Slitasjegikt

Hva er slitasjegikt?

Slitasjegikt er en leddsykdom som rammer nesten alle med alderen. Det starter med at brusken i leddet begynner å bli tynn og ujevn. Til slutt forsvinner den helt. Samtidig blir leddkapselen tykkere og det dannes mer leddvæske som gjør leddet tykkere.

Slitasjegikt kan ramme alle ledd. Mest utsatt er likevel leddene i ryggsøylen, hånden og foten. De store hofte- og kneleddene er dessuten mer utsatt enn andre ledd i kroppen.

Hvordan kan man merke at man har slitasjegikt?

Hvem er særlig utsatt?

Slitasjegikt er ikke arvelig, men vi vet :

Hvordan behandler man slitasjegikt?

I lettere tilfeller kan medisin ta smertene, men når det ikke lenger hjelper må du snakke med legen din om muligheten for en operasjon.

Med stigende levealder og med stadig bedre operasjonsteknikker er det i dag et stort press på sykehusene for å få innsatt nye hofte- og kneledd. De fleste ønsker en operasjon når hverdagen er preget av smerter. Slitasjegikt i hofter og knær gir mange problemer i hverdagen. Man kan kanskje ikke passe jobben sin, man kan ikke få sin daglige mosjon og man må oppgi fritidsinteresser. Hos noen er smertene tilstede døgnet rundt.

Enten det dreier seg om hofte- eller kneledd, settes det inn et kunstig ledd under operasjonen. Etter rundt 2 uker på sykehuset følger en opptreningsperiode hvor du skal gjenvinne muskelstyrken din og lære å leve med det nye leddet. Man regner med at kunstige ledd kan fungere i opp til 20 år.

Hvordan stilles diagnosen slitasjegikt?

En røntgenundersøkelse vil kunne avsløre om du har slitasjegikt. Ofte er det imidlertid ingen sammenheng mellom hvor mye vondt du har og hvor synlig slitasjegikten er på røntgenbildet. Det er smertene og bevegelsesproblemene som er avgjørende.

Hvordan er prognosen?

Tross store fremskritt med et stigende antall muligheter for innsettelse av kunstige ledd, er det dessverre stadig mange mennesker som må leve med slitasjegikt. Du bør imidlertid huske å ta kontakt med legen din innimellom, slik at du hele tiden kan få tilbudt den beste behandlingen.

Skrevet av Satya Pal Sharma, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Oppdatert i 2016.


Relevante artikler