ERCP
Skrevet av Odd Helge Gilja, lege, Dr. med.. Artikkelen er ikke oppdatert siden 2000.
Hva er ERCP?
ERCP (endoskopisk retrograd cholangio-pancreatografi) er en kikkhullsundersøkelse med røntgen og anvendelse av røntgen og kontrastvæske hvor man undersøker utførselsgangene som går fra leveren, galleblæren og bukspyttkjertelen til tolvfingertarmen (den første delen av tynntarmen).
Når anvendes ERCP?
ERCP anvendes bl.a. til å avsløre uregelmessigheter i utførselsgangene fra leveren, galleblæren og bukspyttkjertelen til tolvfingertarmen.
- Undersøkelsen kan brukes til å avsløre, og i visse tilfeller fjerne, gallestein som har satt seg fast i gallegangene.
- Det er videre mulig å avsløre kreft, betennelse og skrumplever.
Hvordan foretas ERCP?
Før den egentlige undersøkelsen faster man. Man må hverken spise eller drikke (heller ikke vann). Dessuten vil man få beroligende medisin for å slappe av. Kanskje vil man få sprøytet lokalbedøvende middel ned i halsen for at endoskopet, som er et bøyelig kikkertrør, ikke skal irritere i halsen.
- Heretter føres endoskopet ned gjennom svelget til magesekken. I denne forbindelse blir man bedt om å forsøke å svelge, slik at passasjen for endoskopet blir lettere.
- Så føres endoskopet videre fra magesekken til tolvfingertarmen, som er den første delen av tynntarmen.
- Når endoskopet er i tolvfingertarmen føres et lite tynt rør fra endoskopet videre inn i et lite hull i tolvfingertarmens vegg. Hullet fører inn til utførselsgangene fra lever, galleblære og bukspyttkjertel.
- Kontrastvæsken sprøytes gjennom det tynne røret, mens det tas røntgenbilder av området.
- Etter røntgenbildene er tatt vil endoskopet langsomt bli fjernet.
- Du kan ha litt vondt i halsen etter undersøkelsen. Man kan også få fornemmelsen av sure oppstøt.
- Etter undersøkelsen skal du vente en stund før du igjen spiser eller drikker.
Er ERCP farlig?
Det er en liten risiko for at man kan være allergisk overfor innholdsstoffene i kontrastmiddelet. Derfor er det viktig at man forteller om man tidligere har reagert allergisk overfor kontrastvæske.
Ved graviditet bør man være oppmerksom på om kontrastmiddelet kan skade barnet.
Endelig bør man være særlig oppmerksom ved alvorlige lever-, hjerte- eller nyresykdommer. I disse tilfellene vurderes det av en spesialist om det kan være noen risiko ved undersøkelsen.
Risikoen for skadevirkninger etter røntgenbilder er veldig liten. Moderne røntgenapparatur er designet til å ta bilder av veldig høy kvalitet, men med bruk av veldig lave stråledoser.
Etter et opplegg av Carl
J. Brandt, lege