Sykdommer på reise

Syk i ferien?

• Betennelse			• Bihulebetennelse
En betennelse er kroppens reaksjon overfor infeksjon, irritasjon eller skader. Symptomer er varm, rød og øm hud. Hevelse kan være fremtredende.			En betennelse i slimhinnene i de luftfylte rommene i ansiktsknoklen,e som står i forbindelse med nesen. Bihulene i pannen og overkjeven er mest utsatt for betennelse.
Klikk her for mer informasjon om betennelse.			Klikk her for mer informasjon.

• Borreliose

• Denguefeber

Borreliose er en infeksjonssykdom som oppstår etter et flåttbitt. Sykdommen har et meget broket sykdomsbilde som kan omfatte symptomer i hud, hjerte, ledd og nervesystem. Tilstanden kalles også lymes sykdom. Symptomene minner om influensa. Høysesongen for flått er, i Norge, månedene juni-september.

Sykdommen overføres av spesielle myggarter som finnes i hele tropesonen. Sykdomsbildet ligner influensa og starter akutt med høy feber, hodepine, frostanfall og muskel- og leddsmerter. Kløende utslett er også observert.

Klikk her for mer informasjon om borreliose.

• Difteri			• Dykkersyke
Difteri er en akutt infeksjonssykdom forårsaket av difteribakterien. Symptomer er gråaktig hinne i svelget, feber, oppsvulmede lymfekjertler og dårlig allmenntilstand.			En dykker vil akkumulere nitrogengass i blodet, og vil ved normal oppstigning puste dette ut. Ved for rask oppstigning blir ikke nitrogengassen luftet ut, men danner heller bobler i blodet. Disse boblene kan stenge blodgjennomstrømmingen til viktige organer, og dermed føre til tap av liv.
Klikk her for mer informasjon om difteri.			Klikk her for mer informasjon om dykkersyke.

• Feberkramper hos barn			Forstoppelse
Uansett årsak til feber kan barn få feber- kramper. Slike tilstander virker ofte dramatisk, men er sjelden farlige. Hvis krampene varer mer en fem minutter, kan det være nødvendig å gi krampestillende medikamenter.			Ved akutt forstoppelse gjelder det å få satt i gang systemet. Til hjelp finnes utallige kjerringråd. Ved kroniske plager bør kostholdet justeres.
Klikk her for mer informasjon om feberkrampe.			Klikk her for mer informasjon om forstoppelse.

• Gulfeber			• Hepatitt
Gulfeber er en alvorlig virusinfeksjon som overføres via mygg i tropiske områder. I milde tilfeller minner symptomene om influensa, men i alvorlige tilfeller gir sykdommen høy feber og man risikerer å få en rekke følgetilstander som indre blødninger, nyresvikt og hjernebetennelse.			Hepatitt (hepar = lever) er leverbetennelse. Viktigste årsaker er virusinfeksjoner og forgiftninger.
Klikk her for mer informasjon om gulfeber .			Klikk her for mer informasjon om hepatitt.

• Heteslag

• HIV-infeksjon

Plutselig tap av bevissthet p.g.a. sviktende varmeregulering (nedsatt varmetap gjennom huden, økt varmeproduksjon i kroppen). Tilstanden kan være dødelig.

HIV (Human Immunodeficiency Virus, menneskelig immunsvikt-virus) er viruset som er årsak til AIDS.

Klikk her for mer informasjon om heteslag.

Klikk her for mer informasjon om HIV/AIDS.

• Hjernehinnebetennelse			• Høydesyke
Hjernehinnebetennelse (meningitt) er en betennelse i hinnene omkring hjernen og ryggmargen. Den skyldes smittestoffer som går til hjernen via blodet el. ved spredning fra mellomøre, bihuler eller ved åpne skallebrudd. Symptomene er feber, hodepine, utslett, nakke-/ryggstivhet og bevissthetsforandringer.			Høydesyke kalles også for AMS, Acute Mountain Sickness. AMS er betegnelsen på de fysiologiske og symptomatiske reaksjoner som kan opptre i områder med lavt oksygentrykk.
Klikk her for mer informasjon om meningitt.			Klikk her for mer informasjon om høydesyke .

• Insekt- og dyrebitt

Japansk hjernehinnebetennelse

Behandles som vanlig sår. Ta kontakt med lege ved allergisk reaksjon og vedvarende rødhet rundt bittstedet.

Sjelden, men farlig hjernehinnebetennelse som overføres med stikkmygg. Sykdommen eksisterer i en rekke land i Sørøst-Asia (fra India og sørover), og opptrer ofte på ”landsbygda”. Er sesongbetont (fra april til oktober).

Klikk her for mer informasjon om insektsbitt.

Klikk her for mer informasjon om dette.

Neste side!

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 02.04.2007