Amming i kunsten
MALIN TVEDT PETTERSON
Tidlige funn
 Isis ammer Horus |
 Gaia (Moder Jord)
|
I de fleste kulturer og religioner gjennom tidene, er det få motiver som har gått igjen så ofte som bildet av mor og barn. Fra de tidligste funn vi kjenner har man sett morsfigurer som pleier sine barn. Ofte forestiller disse figurene guddommelige skikkelser av en slags moder jord-variant, her i en gresk utgave, med gudinnen Gaia (t.v), eller kjærlighets- og fruktbarhetsgudinner som Afrodite eller vår egen Frøya.
I Egypt, hvor gudene og de kongelige stod tett sammen om å regjere over folket, var kvinner tidlig like mektige som menn, og også her var kvinner i morsrollen et yndet tema i kunsten. Oftest var det nettopp disse gudelige og kongelige som ble gjengitt i stykkene, slik som dette eksempelet av kjærlighetsgudinnen Isis, som ammer sin sønn Horus (t.h). Men motivet ble også brukt som dekor på forskjellige bruksgjenstander som f.eks. denne flasken (under t.v.).
Kvinnene i oldtidens Egypt innså tidlig at næringen barnet fikk fra mors bryst var viktig. Det var ikke uvanlig at en kvinne ammet til barnet var vel tre år gammelt. Kanskje var årsaken delvis at dette hadde en slags preventiv virkning, men med tanke på at disse kvinnene allerede hadde funnet opp et pessar, var det trolig barnets ve og vel som var hovedårsaken.
Renessansen
 Jan Gossaert (1478-1532): "Madonna med barn" (Utsnitt)
|
 Jean Fouquet (1420-1481): "Madonna med barn, omringet av engler"
|
I løpet av siste halvdel av 1400-tallet gjenoppdaget en rekke kunstnere motiver fra antikken som lenge hadde vært borte fra kunsten. Lenge hadde alt som minnet om nakenhet og kropp vært forbundet med synd og skam. Nå skulle kvinnen og kvinnekroppen atter pryde lerretene i Europa. De religiøse motivene var heller ikke glemt, og i denne perioden var man ikke særlig til kunstner om man ikke laget ihvertfall en versjon av Madonna med barnet. På mange av disse bildene har Jesusbarnet en svært voksen og erfaren mine, noe som trolig var gjort med hensikt av kunstneren.
Det gikk ikke lange tiden før kunstnerne tilstrebet å lage en varmere og ømmere stemning i bildene. Jesusbarnet skulle bli mer menneskelig, og det dukket opp elementer i bildene som man aldri hadde sett før. Jan Gossaert (van Mabuse) fremstilte barnet i søken etter nærhet, klamrende rundt morens hals (over t.h.), mens Masaccio malte den lille Jesus med tommelen trøstende i munnen (midten t.h.). Jomfruens byste spilte en vesentlig rolle i disse bildene, og selv om ikke alle våget å vise et blottet bryst på selve Jomfru Maria, ble poenget fremhevet av at spebarnet stadig strakte seg mot det ene brystet hennes. Hans Memling, Jean Fouquet og Leonardo da Vinci derimot, lot hemningene fare og malte Madonna med brystet ute, til stor glede for den lille gutten i fanget.
|
Interessen for motivet mor og barn har nok alltid vært der, selv om det nok hadde sitt høydepunkt i renessansen. Nå og da gjennom tidene har temaet igjen dukket opp. Slik som Renoirs bilde av sin kone i hagen, ammende på deres felles sønn. Senere laget han en vakker skulptur av samme motiv, med en overaskende detaljrikdom som tyder på at han har studert sin hustru godt mens hun ammet. Faktisk har enkelte nybakte mødre sagt at de har lært seg et triks og to ved å studere dette kunstverket.
De siste hundre år har motivet vært lite brukt. Kanskje har det sammenheng med at antall kvinner som ammer sine barn lenge gikk drastisk ned. Mange generasjoner kvinner har knapt visst hvordan de skal amme, så kunstnerne har kanskje glemt dem? La oss håpe at alle dere ammende kvinner kan inspirere dagens kreative, så kanskje får vi renessansen tilbake?