Antidepressiva, graviditet og amming
Når en kvinne utvikler en alvorlig behandlingstrengende depresjon eller angstlidelse under graviditeten eller i ammeperioden kommer hun ofte i et vanskelig dilemma. Skal hun velge å bruke antidepressive medikamenter som ofte er
svært effektive mot disse tilstandene og bli symptomfri, eller skal hun avstå og heller tenke på barnets sikkerhet?
Mange kvinner som bruker antidepressiver som beskyttelse mot tilbakefall av depresjoner eller angstlidelser opplever de samme vanskelige valgene når de går en ny graviditet i møte. Valget er ikke lett. På den ene siden vil de fleste kvinner rent instinktivt unngå alle potensielt skadelige stoffer og medikamenter under graviditeten og i ammeperioden. På den andre siden vet vi at en alvorlig depresjon eller angstlidelse hos mor også kan ha store konsekvenser både for barnet, resten av familien og moren.
En ubehandlet depresjon eller angstlidelse øker stressnivået hos moren, noe som igjen øker faren for lav fødselsvekt, dårligere fødselsforberedelser og for tidlig fødsel. I tillegg vet vi at faren for misbruk av beroligende stoffer og alkohol samt selvmord øker hvis en depresjon ikke blir behandlet.
Tanken med denne artikkelen er å få frem de opplysningene man sitter inne med i dag slik at valget i større grad kan baseres på kunnskap og erfaring, og mindre på myter og følelser.
Hvilke alternativer har man?
I utgangspunktet vil man først vurdere andre behandlingsmetoder enn medikamenter ved angstlidelser og depresjoner.
Kognitiv terapi har vist seg effektiv både ved angstlidelser og depresjoner.
Lysbehandling kan være et godt behandlingsalternativ for deprimerte kvinner som har hatt vinterdepresjoner, og i noen tilfeller også utenom mørketiden.
ECT (el-terapi) er den mest effektive behandlingen vi har mot depresjoner, og utgjør ingen fare for fosteret helt frem til siste del av graviditeten. Noen kvinner med depresjon kan også ha god effekt av søvnrestriksjon og lysbehandling sammen.
Når graviditet nettopp har blitt oppdaget eller man ønsker en ny graviditet:
Med svært få unntak er det ufarlig å bruke et legemiddel tidlig i graviditeten før man oppdager at man har blitt gravid
(seks til sju uker etter siste menstruasjon).
Bruk av medikamenter under svangerskapet
Trisykliske antidepressiver har vært i bruk i nesten 50 år, og svært mange kvinner har brukt disse preparatene under graviditeten. I tillegg har man nøye fulgt over tusen kvinner som har brukt disse midlene i første trimester uten at det har kommet rapporter om misdannelser på fosteret.
Fontex (fluoxetin) er det SSRI-preparatet som er best studert i forhold til bruk under graviditeten. Mer enn tusen kvinner er fulgt opp i systematiske studier, og mange flere har brukt stoffet under graviditeten, uten at det har kommet rapporter om noen overhyppighet av alvorlige misdannelser. I forhold til den dokumentasjonen vi har, er nok fluoxetin det midlet det er tryggest å bruke, men det finnes ikke data som viser at det er noen forskjell på SSRI-preparatene når det gjelder fare for fosterskader.
Effekter på barnet rett etter fødselen
I noen rapporter har det blitt hevdet at barn født av mødre som har brukt antidepressiver er mer irritable, lettskremte, har dårligere sugeevne og dårligere muskelspenning. Dette har vært rapportert i opp til
fire til fem prosent hos barn født av mødre som har brukt antidepressiver. Symptomene forsvinner i regelen i løpet av en til to uker. Det er imidlertid grunn til å anta at forekomsten av slike symptomer hos barn av mødre som ikke har brukt medikamenter er omtrent den samme. For å være på den sikre siden anbefales det at man bruker minste effektive dose av et medikament når tiden for fødselen nærmer seg. Dette er bedre enn å trappe helt ned på medikamentet, fordi
det tar ganske lang tid, og fordi moren da vil være mer ubeskyttet ved fødselen. Fødselsdepresjoner kan være vanskelige å oppdage den første tiden etter fødselen, men kan ha store konsekvenser for både mor og barn.
Effekt på barnet senere
Man har fulgt opp barn av mødre som har brukt fluoxetin eller trisykliske antidepressiver i graviditeten helt opp i sju-årsalder uten å finne tegn til skadelige effekter på intelligens, språk eller annen atferd.
Antidepressiver og amming
Kvinner med depresjoner eller angsttilstander bør også oppmuntres til å amme. Morsmelken inneholder stoffer som bedrer barnets fordøyelse og opptak av næringsstoffer og melken gir også bedre beskyttelse mot allergier og infeksjoner.
Ammingen gir også nærhet og samspill mellom mor og barn som styrker båndene dem imellom. Ammende kvinner som anbefales å bruke et antidepressivt middel føler ofte at de stilles overfor et vanskelig valg.
Ved bruk av trisykliske antidepressiver vet vi at konsentrasjonen av medikament hos barnet ligger på mellom ett og fem prosent av konsentrasjonen hos moren. Barn av ammende mødre som har brukt trisykliske medikamenter under ammingen har blitt fulgt i tre til fem år etter avsluttet amming uten at man har kunnet påvise negative effekter. Det å ha en alvorlig deprimert mor er sannsynligvis langt mer risikabelt for barnet enn å bli utsatt for små mengder antidepressiver gjennom morsmelken.
Ved bruk av SSRI-preparater har man funnet at konsentrasjonen av medikament hos barnet varierer mellom to og 12 prosent
avhengig hvilket preparat men velger. Det er usikkert om disse forskjellene har noen betydning i praksis. Inoen få tilfeller har det vært rapportert kolikk, økt gråt, irritabilitet og søvnproblemer som forsvinner kort tid etter at moren har sluttet å amme, men det er fortsatt usikkert om dette kan tilskrives medikamentbruken. Fluoxetin er det SSRI-preparatet som gir høyest konsentrasjon hos barnet, og man anbefaler derfor ikke dette preparatet som førstevalg hvis man skal starte behandling under amming. Det er imidlertid så få rapporter om slike virkninger at man anbefaler kvinner som har hatt god effekt av et SSRI-preparat i graviditeten å fortsette med det samme preparatet i ammeperioden, alltid med lavest effektive dose.
I en rapport har man funnet at barn av mødre som tok Johannesurt (pericum)
under ammeperioden hadde en klart høyere forekomst av mistenkelige bivirkninger som slapphet, kolikk og tretthet enn barn av mødre som ikke brukte Johannesurt. Johannesurt anbefales derfor ikke til ammende mødre.
Hva skal man gjøre?
Kvinner vektlegger risiko-nytteverdien ved bruk av medikamenter under svangerskap og i ammeperioden svært forskjellig. De opplysninger vi sitter inne med i dag tyder imidlertid på at alvorlige depresjoner og angsttilstander hos moren utgjør en langt større trussel for barnets helse og utvikling enn bruk av antidepressiver i laveste effektive dose. Man vil også alltid vurdere andre behandlingsmuligheter som ECT, kognitiv terapi og lysbehandling.
Les mer om depresjon og antidepressiva på NettDoktor Depresjon.