Fakta om det å gå i søvne

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.

Hva er somnambulisme?

Å gå i søvne, eller 'somnambulisme' som det heter på fagspråket, er spesielt vanlig i ung alder. Man regner at 20 til 30 prosent av befolkningen har gått i søvne minst en gang i løpet av livet. Rundt tre til fire prosent av alle barn har regelmessige episoder med somnambulisme. De fleste vokser det av seg før de er 15 år gamle, men somnambulisme kan også forekomme i voksen alder.

Somnambulisme representerer en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene, og klassifiseres som en parasomni. Parasomnier er en gruppe akutte, episodiske fenomener som opptrer utelukkende under søvn. Det er i fra de dype søvnstadiene at dette forekommer, og det er derfor vanlig at man går i søvne tidlig på natten. De aller fleste episoder med somnambulisme forekommer i løpet av de første tre timene etter sengetid. 

Hva er årsaken til somnambulisme?

Arvelige faktorer spiller inn. Rundt 80 prosent av de som går i søvne har slektninger med samme plager. Man vet ikke hva årsakene er til somnambulisme. Det er en sammenheng med mengden av dyp søvn, og siden barn sover dypere enn voksne, kan det forklare hvorfor dette i hovedsak sees hos barn.

Det ser ikke ut til at somnambulisme er koblet til psykiske lidelser, i alle fall ikke hos barn. Hos voksne med somnambulisme er det rapportert økt forekomst av psykisk lidelse, vanligvis i form av karakternevroser.

Hva er symptomene på somnambulisme?

Det er svært sjeldent at personen som har gått i søvne husker noen ting om episoden neste dag. Det er også svært vanskelig å få vekket opp vedkommende under slike episoder. Dette skyldes at somnambulisme forekommer i dyp søvn. Selv om det oftest går bra, er det risiko for skader. Det er derfor viktig at personer som går mye i søvne beskyttes på best mulig måte, for eksempel ved å låse dører, unngå å ha åpne vinduer og lignende. Det har dessverre skjedd alvorlige ulykker i forbindelse med søvngjengeri.

De fleste episoder med somnambulisme varer i mindre enn 15 minutter. Stort sett returnerer vedkommende tilbake til sengen, og sover videre. Hvis vedkommende blir vekket, husker han vanligvis ingenting om hva som har skjedd, og kan heller ikke beskrive drømmeaktivitet. 

Hvordan stilles diagnosen somnambulisme?

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien. Det er ikke alltid nødvendig med utredning hos lege eller annet helsepersonell. Hvis lege oppsøkes, vil hun eller han ofte vurdere om det ligger andre årsaker bak. Ved søvnregistrering ser man at episodene starter i forbindelse med oppvåkning fra de dype søvnstadiene.

Hvordan behandles somnambulisme?

Det er ofte ikke nødvendig med noen form for behandling. Det er viktig å berolige foreldre med at søvngjengeri ikke skyldes alvorlig sykdom. De aller fleste vokser det av seg. Det er imidlertid viktig å vurdere tiltak for å forhindre at vedkommende skader seg under episodene med somnambulisme. Det kan være aktuelt å låse dører og vinduer. Ikke vekk vedkommende som går i søvne, men prøv å følge han eller hun tilbake til sengen.

Sannsynligheten for å gå i søvne øker etter søvnmangel, sannsynligvis fordi dette medfører mer av den dype søvnen. Det er derfor viktig å passe ekstra godt på søvnen. Unngå å bli overtrett. Hvis man er nøye med å få seg tilstrekkelig med søvn hver natt, kan kanskje problemet reduseres betraktelig.

Ved alvorlige tilfeller kan psykoterapi eller medikamentell behandling være aktuelt. Medikamentene som benyttes reduserer den dype søvnen, og dette er sannsynligvis viktig for å redusere somnambulismen. Problemet er at slike medikamenter kan gi bivirkninger, og det er også fare for avhengighet klk.

Hvordan er prognosen?

Som nevnt er denne lidelsen spesielt vanlig i barnealder. De fleste vokser det av seg før de er 15 år.