Melatonin

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.

Hva er melatonin?

Melatonin er et hormon som utskilles fra epifysen (corpus pineale), en liten hjernestruktur dypt inni hjernen. Melatonin er 'mørkets hormon', det vil si at utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer.

Melatonin-nivåene når et maksimum hos de fleste i fire-tiden om natten. På dagtid er det så lave nivåer at det er vanskelig med nåværende måleinstrumenter å detektere melatonin. Produksjonen av melatonin er relatert til alder. Jo eldre man er, jo lavere er produksjonen. Produksjonen av melatonin begynner å falle alt i puberteten.

Melatonin har fått mye omtale i aviser og blader de siste årene, og det er blitt lansert som et middel som kurerer alt fra søvnproblemer til kreft og aldring. I USA og enkelte andre land er preparatet i salg i vanlige dagligvarebutikker, som et kosttillegg. Flere nordmenn har kjøpt med seg melatonin i forbindelse med utenlandsopphold. I Norge er imidlertid preparatet reseptbelagt, og må søkes til hver enkelt pasient på et spesielt registreringsfritaksskjema.

Jeg vil her kun omtale melatonins effekter på søvn og døgnrytme. 


Hvordan virker melatonin?

Melatonins effekter er under utforskning, og foreløpig er det usikkert hvilken betydning hormonet har med hensyn til sykdom og helse.

Det vi vet er at melatonin påvirker nucleus suprachiasmaticus, kjernen som styrer døgnrytmen vår. Det betyr at melatonin kan være et effektivt behandlingsalternativ til lysbehandling ved døgnrytmelidelser. Effekten av melatonin på døgnrytmen er 12 timer faseforskjøvet i forhold til lys. Det betyr at når lys anbefales etter oppvåkning (som ved forsinket søvnfasesyndrom), anbefales melatonin om kvelden.

Det er omdiskutert om melatonin er en like sterk døgnrytmeregulator som lys. Det er få undersøkelser hvor behandling med melatonin og lys sammenliknes. En undersøkelse blant nattarbeidere har vist at lysbehandling har sterkere og bedre effekt enn melatonin til å justere døgnrytmen. Søvnkvalitet og kognitive funksjoner ble også bedre av lysbehandling enn av melatonin. Det trengs imidlertid langt flere undersøkelser for å avgjøre forholdet mellom lys og melatonin i behandling av døgnrytmelidelser.

Noen foretrekker melatonin fordi det er lettere å administrere, mens andre er redd for mulige langtidsbivirkninger av hormonet. Man kan også kombinere lys og melatonin i behandlingen av døgnrytmelidelser.


Har melatonin effekter på søvn?

Melatonin har som nevnt effekt på døgnrytmen. Hormonet har også blitt lansert som et mulig sovemiddel. Det er langt fra avklart om melatonin har en slik effekt. Det er vanskelig å skille effektene på døgnrytmen fra mulige direkte effekter på søvn. Det betyr at selv om melatonin gir noe kortere innsovningstid, kan det skyldes effekter på døgnrytmen, og ikke på innsovningsmekanismer.

De fleste data i dag tyder på at melatonin neppe vil få en stor betydning i behandlingen av søvnvansker, men den videre forskning vil gi svarene på det.


Er det farlig å ta melatonin?

Det er få undersøkelser på bivirkninger, sikkerhet og langtidseffekter. Dette gjør at mange leger er restriktive i sin forskrivning av melatonin.

Selv om de fleste som tar melatonin ikke får bivirkninger, er det rapportert tilfeller av depresjon og mulige effekter på fruktbarhet. Melatonin frarådes ved graviditet.

Fordi melatonin regnes som et naturprodukt i blant annet USA, har ikke preparatet vært gjennom den vanlige testingen på dyr og mennesker som andre legemidler.

Ved hvilke plager kan melatonin være nyttig?

Melatonin har en rimelig god dokumentasjon ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jetlag, nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom . Framtidig forskning vil vise om melatonin også vil ha effekt ved andre søvnlidelser.


Relevante artikler