Kviser (acne vulgaris)

acne

Hva er acne vulgaris?

Acne vulgaris eller kviser er en svært vanlig hudlidelse som rammer nesten alle unge tidlig i puberteten.

Den skyldes en betennelse i de små talgkjertlene som omgir de fine hårene i ansiktet og på overkroppen.

Mengden av kviser (akne) øker og når sitt maksimum i 17 - 19-årsalderen. Heretter avtar den gradvis hos de fleste, og problemene slutter som oftest omkring 25-årsalderen. Enkelte personer kan imidlertid ha kviseproblem til omkring 40-årsalderen.

Kviser kan dessuten forekomme hos kvinner før menstruasjonen og under graviditet, samt hos mennesker som blir utsatt for ekstreme påvirkninger av huden, som for eksempel kulde, varme eller kraftig forurensing.

Hvordan oppstår kviser?

kvise

I puberteten økes kroppens produksjon av mannlige kjønnshormoner (androgener) hos begge kjønn. Dette stimulerer talgkjertlene til en økt produksjon av talg(hudfett). Hos noen personer er talgkjertlene ekstremt følsomme for det mannlige kjønnshormonet. Det er disse personene, som oftest menn, som rammes av kviser i så stor grad at det er nødvendig med legehjelp.

Samtidig som produksjonen av talg økes, vil talgkjertlenes utførselsganger tettes mer eller mindre til, slik at det blir vanskelig for talgen å komme ut. Dette minsker imidlertid ikke talgproduksjonen.

Kvisene oppstår på grunn av hudbakterien Propionebacterium acnes, som lever av hudfett. Under nedbrytningen av hudfettet dannes det avfallsstoffer og fettsyrer som irriterer talgkjertelen, slik at det oppstår betennelse i den. Først viser dette seg som ømme og røde små knuter. Disse avløses av de egentlige kvisene, som inneholder nedbrutt talg. Betennelsen avtar etter noen dager eller uker, avhengig av hvor store de er.

Større utbrudd av kviser kan gro under dannelse av arr som vil følge en resten av livet. Kviser kan være psykisk belastende og hemme sosialt liv. Tidlig og god behandling kan derfor være viktig.

Hva kan forverre kviser?

Hva kan jeg gjøre selv?

Når bør jeg gå til legen?

Hvilke behandlingsmuligheter finnes det?

Avhengig av hvor stort problemet er, kan legen velge å sette i gang en behandling på egen hånd, eller henvise deg til en hudlege.

Behandlingen kan foregå med midler som smøres på huden, eller ved hjelp av tabletter.

Behandlingen retter seg mot en eller flere av de faktorer som har betydning for kviseutviklingen: Den økte produksjonen av talg, tiltetting av talgkjertlenes åpning og kvisebakterien i seg selv.

Samtidig med behandlingen, må du fortsette å følge de rådene som er nevnt ovenfor.

Husk at behandling av kviser tar tid. Behandlingens virkning kan derfor først sees etter 6 til 8 uker. Behandlingen vil vanligvis fortsette til man vokser fra det i 20 - 30-årsalderen.

Lokalbehandling:

Ofte er det nok med azelainsyre eller benzoylperoxid. Disse midlene motvirker tiltetting av talgkjertlenes åpning og hemmer kvisebakterien.

Ved svært uttalte tilfeller av kviser kan legen kombinere disse midlene med clindamycin eller behandle med clindamycin alene. Clindamycin må kun brukes i en kortere periode. Det er et antibiotikum, og det er risiko for at bakteriene kan bli resistente mot middelet.

Ved kviser som er dominert av såkalte hudormer, kan legen ordinere tretionin. Det må ikke brukes av gravide, og kvinner kan kun få preparatet hvis de bruker en sikker form for prevensjon, for eksempel p-piller.

Systemisk behandling

Voksne kvinner som er plaget av svært utbredt akne, vil ofte ha nytte av p-piller med antiandrogener. Denne typen p-piller kan imidlertid ikke brukes hvis man har en akutt leversykdom.

Fjerning av arr etter kviser

Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege, og Ulla Søderberg, spesialist. Oppdatert i 2016.





Relevante artikler