giktlidelser vil legen ofte ta en blodprøve for å måle urinsyrekonsentrasjonen. Man kan også ta røntgenbilder og en undersøkelse av leddvæsken hvor man kan se krystaller av urinsyre.

Hvordan er prognosen?

Rundt 60 % av de som har hatt et anfall av urinsyregikt vil oppleve et nytt anfall i løpet av et år.

Sykdommen kan gjøre at man danner stein i urinveiene.

Med moderne behandling har det blitt mye lettere å kontrollere og lindre sykdommen.

Hvordan behandles urinsyregikt?

I behandlingen av urinsyregikt bygger man på tre prinsipper: Akutt behandling av anfall, forebyggende behandling og endringer i livsstilen.

Under et anfall er det viktigste å få dempet smertene.
Når anfallet er over vil du bli tilbudt en forebyggende behandling som skal redusere innholdet av urinsyre i kroppen. Denne behandlingen vil frigjøre urinsyre fra vevene og kan dermed utløse anfall. Derfor kombineres forebyggelsen med smertestillende medisin.
Det er også viktig å endre livsstil etter de rådene som er nevnt ovenfor. Dette vil ofte alene være nok til å kunne redusere hyppigheten av anfallene. Noen kan klare seg bare ved å legge om livsstilen.
Målene for behandlingen er å fjerne smerten og hevelsen, forebygge nye episoder, forebygge og behandle tofi og forebygge dannelsen av stein i urinveiene.

Etter et opplegg av Flemming Andersen, Lege.

(Sist oppdatert: fredag 14. juli, år 2000)

• Ryggsmerter
• Kronisk nyresykdom
• Leddgikt
• Behandling av leddgikt
• Lungebetennelse
• Magesår
• Slitasjegikt
• Urinsyresyregikt (Podagra)
• Røyking - derfor bør du stoppe
• Slik lager man sunn slankemat
• Søvnproblemer
• Vitaminer - viktig å  vite
• Gikt, bein, ledd og muskler

• American College of Rheumatology 

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved