Smerter og smertestillende medisiner
Jeg har smerter - kan jeg ta smertestillende medisiner?
Om du skal ta medisin eller ei avhenger av hvilke smerter du har. Man skal huske på at smerter vanligvis er et tegn på at noe er galt i kroppen. Ufarlige tilstander, som ømme muskler og spenningshodepine kan man godt lindre med medisiner - men man skal selvfølgelig ikke dempe smertene for så å belaste kroppen enda mer etterpå.
Det er ikke lett å si med sikkerhet i hvilke tilfeller du skal bruke smertestillende medisiner eller ikke, og om du skal kontakte lege. Den beste regelen er nok at du selv ikke skal engste deg over de smertene du har.
Kjenner du smertene fra tidligere, vil du ha en fornemmelse av hva som er på gang, hvordan det utvikler seg og om det er forskjellig fra tidligere episoder.
Du kan alltid kontakte lege hvis du får smerter du ikke har hatt tidligere, og som kanskje gjør deg urolig. Selv om det hele til slutt viser seg å være harmløst, er kontakt med legen helt på sin plass - nå vet du jo hva som er galt og kanskje hvordan du kan hjelpes.
Magesmerter
Her må man skille mellom smerter fra magesekken og smerter fra andre steder i
tarmsystemet.
Les i legevaktsidene om magesmerter.
Rygg og lendesmerter
Her ser man blant annet på om smertene har oppstått plutselig eller har vart over noe
tid. Skiveprolaps er en smertefull tilstand - vanligvis behandler man pasienten med
avlastning av rygg og smertestillende medikamenter. Det er sjelden at pasienten må
opereres.
Les på legevaktsidene
om ryggsmerter og faktasiden om ryggsmerter.
Brystsmerter
Mange tilstander kan gi smerter i brystet. Man må vurdere om smertene er typiske for
hjertesykdom, muskelsmerter, halsbrann etc. Selvfølgelig kan man også få vondt i
brystet hvis man har en lungebetennelse.
Les på legevakt-sidene om brystsmerter. Du kan også
finne informasjon på siden om lungebetennelse eller i
NettDoktors symptomoversikt.
Hodesmerter
Les legevakt-sidene om migrene og hodepine og faktasiden om hodepine.
Underlivssmerter
Underlivssmerter kan også ha mange årsaker.
Les legevakt-siden om magesmerter og faktasiden om underlivssmerter.
Litt mer om smertestillende medisiner...
Smertestillende håndkjøpspreparater - hva er det?
Det virksomme stoffet i en medisin står alltid anført på pakken, sammen med medisinens salgsnavn.
Acetylsalicylsyre |
Smertestillende og febernedsettende. Bør unngås hvis du har tendens til magesår. |
Paracetamol |
Smertestillende og febernedsettende. |
Ibuprofen |
Smertestillende Bør unngås hvis du har tendens til magesår.. |
Hva kan jeg selv gjøre når jeg har milde og moderate smerter?
Voksne:
Start med 2
tabletter. Har du fremdeles smerter, kan du ta 1 ny tablett etter 4 til 5
timer. Følg doseringen på pakken nøye. En større dose enn den som er
anbefalt gir ikke større effekt, men øker risikoen for bivirkninger.
Barn:
Barn under 1 år må ikke få smertestillende medisin uten etter avtale med
lege. Større barn med feber og smerter kan få paracetamol.
Gi ikke smertestillende medisin til et barn hvis du ikke vet hvorfor barnet har vondt.
Les i legevakt-sidene om medisin til barn.
Gravide:
Gravide bør bruke minst mulig
smertestillende medisiner. I de tilfellene en gravid likevel har behov for
smertestillende, kan hun bruke paracetamol.
Les mer om bruk
av flere legemidler samtidig.
Kontakt
lege med
det samme hvis...
|
Kontakt lege i løpet av 24 til 48 timer hvis...
|