Beintetthetsmåling ved beinskjørhet

Skrevet av Jarle Rørvik, spesialist i radiologi.

Hva er beintetthetsmåling?

Beintetthetsmåling er en spesiell røntgenundersøkelse, hvor man måler kalkinnholdet i bena, mest vanlig i korsryggen og i hoften. Undersøkelsen kalles også DXA-scanning, QDR-scanning eller BMD-måling.

Hva er forskjellen på en beintetthetsmåling og et røntgenbilde?

Med en beintetthetsmåling måles det hvor mye kalk det er i bena målt i g/cm2. Den samme informasjonen kan man ikke få fra et vanlig røntgenbilde. Et røntgenbilde kan godt gi mistanke om at bena har et lavt kalkinnhold, men det er forbundet med veldig stor usikkerhet. Pasienter med beinskjørhet kan ha helt normale røntgenbilder. Til gjengjeld er røntgen langt sikrere til å avgjøre om det er - eller har vært - benbrudd, for eksempel sammenfald i ryggvirvlene.

Hva kan resultatet brukes til?

Beintetthetsmåling vurderes av en lege, som kan bruke resultatet til at avgjøre om man har benskjørhet eller ikke. Undersøkelsen sier også noe om risikoen for å pådra seg benbrudd innen for de nærmeste årene.

En tommelfingerregel er, at om man har et beinmineralinnhold (eller benmineraltetthet, forkortet BMD), som ligger under det forventede for alder og kjønn, er risikoen for å pådra seg et benbrudd 2-3 ganger så høyt som hos ens jevnaldrende. Hvis man er i behandling med medisin, kan man i noen tilfeller få gjentatt målingen etter to år, for å få frem effekten av behandlingen.

Hvordan foregår beinscanning?

Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av utstyret og hvilke områder av kroppen som skal måles. Skal undersøkelsen brukes til å avgjøre om man har benskjørhet, bør man måle korsrygg og hofte. Man bør ikke bare måle underarmen, da kalkinnholdet i armen ikke er et godt nok mål for kalkinnholdet i resten av kroppen. Undersøkelsen kan gjennomføres påkledd, om man ikke har klær på som inneholder metallknapper eller glidelås.

Vær oppmerksom på at isotopundersøkelser av skjelettet også noen ganger kalles en beinscanning. Det er en helt annen type undersøkelse, hvor det gis et radioaktivt kontraststoff i en blodåre. Isotopundersøkelser av skjelettet kan ikke brukes til å avsløre benskjørhet, men brukes typisk når man vil undersøke om det er steder i skjelettet med høy benomsetning. Det har betydning ved sjeldne bensykdommer, kreftsykdommer, benbetennelse og andre.

De blå områdene viser hva benmengden normalt er for kvinner av forskjellig alder. Som det ses er benmengden lavere hos eldre. Resultatet for den undersøkte 70-årige kvinnen er vist med et kryss i figuren. 95% av befolkningen ligger innenfor de blå områdene. Ligger man i det mørkeblå området er benmassen over gjennomsnittet for alderen, mens det lyseblå området er under gjennomsnittet for alderen.

Kurven for menn har et lignende forløp, men ligger høyere.

Etter et opplegg av Bo Abrahamsen, lege, Phd og Leif Mosekilde, overlege, professor dr.med. Skrevet i 2000.


Relevante artikler