Forhøyet kolesterolinnhold i blodet (hyperkolesterolemi)

Hva er forhøyet kolesterolinnhold i blodet?

Forhøyet kolesterolinnhold i blodet er ikke i seg selv en sykdom, men kan medvirke til utvikling av åreforkalkning. Det er særlig innholdet av det "skadelige" LDL-kolesterolet i blodet som har betydning for dannelsen av åreforkalkning, mens det "gode" HDL-kolesterolet har en beskyttende virkning. Det er derfor forholdet mellom LDL-kolesterol og HDL-kolesterol som har betydning for dannelsen av åreforkalkning. LDL-kolesterol kan senkes ved diett og/eller medisin. HDL-kolesterol kan heves ved mosjon og kostendringer.

Hva er kolesterol?

Kolesterol er et av kroppens fettstoffer (lipider). Kolesterol og et annet fettstoff kalt triglycerid er viktige byggesteiner for våre celler og for dannelsen av en del hormoner, samt i energiomsetningen. Kolesterolinnholdet i blodet er avhengig av hva man spiser, samt av kroppens egen produksjon av kolesterol i leveren. Kolesterol transporteres rundt i kroppen bundet til forskjellige proteiner.

Hva er "kolesterolverdien"?

Når kolesterolinnholdet måles i en blodprøve, er det mengden av alle kolesterolformene som bestemmes. Kolesterolnivået i blodet stiger med alderen slik at mer enn 50% av befolkningen over 45 år har en kolesterolverdi over 5,5 mmol/L, og mindre enn 10% har en kolesterolverdi under 4,5 mmol/L. Kvinner har et høyere HDL-kolesterolnivå enn menn.

Hvor mye er "for mye"? Følgende definisjoner brukes mye:

• Kolesterolinnhold i blodet mindre en 5,0 mmol/L: Ideelt
• Mellom 5,0-6,4 mmol/L: Lett forhøyet kolesterolnivå
• Mellom 6,5-7,9 mmol/L: Moderat forhøyet kolesterolnivå
• Over 7,9 mmol/l: Uttalt forhøyet kolesterolnivå

Hvorfor får man forhøyet kolesterol?

Både arv og miljø har betydning for kolesterolnivået. Vi kjenner i dag flere arvelige tilstander som gir kraftig forhøyet LDL-kolesterol. En mindre del av befolkningen har den arvelige formen for forhøyet kolesterol som kaldes familiær hyperkolesterolemi (FH). Kolesterolnivået i de nordeuropeiske landene er høyere enn man finner i Sydeuropa og mye høyere enn i Asia. Vi vet at kosten har betydning, men det er ingen tvil om at genene også spiller inn. Forhøyet kolesterol ses også i forbindelse med andre sykdommer, f.eks.nedsatt stoffskifte, nyresykdommer, sukkersyke og ved alkoholmisbruk.

Hvordan merkes forhøyet kolesterol?

Man kan ikke merke et høyt kolesterolnivå, men man kan merke de følgevirkningene som kan komme i form av åreforkalkning og derav følgende hjertekarsykdommer.

Symptomene kan være trykkende, knugende smerter bak brystbenet, evt. ut i armene eller opp i halsen i forbindelse med fysisk anstrengelse og kulde (hjertekrampe - angina pectoris).

Hvis symptomene blir kraftigere og også kommer i hvile, kan det være tegn på et hjerteinfarkt (som vanligvis skyldes en blodpropp i hjertets kranspulsåre).

Av andre symptomer på langtkommen åreforkalkning kan nevnes smerter i leggmuskulaturen ved gange (kklaudikatio), svimmelhet og synssvekkelse.

Hva skjer når det er for mye kolesterol i blodet?

Selve åreforkalkningsprosessen starter allerede i ungdomsårene og tidlig voksenalder, og kan sammenlignes med kalkavleiringer i et vannrør. Etter hvert blir hullet mindre og mindre, overflaten blir uregelmessig, blodet kan ikke lengere passere fritt, og det kan dannes en blodpropp som tetter hele blodåren. Når blodforsyningen til vevet i et organ stanser opp, dør vevet. Dvs. hvis blodproppen f.eks. sitter i hjertets kranspulsåre, dør noe av hjertemuskulaturen som skulle fått blod fra denne åren. i stedet for muskelcellene kommer det arrvev, og hjertet vil for ettertiden være svakere.

Hva kan jeg selv gjøre?

Det er viktig å forstå at forhøyet kolesterol kun er én av mange risikofaktorer for dannelse av åreforkalkning. Kolesterolverdien er ikke så viktig hvis man ikke har de andre risikofaktorene. De tiltak man selv kan gjennomføre, bør derfor være rettet både mot forhøyet kolesterol og mot andre risikofaktorer for hjertekarsykdom:

• Unngå røyking. En nylig gjennomført dansk undersøkelse har vist at middelaldrende kvinner og menn som røyker, har en henholdsvis 2,2 og 1,4 ganger øket risiko for å få et hjerteinfarkt. Risikoen faller fra man slutter å røyke, og er som hos ikkerøykere etter 5 år.
• En annen vesentlig faktor er kosten - her kan anbefales en middelhavskost bestående av mye brød, kornprodukter, frukt, grønnsaker, moderate mengder olivenolje, fisk, fjærkre, magre meieriprodukter og lite rødt kjøtt.
• Mosjon, selv i mindre mengde (1,5 km spasertur daglig), kan nedsette forekomsten av hjertekarsykdom. Moderat alkoholforbruk (rødvin) minsker LDL-kolesterolets skadelige virkning og øker HDL-kolesterol. Hard fysisk trening øker blodets evne til å løse opp blodpropper. Det er viktig å unngå overvekt, spesielt overvekt hvor fettet sitter rundt magen.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Kolesterolverdien stiger under graviditet og faller markant i forbindelse med hjerteinfarkt og annen alvorlig sykdom.

• Etter 10 timers faste (kun vann kan inntas) tas en blodprøve til bestemmelse av Kolesterol, LDL- kolesterol, HDL-kolesterol og triglycerid nivået i blodet.
• Ved å ta et elektrokardiogram (EKG), lytte på hjertet og over de store blodkarene og kjenne etter puls, kan legen få et grovt skjønn over forekomsten av åreforkalkning.
• Hvis legen finner kolesterolavleiringer på sener (akillessenen, håndryggen) eller i huden omkring øynene, eller hvis det fremgår av sykehistorien at det er forhøyet kolesterol i flere generasjoner, eller hos barn og unge, eller tilfeller av hjertekarsykdom hos unge familiemedlemmer, bør man tenke på den arvelige formen for forhøyet kolesterol.

Hvordan behandles for høyt kolesterol?

Høyt kolesterolbehandles i første omgang med kolesterolsenkende kost.
Medisinsk behandling kan komme på tale hvis det forekommer åreforkalkning, eller hvis kolesterolverdien etter diettbehandling fortsatt er svært forhøyet, samtidig med andre risikofaktorer.

• Førstevalgspreparatet er statiner, som hemmer egenproduksjonen av LDL-kolesterol og fjerner LDL- kolesterol fra blodbanen.
• Andre preparater (anionbyttere og fibrater) binder kolesterolet i tarmen.

Etter et opplegg av Annabirthe Bo Hansen, spesialist og PhD. Oppdatert i 2016.