Multippel sklerose
Hva er multippel sklerose?
Multippel sklerose er en kronisk sykdom som rammer ca 100 nordmenn hvert år. Man regner med at det finnes ca 3000 pasienter med sykdommen i Norge i dag.
Sykdommen rammer kvinner litt oftere enn menn, og den bryter som oftest ut i 20 til 40 års alderen. Den har en spesiell geografisk utbredelse, og finnes hyppigere i tempererte soner enn i subtropiske og tropiske områder.
Sykdommen er typisk preget av gjentatte angrep fra ulike deler av nervesystemet. Symptomene er spredt i tid og sted. Da de kommer fra forskjellige steder i nervesystemet, kan de enkelte angrepene ha vidt forskjellige symptomer
Sykdommen rammer isolasjonen rundt nervene (myelinet). Dermed nedsettes nervenes funksjon.
Hva skyldes multippel sklerose?
Man kjenner ikke årsaken til multippel sklerose. En egentlig arvegang er ikke kjent, men forekomsten er høyere hos familiemedlemmer til MS-pasienter enn i resten av befolkningen og hyppigere hos personer med bestemte vevstyper.
Man mener derfor at årsaken sannsynligvis skyldes et sammenfall av flere faktorer - en arvelig faktor kombinert med en miljøfaktor (for eksempel et virus) som sammen med en faktor i immunsystemet utløser sykdommen.
Hva er symptomene på multippel sklerose?
Hyppigst ses angrep som utvikles i løpet av dager eller uker. Heretter går de over, men kan etterlate pasienten med et større eller mindre handikap. Det vil deretter gå en kortere eller lengre periode før det kan komme et nytt angrep, ofte fra et annet sted i nervesystemet.
Det hyppigst forekommende begynnelsessymptomet er synsnervebetennelse, som viser seg ved synsnedsettelse og smerter bak øyet. Etter noen uker bedres synet og kan normaliseres, men en varig svekkelse av synet (ofte det sentrale synet) kan også forekomme. Andre symptomer kan være lammelser, følelsesforstyrrelser og vannlatingsproblemer. Da alle deler av nervesystemet kan angripes kan imidlertid symptomene være meget forskjellige.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Samtalen med pasienten vil ofte avsløre flere episoder med symptomer som er gått helt eller delvis over etter noe tid.
Sykehistorien gjør diagnosen sannsynlig, men den bør underbygges av ytterligere undersøkelser.
Ved den klinisk-neurologiske undersøkelsen av den enkelte pasient er det mulig å bekrefte en eventuell mistanke om multippel sklerose, men diagnosen kan kun stilles ved supplering med ytterligere undersøkelser.
De viktigste av disse er:
- Magnet resonans skanning (MR-scanning) av hjerne og / eller ryggsøyle, som vil avsløre karakteristisk beliggende arrvev.
- Man kan i tillegg undersøke nervenes funksjon (ledningshastighet) ved hjelp av såkalte neurofysiologiske undersøkelser. Disse vil kunne avsløre nedsatt nerveledningshastighet.
- Dessuten vil en ryggmargsundersøkelse kunne avsløre om det er karakteristiske antistoffer til stede.
For å kunne stille diagnosen er man nødt til å sammenholde sykehistorie, den kliniske undersøkelsen av pasienten og de forskjellige supplerende undersøkelser.
Hvordan behandles multippel sklerose?
Man kan dessverre ikke på det nåværende tidspunkt helbrede sykdommen. Man kan korte ned på varigheten (og muligvis også størrelsen) av de enkelte angrepene ved hjelp av:
- Binyrebarkbehandling (kortison), som enten kan gis som tabletter eller som innsprøytninger.
- I tillegg har man i de siste årene behandlet spesielle undergrupper av multippel sklerose med interferon. Interferonbehandlingen er meget lovende når det gjelder å nedsette både antallet av nye angrep og omfanget av dem. Interferonbehandlingen gis som innsprøytninger enten i en muskel eller inn under huden.
- Dessuten er det svært viktig med fysioterapi i forbindelse med de enkelte angrep for å kunne trene opp igjen tapte funksjoner.
Kan man ved starten av sykdommen forutsi forløpet?
Nei - forløpet er meget varierende. Generelt kan man si at vanlige antagelser pleier å være for pessimistiske.
Vanligvis kan man først etter 5 - 10 års sykdom tillate seg å uttale seg om prognosen for den enkelte pasient.
Skrevet av Bernt A Engelsen, professor dr. med. Oppdatert i 2016.