Whiplash - nakkesleng?

Hvorfor får man whiplash?

Nakkesleng (whiplash) oppstår ved overstrekning og forstuving av bløtdelene i halshvirvelsøylen på grunn av en plutselig kraftpåvirkning av halsens og nakkens bløtdeler. Den akutte nakkeslengskaden kan betraktes som en forstuing av nakken. Den plutselige kraftpåvirkningen av nakken og halsen sees for eksempel ved kollisjoner hvor et kjøretøy blir påkjørt bakfra, fra siden eller forfra. Skaden kan imidlertid også forekomme ved andre typer uhell, for eksempel under dykking.

Noen får langvarige problemer etter en nakkesleng og utvikler et såkalt whiplashsyndrom. Dette er en tilstand som man i dag fortsatt diskuterer årsaken til, da man ikke vet om den skyldes fysiske, psykiske eller sosiale/kulturelle årsaker.

Nakkebilde

Hvordan oppleves whiplash?

De hyppigste plagene etter en nakkesleng er nakkesmerter, hodepine og stivhet i nakkemuskulaturen de første dagene etter uhellet. Typisk vil smertene og stivheten i nakken avta i løpet et par dager eller få uker.

Hva er faresignalene?

Hvis man i forbindelse med påkjørselen har vært kortvarig bevisstløs eller ikke har vært i stand til å huske hele hendelsesforløpet, bør man oppsøke lege i løpet av et døgn etter uhellet. Dette gjelder også hvis man får kvalme eller kaster opp i den første perioden. Hvis det er sterke smerter i hode eller nakke, eller sovende/stikkende fornemmelser eller smerter i skulderen/armen, bør man også søke lege omgående. Dette gjelder dessuten hvis armen føles tung. Man bør for øvrig kontakte sin egen lege i løpet av den første uken etter uhellet, for å avtale nærmere undersøkelser og eventuell behandling.

Hva kan man selv gjøre?

I det første døgnet kan man bruke en ispose (eventuelt frosne erter eller lignende) i 20 minutter om gangen med pauser innimellom. Man legger seg på ryggen i en seng med hodet støttet av en pute og isposen innpakket i et håndkle eller lignende (unngå direkte kontakt mellom hud og frysepose). Dette bevirker at en forstuing hever mindre og er dessuten smertelindrende.

Heretter kan man tre et skritt frem og foreta følgende bevegelser:

Hvordan stiller legen diagnosen?

Generelt stilles diagnosen på bakgrunn av skademekanismens art og pasientens plager. Whiplash kan ikke sees på MR-scanning, CT-scanning eller ved hjelp av andre billeddiagnostiske undersøkelser. Man tar røntgenbilder hvis man har mistanke om brudd eller prolaps i halshvirvelsøylen. Pasienter som har vært utsatt for whiplash har ikke hjerneskader.

Nakkeplager:

Neurologiske utfall:

I dag inndeler man whiplash i 4 grupper på grunnlag av pasientens plager og legens undersøkelser. Hvis det er snakk om grad 0, hvor pasienten ikke har noen symptomer, vil det ikke bli foretatt ytterligere behandling. Ved grad 1 vil man kunne ta et røntgenbilde av nakken forfra og fra siden og eventuelt et røntgenbilde med funksjonsopptak. Grad 2 og 3 vil bli henvist til røntgen i løpet av en uke. Grad 4 har brudd eller prolaps i halshvirvelsøylen og problemet er ikke lenger whiplash. Disse pasientene vil bli henvist til nevrokirurger eller ortopedkirurger med henblikk på videre utredning og en eventuell kirurgisk behandling.

Mosjon

Vitenskapelige, kontrollerte undersøkelser har vist at personer utsatt for nakkesleng som raskt kommer i gang med å bruke nakken så normalt som mulig, klarer seg bedre og får færre smerter og mer velvære enn personer som får en myk nakkekrave og beskjed om å holde seg i ro i flere uker. Derfor blir anbefalingen den samme som man i dag gir personer med akutt "kink" i korsryggen. Det vil si: ut av sengen i løpet av 2-3 dager og i gang med øvelser for nakken, samt at man så fort som mulig vender tilbake til vanlige aktiviteter.

Hvordan er prognosen?

Det er kun ganske få prosent som får langvarige følger etter en whiplashskade. En nyere undersøkelse fra Sveits viser at etter 2 år har 3% problemer i en slik grad at det påvirker arbeidsevnen. En helt ny undersøkelse publisert i 1999 i et internasjonalt anerkjent tidsskrift fra Litauen, viser at personer utsatt for nakkesleng har samme arbeidsevne etter 1 år som før uhellet. Konklusjonen er at risikoen for langvarige følger er meget små og at sjansene er gode for at man kommer seg helt. Det er imidlertid ikke uvanlig at nakkesmertene kan strekke seg over et par måneder. Dette er det samme som ved andre typer forstuvninger.

Whiplashsyndrom

Som nevnt utvikler en liten gruppe vedvarende symptomer etter et whiplashtraume og utvikler et såkalt whiplashsyndrom med fortsatt hodepine, nakkesmerter, nedsatt bevegelighet i nakken, murring i armene, korsryggsmerter, tretthet, hukommelses- og læringsproblemer, søvnforstyrrelser og manglende seksuell lyst. Whiplashsyndromet er vanskelig å behandle. Det viktigste er forebyggelse og raskt å vende tilbake til alminnelige daglige aktiviteter.

Hvordan behandles whiplash?

Der finnes ikke noen behandling av whiplash som er bredt akseptert blant leger og andre behandlere.

En såkalt "Task force" (Quebec Task Force) gjorde en større gjennomgang av litteraturen på området. De leste rundt 10.000 vitenskapelige artikler og godtok litt over 200. På basis av denne litteraturgjennomgangen har de anbefalt en behandlingsplan for whiplashpasienter. Denne er imidlertid kritisert på enkelte punkter for å bygge mer på personlige holdninger, enn på vitenskapelige fakta.

Hvis det ikke er mistanke om brudd/prolaps, eller mistanken er avkreftet ved hjelp av et røntgenbilde, kan man starte med en snarlig aktivering av pasienten. Det vil si at pasienten så raskt som mulig vender tilbake til vanlige aktiviteter. Pasienten kan selv utføre et program med aktive nakkeøvelser som er utarbeidet av en lege, fysioterapeut eller kiropraktor. I noen tilfeller vil det være behov for å supplere med smertestillende medisin. Dette vil typisk være paracetamol eller såkalte NSAID-preparater i kortere perioder. Dessuten kan pasienten ha nytte og lindring av behandlinger hos fysioterapeut eller kiropraktor med såkalte "myke teknikker". Det foreligger imidlertid ikke vitenskapelige undersøkelser som viser en sikker varig effekt av "alminnelig fysioterapi" og "alminnelig kiropraktorbehandling" på pasienter med whiplash. Man anbefaler fra ''Quebec Task Force" at pasienter med varige problemer henvises til såkalte traumeteams. Disse teams vil ha en mer tverrfaglig struktur.

Hvilken medisin kan anvendes?

Paracetamol og giktmidler av NSAId typen kan gis i kortere perioder mot nakkesmerter og hodepine. Man bør først rådføre seg med egen lege.

Skrevet av Satya Pal Sharma, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler