Nattlige skrekkanfall

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.

Hva er nattlige skrekkanfall?

Nattlige skrekkanfall, eller pavor nocturnus som det heter på fagspråket (sleep terror på engelsk), er vanlig i barnealder. Slike anfall forekommer hos minst to til tre prosent av alle barn. Sannsynligvis er hyppigheten langt høyere, men foreldre feiltolker ofte anfallene med mareritt. Nattlige skrekkanfall starter gjerne i to til tre års alderen, og de aller fleste vokser dette av seg før de blir tenåringer. Hyppigst sees dette i aldersgruppen fem til syv år.

Slike nattlige skrekkanfall representerer en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene, og klassifiseres som en parasomni. Parasomnier er en gruppe akutte, episodiske fenomener som opptrer utelukkende under søvn. Anfallene starter fra de dype søvnstadiene, og det er derfor vanlig tidlig på natten. De aller fleste nattlige skrekkanfall skjer i løpet av de første tre timene etter sengetid.

Hva er årsaken til nattlige skrekkanfall?

Arvelige faktorer spiller inn. Så mange som 90 prosent av personer med nattlige skrekkanfall har slektninger med liknende plager eller søvngjengeri. Man vet ikke hva årsaken er til nattlige skrekkanfall. Det er en tydelig sammenheng med mengden av dyp søvn, og siden barn sover dypere enn voksne, kan det forklare hvorfor dette i hovedsak sees hos barn.

Selv om symptomene på nattlige skrekkanfall er dramatiske, er det svært sjeldent at tilstanden er koblet til psykiske lidelser, i alle fall ikke hos barn. Hos voksne med nattlige skrekkanfall er det rapportert økt forekomst av psykisk lidelse. 

Hva er symptomene på nattlige skrekkanfall?

Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik, som følges av en ufullstendig oppvåkning. Barnet ser skrekkslagent ut, kan hoppe ut av sengen, og foreldrene har store vansker med å få kontakt. Barnet svarer vanligvis ikke på tiltale, og lar seg vanskelig holde eller trøste. Det er uvanlig at barnet husker noe om anfallet neste dag. Det er svært vanskelig å få vekket opp barnet under nattlige skrekkanfall. Dette skyldes at slike nattlige skrekkanfall forekommer i dyp søvn (se tabell under). Barnet kan skade seg i forbindelse med disse anfallene. Anfallene varer vanligvis i 1-10 minutter. Symptomene varierer i intensitet.

I en mindre dramatisk variant (som på engelsk kalles ’confusional arousal’) virker barnet mer forvirret enn skremt, kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer, gråter og skyver foreldrene vekk, og lar seg ikke vekke.

Man skiller mellom nattlige skrekkanfall og mareritt. Mareritt skjer under REM søvn, forekommer vanligvis sent på natten, det er lett å vekke barnet, og barnet kan fortelle om fæle drømmer (se tabell under).

Hvordan stilles diagnosen nattlige skrekkanfall?

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien. Det er ikke alltid nødvendig med utredning hos lege eller annet helsepersonell. Hvis lege oppsøkes, vil han eller hun ofte vurdere om det ligger andre årsaker bak. Søvnregistrering kan være nyttig, og viser at anfallene starter i forbindelse med oppvåkning fra de dype søvnstadiene.


Hvordan behandles nattlige skrekkanfall?

Det er ofte ikke nødvendig med behandling. Det er viktig å berolige foreldre om at tilstanden ikke skyldes alvorlig sykdom. De aller fleste vokser dette av seg. Det anbefales ikke å prøve å vekke barnet under slike nattlige skrekkanfall. Sannsynligheten for nattlige skrekkanfall øker ved søvnmangel, sannsynligvis fordi dette medfører mer av den dype søvnen. Det er derfor viktig å passe godt på søvnen. Unngå å la barnet bli overtrett. Hvis man er nøye med å få tilstrekkelig med søvn hver natt, kan kanskje anfallene reduseres.

Ved alvorlige tilfeller kan medikamentell behandling være aktuelt. Slike medikamenter reduserer den dype søvnen, og dette spiller sannsynligvis en rolle for effekten. Problemet er at slike medikamenter kan gi bivirkninger, og det er også fare for avhengighet. 

Hvordan er prognosen?

Som nevnt er denne lidelsen spesielt vanlig i barnealder. De fleste vokser det av seg før de er blitt tenåringer.

Tabell som viser viktige forskjeller mellom nattlige skrekkanfall og mareritt: